Stian Drake logger aldri helt av. Foto: Tom Gustavsen / Romerikes Blad
Stian Drake logger aldri helt av. Foto: Tom Gustavsen / Romerikes Blad

MORGENRUTINEN:
Da åtte kjælegriser rømte fra en gård, startet Stian Drake jakten

Han tenker nesten alltid på jobb.

Publisert Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Stian Drake er tilkallingsvikar i Romerikes Blad. Han har tidligere jobbet for Hamar Arbeiderblad og Finnmarken.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe, helt klart. Har blitt en racer på jobbens kaffemaskin og velger helst krus framfor pappkoppen.

– Hva har du på nattbordet?

– Mobilen er vel det eneste som har fast plass. Ellers finner man mye annet rart der. Gjerne en notatblokk og penn til å skrive opp ideer jeg får på rare tidspunkt, slik at de ikke glemmes.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Tenker vel alltid litt jobb. Må alltid innom RB.no før jeg går ut av senga, så blir det VG og andre riksaviser på vei ut døra. Får også med med distriktnyhetene i bilen på vei til jobb.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Løftet bøtta i Garasjen – Manglerud Star knuste Vif». Som ekte Manglerud-gutt er det ingenting som er like godt som å vinne hockeyderbyet på Oslo øst. Hadde vært ekstra gøy med NM-gull i tillegg.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Det går mye tid i sosiale medier. Lokale Facebook-grupper er fantastiske steder hvor folk ytrer seg mye mer enn det man skulle tro. Her er det gull nesten hver eneste uke. Samtidig har jeg alltid øynene åpne når jeg er ute i felten.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Det er mange gode intervjuobjekter på drømmelista, men hvis jeg måtte valgt Pierluigi Collina. Er fotballdommer i tillegg og dette er en levende legende.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg er rask til å sette meg inn i stoffet. Prøver å tenke vinkling allerede før jeg starter å skrive saken. Jeg tar også gjerne en utfordring selv om jeg i utgangspunktet ikke har peiling på hva det handler om. Samtidig er det vel ikke akkurat noe hemmelighet at jeg gjerne slår av en prat.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– I mars hadde åtte kjælegriser rømt fra en gård ikke så langt unna redaksjonslokalene. Vi fikk tips om hvor de var og jeg la ut på tur for å lete. Bare minutter senere ringte eieren og sa at de var funnet. Grisene ble lokket hjem til gården med nygrillet kylling.

– Saken virket ganske morsom, da det i utgangspunktet kunne virke litt rart at noe slikt skjedde. Da jeg rykket ut hadde jeg ingen aning om hvordan jeg skulle reagere hvis det var jeg som fant de først. Heldigvis var eieren allerede tilstede da jeg møtte dem, og når jeg så hvordan de fikk dem over jordet klarte jeg ikke å gjøre annet enn å le. Et herlig øyeblikk!

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Jeg blir stadig inspirert, men hvis jeg skal peke på en enkelt sak må det nok være RBs dekning om bortføringen av Anne-Elisabeth Hagen. Det er også imponerende å se hvordan de samme journalistene samtidig klarer å avsløre andre nyheter. Et eksempel er da de klarte å avsløre at den nye Bond-filmen skulle spilles inn i Norge.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– En god del medier er altfor dårlige på å sitere hvem som omtaler sakene først når de klipper saker. Dette er ren folkeskikk. Samtidig blir jeg litt oppgitt av at profesjonelle kilder ikke har forståelse for hva sitatsjekk egentlig er.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Tidskampen er ofte spennende. Dessverre er det også synd å se at de store mediene spiser opp nyhetene der vi prøver å finne den lokale vinklingen og faktisk møte menneskene det omhandler.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Jeg stopper stadig opp ved gode bilder, men det er faktisk ikke et bilde eller en video som fikk meg til å stoppe opp sist. RB-tegner Egil Nyhus' tegning som skildret sjamanen og Märtha Louise ga meg en ordentlig god latter. Kommer til å huskes i lang tid.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Jeg har ikke tatt tiden, men det er ikke lenge. Liker å tro at jeg har blitt flinkere i det siste. Heldigvis kan jeg klare meg uten når jeg sover.

– Når logger du av for kvelden?

– Logge av? Skjer vel aldri sånn helt, men jeg prøver å få litt søvn, så kan være noen timer i dvalemodus. Må i det minste ha med siste nytt hos oss før jeg sovner.