Jakter yngre abonnenter

Jobber med digitale produkter som skal nå de unge leserne. Sjefredaktøren sier intern dugnad må til for å nå flere.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Sist fredag offentliggjorde Schibsted regnskapstall som viser atkonsernets norske mediehus har hatt ett tøft første kvartal. For Aftenpostens del betyr det en inntektssvikt på 32 millioner. Mediehuset hadde likevel en omsetning på 428 millioner kroner.

Schibsted rapporterer bare regionavisenes totale omsetning på papir og digitalt. Den steg med ni millioner kroner fra første kvartal i fjor til år for de fire avisene samlet. Sjefredaktør Espen Egil Hansen forteller i en epost til Journalisten at Aftenposten skiller seg litt ut fra de øvrige Schibstedavisene, siden det er vekst digitalt. Samtidig er fallet på papir er mindre enn ledelsen hadde budsjettert.

Også driftsoverskuddet falt, med 6 millioner kroner til 38 millioner, sammenlignet med første kvartal i fjor.

En del å gå på

Papiravisens opplag sank med nesten 10.000 eksemplarer på hverdager og 7.000 aviser på søndag. Hansen sier han ikke har tallene på digitale abonnenter foran seg og understreker at de fortsatt er i en tidlig fase.

På nyåret fortalte daværende direktør Sondre Gravir at Aftenposten hadde omtrent 50.000 betalende rent digitale abonnenter, inkludert dem som har digitalt på ukedagene og papir i helgene.

– I det store bildet er situasjonen likevel slik den har vært en stund: De totale inntektene fra papir faller raskere enn vi klarer å skape nye inntekter fra det digitale området, skriver Hansen.

Espen Egil Hansen. Foto: Martin Huseby Jensen
Espen Egil Hansen. Foto: Martin Huseby Jensen

Ambisjonen er å styrke den digitale posisjonen gjennom innovasjon, utviklingstempo og samarbeid. Med hjelp fra disse tre linjene skal innholdet og journalistikken nå flere digitalt. Hansen mener at Aftenposten det siste året har tatt kvantesprang i å utvikle journalistikk som er tilpasset mobilen og i å bruke digitale fortellerteknikker.

Digital dugnad

Men det det er fortsatt en del å gå på i det systematiske arbeidet internt i huset for å nå ut til flere, og for å få leserne til å bruke mer av mediehusets digitale utbud når de første er inne på en av plattformene.

– Hele huset er nå involvert i dette - fra journalister til designere, teknologer og annonse- og markedsavderlingen. Det blir tydeligere for hver dag at dette ikke kan løses av enkeltpersoner, men må være en dugnad på tvers av avdelinger.

Sjefredaktøren forklarer at det handler om hvordan innholdet skrives og presenteres. Hvor det publiseres og hvordan det følges opp etter publisering. Og så handler det om hvor tunge annonsene er. For hvert sekund det tar å laste en side, går lesningen ned. Da er det ingen hjelp i tunge annonser.

Den digitale kompetansen, et kjerneord i norske mediebedrifter for tiden, skal styrkes. I fjor igangsatte Aftenposten det de kaller et digitalt spydspissprosjekt. Her har 20 journalister fått ansvaret for å utvikle digitale arbeidsmetoder. Hansen sier at det er utfra tankegangen om at alle skal med.

– Og så er det bedre å engasjere en bred gruppe enn at jeg eller noen ledere skal definere prosjektet.

Ingen moms, mer innovasjon

For å nå de yngre målgruppene skal Aftenposten utvikle nye abonnementsformer. Det skal eksperimenteres med forskjellige pakker rettet mot ulike grupper lesere. Samtidig skal det bli enklere å abonnere digitalt. Dersom nullmoms på brukerbetaling i digitale medier godkjennes av ESA, blir det enklere å eksperimentere på dette området.

Han viser til at da abonnementspakken helg, som gir digital tilgang i ukedagene og papir i helgen, ble etablert - brukte Aftenposten lang tid på å beregne hvor mye som skulle momses. Dersom Aftenposten skulle ønske å skru på litt på dette tilbudet, må de igjen sette seg ned og finregne.

– I stedet for å drive innovasjon og testing i vår tilnæring - slik vi gjør i alle andre sammenhenger, så blir vi sittende å beregnde moms. Det forsinker og fordyrer. En av de viktigste følgene av felles nullmoms er at vi ikke må bruke tiden til å kalkulere momsen, men heller på innovasjon.


 

Powered by Labrador CMS