Morgenbladet først blant de etablerte til å kryptere nettavisen

– Det er fire grunner til at vi har valgt å gjøre dette: Det er brukernes sikkerhet, personvern, kildevern og generelt at nettet burde være kryptert.

Det sier Morgenbladets nettansvarlig journalist Sigve Indregard til Journalisten.

Kryptering betyr at URL-en, det vil si nettadressen i nettleseren, får en s etter http i seg, slik at det altså står https://www.morgenbladet.no. Det betyr blant annet at ingen kan spore hvilke undersider en besøker leser på Morgenbladets nettavis.

I en kommentar på egen nettavis forklarer Indregard overgangen slik: «Mens ukryptert trafikk er som å sende alt som helt åpne postkort gjennom systemet, er kryptert trafikk som å sende en låst boks bare mottakeren har nøkkel til. Alle som «står langs kabelen» kan se at det sendes noe og hvor det sendes, men ikke hva.»

Fungerer med reklame

Til Journalisten sier Indregard at Morgenbladet er den første blant de tradisjonelle avisene som går over til kryptering. NRKbeta.no bruker kryptering allerede, og Indregard utelukker ikke at også andre mindre nisjemedier bruker kryptering.

Skiftet som tok tre uker beskriver journalisten som enkelt. Krypteringsteknologien sier han er godt kjent blant de som utvikler web. Kostnaden er noen få tusenlapper til å kjøpe et såkalt sertifikat som løsningen trenger, samt utvikling.

Indregard sier Morgenbladet heller ikke støtte på problemer fra tredjepartsløsninger.

– Alle undertjenester fra reklameleverandører til innlogging, måletjenester og multimediafunksjoner fungerer med krypterte forbindelser.

Da Washington Post byttet til kryptert nettavis i fjor sier Indregard at de ventet en liten nedgang i reklameinntektene. Det gjør ikke Morgenbladet.