Robert Eik har vært innom mange av redaksjonene på Østlandet. Her er han på Vålerenga. Foto: Marius, sønnen til Robert
Robert Eik har vært innom mange av redaksjonene på Østlandet. Her er han på Vålerenga. Foto: Marius, sønnen til Robert

MORGENRUTINEN:
Robert Eik drømmer om et bilde hvor fredsavtalen mellom Nord- og Sør-Korea blir undertegnet

Én gang brøt han et fotoforbud for å ta bilde av Pavarotti som spiste usunn mat.

Publisert Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Robert Eik er en prisbelønt frilansfotograf med erfaring fra mange store mediehus på Østlandet. Han har jobbet siden 1987 i mediebransjen og mottok «Årets bilde» i 1998 for et bilde han tok for Dagbladet.

De siste årene har han levert flere prosjekter til avisen Glåmdalen. Det ene, «Sykehuset vårt!», fikk featureprisen i Amedia og Hedmark journalistpris.

– Kaffe eller te?

– Kaffe

– Hva har du på nattbordet?

– Barnebøker. Leser for sønnen min før han legger seg. Ellers mobilen. Leser alltid nyheter og får siste oppdatering på sosiale medier før jeg sovner.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Jeg har som regel ideer i hodet hele døgnet. På en måte er jeg alltid på jobb. Noterer ideer på mobilen når de dukker opp. Etter frokost og levering i barnehage, setter jeg meg ned og leser nettaviser. VG først, og deretter de andre norske riksmediene. Har selvfølgelig på nyheter på TV-en.

– Hvilket bilde skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Et bilde som vil komme på trykk en gang i fremtiden. Der fredsavtalen og gjenforeningen mellom Nord- og Sør Korea signeres.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Ikke noe spesifikk sted, men leser generelt mye nyheter og sosiale medier. Er det noe som dukker opp av interesse, så pitcher jeg det til rett medie, der jeg vet det kan passe best. Det kan være alt fra riksmedier til lokalaviser. I det siste har det blitt mye til lokalavisa Glåmdalen, som jeg har god erfaring med å jobbe sammen med, på små og store prosjekter.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å portrettere og hvorfor?

– President Donald Trump. Tenk å kunne vært en flue på veggen der en dag!

– Hva er din viktigste egenskap som fotograf, og hvordan bruker du den?

– Det å kunne fange følelser. Det lille ekstra i bildet, som får frem sakens kjerne den dagen. Jeg prøver å se for meg hva som skal til å skje. Har blitt ganske flink etter et langt liv som fotograf. Se i fremtiden, hehe.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben som fotograf?

– Har mange slike øyeblikk. Men et av de jeg aldri glemmer må være møtet med Luciano Pavarotti i Gøteborg. Ha i bakhodet at dette var en annen tid og han var veldig stor i nyhetene på den tiden. Uansett, vi valgte å gjøre det på denne måten, sier Eik, og forteller videre:

– Dagbladet var et av få medier i Norden som var invitert på en lunsj med Luciano. En kollega og jeg dro. Vi snakket på forhånd om fotoforbudet under lunsjen, så vi tok med et lite kompaktkamera som vi kunne gjemme og ta opp under lunsjen. Vi måtte levere de andre kameraene til en vakt før vi gikk inn. Det journalistiske poenget med å bryte fotoforbudet, var å ta bilder av Luciano som spiste mat, helst usunn mat. Det var store overskrifter i nyhetene den tiden, at kona hans hadde fått han på en diett. Vi ville ha et bildet av han, der han slettes ikke var på diett. Og, det stemte.

– Jeg satte meg tvers over bordet mot Luciano og kona. De var dypt nede i skålen med pommes frites under lunsjen. Må innrømme at jeg tok et par ekstra glass vin før jeg dro opp kamera og tok bildet av Luciano, uten å se i søkeren og med blits! Det ble helt stille i rommet, alle kollegene fra de største mediehusene rundt bordet hang med geipen. Alle så på meg. Så sa Luciano, etter det jeg kan huske: «Det er ikke lov å ta bilder!» Jeg svarte: «Det vet jeg, unnskyld.» Da sa han bare. «Ok, men ikke flere.» Det var flere som spurte pent om de kunne få tatt bilder, men fikk kontant nei. Etter lunsjen ble jeg overfalt av de andre. Det som var synd var at bildet, den ene eksponeringen, var uskarp. Skarpheten var på veggen bak Luciano og kona!

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Jeg har ingen spesielle reportasjer i tankene. Men, jeg må rose Fredrik Solvang, han er en utrolig flink programleder! Heier ekstra på oss gulinger!

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Irriterer meg sjelden over ting i mediene, eller hva mediene velger å publisere. Om det er såkalte klikk saker eller ikke, så har de en god begrunnelsen for å publisere saker for enhver smak.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Jeg er ikke berørt av noen spesielle utfordringer i mediebransjen. De jeg jobber med, bruker meg uansett. Generelt har vel bransjen store utfordringer, når ingen kommer til å kjøpe papir aviser lenger. Hvordan få betalt for journalistisk arbeid?

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– I det siste har det ikke vært noe som har fått meg til å stoppe opp.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Har ikke prøvd å være borte fra mobilen, er alltid pålogget, både e-post og sosiale medier.

– Når logger du av for kvelden?

– Når øyna lukker seg igjen. Når jeg såvidt kan legge vekk mobilen på nattbordet. Kommer an på om jeg må opp tidlig på jobb. Men mellom 23.00 og 01.00 er vanlig.