Etter at dette bildet ble tatt, har René Svendsen fått ny utsikt. 4. august startet han som nyhetsredaktør i Nettavisen. Geir A. Carlsson / Fredriksstad Blad

MORGENRUTINEN:
Nettavisens ferske nyhetsredaktør mener selv at han aldri har vært en spesielt god journalist

Men som leder tror han det er lurt å være omsorgsfull, nær og pragmatisk.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

René Svendsen er nyhetsredaktør Nettavisen. Fram til sommeren var han sjefredaktør i Fredriksstad Blad.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe

– Hva har du på nattbordet?

– Har ikke nattbord, men lytter akkurat nå til Helene Uris «Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk».

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Det starter (dessverre) idet jeg våkner. Leser riksaviser, sosiale medier, Fredriksstad Blad og hører NRK Nyheter i bilen på vei til Oslo.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Teknologisk miljøsensasjon gjør at Paris-målet nås likevel.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Overalt. Finner mye interessant via aktive og oppdaterte venner i sosiale medier.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Da måtte jeg gjenopplivet Jens Bjørneboe og snakket med ham om det litterære grepet som har gjort «Bestialitetens historie» til en skjellsettende leseopplevelse for så mange mennesker i flere generasjoner.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg har nok aldri vært noen spesielt god journalist. Men som leder for dyktige journalister tror jeg det er lurt å være omsorgsfull, nær og pragmatisk. Humor og kreativitet er krydder jeg liker å bruke i hverdagen.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Som ung frilanser i Fredriksstad Blad ble jeg sendt ut på en sak hørt på politiradioen. Et lite barn var låst inne i en varm bil i et kjøpesenter, og det hørtes potensielt dramatisk ut. Da jeg kom frem så jeg en politimann i ferd med å dirke opp bildøra på en bil jeg dro kjensel på. Guttungen i barnesetet på innsiden vinket blidt til meg. Bak bilen stod svigermor og så litt stresset ut. Det gikk heldigvis veldig bra, og i dag er guttungen i bilen ganske nøyaktig like gammel som jeg var den gangen.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Arbeidet mine to tidligere kollegaer Ellen og Sigurd gjorde med å fortelle om en 16 år lang konflikt om en brygge på en fritidseiendom. Da viste lokalavisen at selv små redaksjoner kan grave og bruke moderne presentasjons- og fortellerteknikker, og for journalistene var det en lærerik og inspirerende opplevelse.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Irriterer meg sjelden, men synes norske mediefolk, meg inkludert, blir for lett hårsåre når vi får kritikk.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Å være tilstrekkelig relevante for de som skal finansiere journalistikken om 10-20 år. Altså de som er voksen ungdom og unge voksne i dag.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Det var en snapvideo fra svigerdatteren min, av barnebarnet mitt som fortalte om alt det spennende han hadde gjort i den nye barnehagen den dagen. Den så jeg to ganger.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– I sommer testet jeg for første gang å la mobilen ligge i teltet under den årlige sommerferien på Koster. Da kunne jeg klare meg uten i flere timer av gangen. Det fristet til gjentakelse.

– Når logger du av for kvelden?

– Siden jeg har begynt å pendle fra Fredrikstad til Oslo, og er notorisk b-menneske, må jeg nå tvinge meg selv til å logge av cirka klokka 23.

Powered by Labrador CMS