Etter at dette bildet ble tatt, har René Svendsen fått ny utsikt. 4. august startet han som nyhetsredaktør i Nettavisen. Geir A. Carlsson / Fredriksstad Blad
MORGENRUTINEN:
Nettavisens ferske nyhetsredaktør mener selv at han aldri har vært en spesielt god journalist
Men som leder tror han det er lurt å være omsorgsfull, nær og pragmatisk.
I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.
René Svendsen er nyhetsredaktør Nettavisen. Fram til sommeren var han sjefredaktør i Fredriksstad Blad.
Her kan du lese flere Morgenrutinen.
– Kaffe eller te?
– Kaffe
– Hva har du på nattbordet?
– Har ikke nattbord, men lytter akkurat nå til Helene Uris «Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk».
– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?
– Det starter (dessverre) idet jeg våkner. Leser riksaviser, sosiale medier, Fredriksstad Blad og hører NRK Nyheter i bilen på vei til Oslo.
– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?
– Teknologisk miljøsensasjon gjør at Paris-målet nås likevel.
– Hvor leter du etter gode saker?
– Overalt. Finner mye interessant via aktive og oppdaterte venner i sosiale medier.
– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?
– Da måtte jeg gjenopplivet Jens Bjørneboe og snakket med ham om det litterære grepet som har gjort «Bestialitetens historie» til en skjellsettende leseopplevelse for så mange mennesker i flere generasjoner.
– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?
– Jeg har nok aldri vært noen spesielt god journalist. Men som leder for dyktige journalister tror jeg det er lurt å være omsorgsfull, nær og pragmatisk. Humor og kreativitet er krydder jeg liker å bruke i hverdagen.
– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?
– Som ung frilanser i Fredriksstad Blad ble jeg sendt ut på en sak hørt på politiradioen. Et lite barn var låst inne i en varm bil i et kjøpesenter, og det hørtes potensielt dramatisk ut. Da jeg kom frem så jeg en politimann i ferd med å dirke opp bildøra på en bil jeg dro kjensel på. Guttungen i barnesetet på innsiden vinket blidt til meg. Bak bilen stod svigermor og så litt stresset ut. Det gikk heldigvis veldig bra, og i dag er guttungen i bilen ganske nøyaktig like gammel som jeg var den gangen.
– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?
– Arbeidet mine to tidligere kollegaer Ellen og Sigurd gjorde med å fortelle om en 16 år lang konflikt om en brygge på en fritidseiendom. Da viste lokalavisen at selv små redaksjoner kan grave og bruke moderne presentasjons- og fortellerteknikker, og for journalistene var det en lærerik og inspirerende opplevelse.
– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?
– Irriterer meg sjelden, men synes norske mediefolk, meg inkludert, blir for lett hårsåre når vi får kritikk.
– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?
– Å være tilstrekkelig relevante for de som skal finansiere journalistikken om 10-20 år. Altså de som er voksen ungdom og unge voksne i dag.
– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?
– Det var en snapvideo fra svigerdatteren min, av barnebarnet mitt som fortalte om alt det spennende han hadde gjort i den nye barnehagen den dagen. Den så jeg to ganger.
– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?
– I sommer testet jeg for første gang å la mobilen ligge i teltet under den årlige sommerferien på Koster. Da kunne jeg klare meg uten i flere timer av gangen. Det fristet til gjentakelse.
– Når logger du av for kvelden?
– Siden jeg har begynt å pendle fra Fredrikstad til Oslo, og er notorisk b-menneske, må jeg nå tvinge meg selv til å logge av cirka klokka 23.