Ber anmelder klappe igjen

– Rundt tusen kommentarer på Facebook, foruten alle på nettet. Jeg hadde aldri trodd at det jeg skrev skulle kunne skape et så voldsomt og massivt oppstyr, sier Arnfinn Bø-Rygg.

Brøt reglene

Bø-Rygg er professor i musikk og anmelder for Stavanger Aftenblad, og det var på jobb for avisa at han mente publikum ble altfor entusiastisk.

Under en konsert med fiolinisten Hilary Kahn som solist i Stavangers helt nye konserthus ventet de nemlig ikke til konserten var slutt med å klappe, men gjorde det entusiastisk og energisk mellom hver sats. I konflikt med «reglene» for klassisk musikk – og til Bø-Ryggs store irritasjon.

Verste på 30 år

– Jeg har vært musikkanmelder i over 30 år, og aldri opplevd noe liknende. Det var helt spesielt, forklarer Bø-Rygg om bakgrunnen til at han skrev en helsides kommentar i Aftenbladet dagen etter, med tittelen «Applausen – ritualer og regler».

I denne skriver Bø-Rygg blant annet at «en anselig del av publikum klappet etter hver sats» og at «dette var forstyrrende, både for det publikum som kjenner spillereglene og for dirigenten». Det som provoserte mange mest var nok likevel setningen om at «Det er vel og bra med en tilvekst av publikum, men dette lignet mest på en gjeng klakører».

Finkulturell elitist

Og dermed startet moroa. Beskyldningene haglet på FB og nettet om en elitistisk professor. En Aftenbladet-leser ba i en kommentar i avisa Bø-Rygg «klappe igjen selv», mens direktøren Trude Marit Risnes i Stavanger Symfoniorkester forsikret at alle var velkommen til deres konserter, «enten du klapper riktig eller ikke».

– Vårt grunnsyn er at konserthuset skal være et hus for alle. Nå som huset er nytt, er det utrolig viktig at vi får inn nye publikummere som føler seg velkommen, uttalte Risnes til Aftenbladet og uttrykte samtidig frykt for at strenge regler for hvordan man skal oppføre seg på konsert kan støte vekk folk, i stedet for å invitere dem inn.

Fotball, tennis og musikk

Selv om Bø-Rygg er forbauset over alt oppstyret hans kommentar skapte, ser han ingen grunn til å rygge. Risnes og likesinnedes frykt for å skremme vekk publikum mener han er helt ubegrunnet.

– Hvor stor makt tror de egentlig at anmelderne har? Måten Risnes legger seg flat på, virker noe populistisk, sier Bø-Rygg og påpeker at «alle institusjoner» har sine regler.

– I fotball forventer vi at tilhengere skal bue når det andre laget får en straffe, og i tennis er publikum stille når en spiller skal serve. Og i klassisk musikk bør man altså vente til etter at hele verket er ferdig med å applaudere, fordi også stillheten mellom satsene kan være innenfor verket. Vanskeligere enn som så er det ikke, og jeg har vanskelig for å se det elitistiske i å påpeke at det finnes regler for applaus også innenfor klassisk musikk.

Har klappet feil

Og for den som lurer: Jo da, også Arnfinn Bø-Rygg har «klappet feil» noen ganger.

– Ved framføring av nye eller nokså ukjente stykker har det selvsagt skjedd at jeg har klappet for tidlig og på feil sted. Og det er helt greit. Det er dypt menneskelig å applaudere, og det er like menneskelig å bomme. Det kan også være litt sjarmerende, men ikke når det blir så massivt som i dette tilfellet.