MURMOTSTANDER: Anders Opdahl, ansvarlig redaktør i Nordlys, vil heller ha VG+-modell enn betalingsmur. Foto: Lars Åke Andersen
MURMOTSTANDER: Anders Opdahl, ansvarlig redaktør i Nordlys, vil heller ha VG+-modell enn betalingsmur. Foto: Lars Åke Andersen

Vil ikke mures inne

Amedia-redaktører ikke klare for omfattende betalingsordninger på nett nå.

Da Amedia presenterte sitt kvartalsregnskap fredag, slo konsernsjef Are Stokstad fast at hele konsernet skal ha nettbetalingsløsninger på plass i løpet av neste år.

 – Vi kommer til å oppleve stor dynamikk på digitalområdet i 2014, sa Stokstad til Journalisten.

Han bidro imidlertid ikke med flere detaljer om hvordan dette skal skje. Men Stokstad brukte Sandefjords Blad, som har lukket alt innhold bak betalingsmur, som eksempel. Der har digitaliseringen av abonnementsmassen skjedd raskt, med en konvertingsgrad på 65 prosent siden omleggingen i januar. Det er imidlertid ikke kjent hva utviklingen betyr i kroner og øre.

Klar murmotstander

Nordlys-redaktør Anders Opdahl har tidligere uttrykt klar motstand mot å låse Nordlys inne bak en betalingsmur. Det er fortsatt ikke aktuelt, forsikrer Opdahl, som imidlertid peker på muligheten for nye inntekter fra betalte plussprodukter på nett.

Nord-Norges største mediehus har foreløpig ikke besluttet noe konkret når det gjelder innføring av nye digitale betalingsløsninger.

– Men jeg stiller meg bak konsernets planer om å få på plass en slik teknologi, slik at Nordlys kan inngå i en større digital sfære. Det er snakk om å digitalisere abonnementsmassen og få brukerne over på plattformuavhengige løsninger. Dette er et løft jeg ønsker velkommen og ser fram til. Print og eavis er allerede på plass. Kjernevirksomheten vår vil fortsatt bestå av en åpen og gratis nettutgave, men vi må også se på nye teknologiske muligheter.

Har sans for VG+

Opdahl slår fast at han har stor sans for VG+, som gir leserne av VG Nett tilgang til ekstra innhold mot betaling.

– VG+ er en inspirasjonskilde for oss, med sine levende bilder, generelle nyhetssaker og annet. Det er den beste resepten for en avis av vår type. Modellen er vekstorientert og får med seg unge og nye potensielle betalingskunder. Vi må tenke på inntektene vi skal leve av om 10-15 år, også, sier Opdahl.

Han mener det ble satt en standard i 1995, da de første avisene innførte nettutgaver. Opdahl mener publikum er opplært til at innholdet på nettavisene er gratis.

Utstillingsvindu

– Vi må ha et stort utstillingsvindu. Så kan vi generere inntekter fra ekstra innhold, som feature-, underholdnings-, forbruker- og økonomistoff. Vi har store lagre med slikt stoff, men har ikke hatt noen god betalingsløsning for å utnytte det. Men noen betalingsmur blir det ikke snakk om for Nordlys sin del. Vi er kringsatt av fiender, både lokale konkurrenter og nasjonale medier. Vi kan ikke sende tusenvis av lesere over til Polaris Media eller VG.

Opdahl påpeker at de som betaler abonnement på Nordlys vil få digitale fordeler i form av tilgang til det såkalte plusstoffet. I tillegg håper Nordlys å skape ekstra inntekter fra ikke-abonnenter som er villige til å betale for pluss-elementene.

TA avventer

Hos Amedia-kollega Telemarksavisa, et annet mediehus i en sterk lokal konkurransesituasjon, er budskapet ikke ulikt det i Nordlys. Ansvarlig redaktør Ove Mellingen sier at TA ikke kommer til å rushe inn i noen bestemt betalingsmodell.

– Vi har ingen planer om noen form for betalingsmur. Men for første gang i min tid som redaktør innser jeg at vi er i ferd med å nærme oss en situasjon der digitale betalingsløsninger på nett kan være med på å finansiere den samfunnsviktige journalistikken.

Mellingen poengterer at TA foreløpig avventer utviklingen i andre mediehus, både i Amedia- og Schibsted-konsernene. TA vurderer situasjonen ut fra trafikkutviklingen for nett- og mobil, og ut fra veksten i digitale inntekter.

Opplever god vekst

– Vi har veldig gode tall på nettet, slik vi har organisert oss i dag. Vi ser en solid økning i antall unike brukere, antall klikk og sidevisninger, både på nettutgaven og for mobil. I tillegg har vi en fin driv på det digitale annonsesalget. Derfor ser vi ingen grunn til å endre strategien nå.

Mellingen følger godt med på alt fra VG+ til Fædrelandsvennen. Men han mener det er nødvendig å se an utviklingen over halvannet til to år – før man vet konsekvensen for både nett og papir.

– VG har tatt godt for seg av digitale inntekter. Men det er selvsagt større utfordringer når man har en stor abonnementsmasse. Foreløpig ser det ikke ut til at TAs papirutgave faller mer som følge av vår digitale trafikk- og inntektsøkning. Men vi må være varsomme med å svekke merkevaren som er bygget opp gjennom papirutgaven i bortimot hundre år.

Vil hegne om eavisen

TA-redaktøren legger til at man heller ikke skal glemme eavis, som han selv betrakter som et interessant format.

– Ikke minst for alle som er vant til å lese et redigert avisprodukt side for side. Det er ikke på grunn av plattform, men på grunn av redigering at aviser står sterkt i Norge. Jeg er ikke sikker på at leserne egentlig ønsker seg hele redigeringsjobben selv. Avissider er ikke noen dum oppfinnelse.