Tror på lang omstillings=fase

– Det er mye energi, kompetanse i huset. Du merker det, du merker det når du snakker med folk. Du får refleksjoner rundt hva man holder på med og hvorfor. Og hvor fascinerende mediebransjen er i alle sine fasetter.

Espen Asheims hender gestikulerer. Blikket er festet i journalistens. Det er engasjement i hele hans uttrykk. 

[factbox:2-left]

Det er mandag og den nye toppsjefen i Egmont Publishing Norge har knapt rukket å jobbe i det nye forlagshuset i Nydalen. Første arbeidsdag hadde han onsdagen før. For det meste har han så langt brukt tiden på å møte og å bli kjent med sine nye medarbeidere. 

Men det betyr ikke at Egmont først nå er blitt en del av livet hans.

Mye tid

I to måneder satt han på underskrevet kontrakt om at han skulle ta over ledelsen i den norske forlagsdelen av det danske mediekonsernet. Bare noen få visste at Asheim skulle bli den nye sjefen.

– Jeg forstod tidlig at dersom vi gikk ut med ansettelsen ville jeg ikke få fullført omstillingsprosjekt vi var inne i på min forrige arbeidsplass. Med avtalen om at prosessen var konfidensiell, fikk jeg jobbe i fred i to måneder, sier Asheim.

– Jeg forstår ikke helt oppstandelsen. TV 2 hadde sjef, Egmont Publishing hadde sjef og jeg var sjef der jeg var. Alle hadde en sjef. 

Etter å ha lest seg opp på Egmont i noen måneder, er han opptatt av ikke å mene for mye ennå. En stund framover skal Asheim fortsette å møte folk, og bli kjent med organisasjonen. 

[factbox:1-left]

Som nær sagt alle andre aktører i mediebransjen er forretningsmodellene under press, også i Egmont. Og der er ikke mediebransjen alene, sier Asheim. Det blir bare langt mer synlig enn i de fleste andre industrier.

Asheim viser til reiselivsnæringen. Selv om forbrukerne bestiller reiser og hotell på nett, er ikke reisebyråene gått over ende. Det handler om å tilpasse seg. 

Espen Asheim, Egmont. Foto: Martin Huseby Jensen

Omstillingsviljen

– Det gjelder også media. Vi er nødt til å omstille oss. Men hvor fort det går og hva som dør og hva som overlever er pokker ikke lett å se. Det gjelder å være omstillingsvillig fortløpende og tilpasse seg det markedet ønsker å betale for, og det er det vi forsøker å gjøre.

– En medieleder sa en gang at bransjen vil være i en konstant omstillingsfase og nedjusteringsfase i overskuelig fremtid. Hva tror du?

– Det tror jeg er riktig. I dag må vi spørre oss om hva folk er villig til å betale for? Hva er forretningsmodellen? Hvor går grensen mellom forventet betalt innhold og gratis innhold? På den andre siden har vi teknologien. Medieselskapene kan ikke konsentrere seg bare om godt innhold, men må også forstå teknologi. Så kompleksititeten og antallet variabler øker. Det betyr omstillinger på lang sikt.

Betaling på nett

Asheim er usikker på om Egmont har tatt alle valgene for å møte presset på forretningsmodellene. Men et svar er å framskaffe godt innhold. Eller kreminnhold til målgruppene deres, som han selv omtaler det som. Om det er print eller digital, er ikke så viktig. 

Og så kan det nok være at nettbetaling blir naturlig å se på.

– Vet ikke, jeg tror det. Jeg tror det er naturlig å tenke seg ulike betalingsmodeller for ulike innholdstypene vi har. Jeg tror vi vil se varianter av de forskjellige modellene.

Nye og gamle titler

I 2013 leverte Egmont et overskudd før skatt på 165 millioner kroner. Det var 20 millioner bedre enn året før. Samtidig falt omsetningen med seks millioner til 1,16 milliarder kroner. 

Press på topplinjen, mener Asheim er noe som må forventes. Det betyr at ledelsen må fokusere på prosessene. Og de må gjøre enkle. Jo mer komplekse disse blir, desto større sjanse for å gå seg bort i dem. 

– De modellene vi lagde i Canal Digital like før tusenårsskiftet, som så ti år fram i tid… Det var vel ingen av dem som klaffet.

Asheim vil ikke slippe spådommene løs. Foto: Martin Huseby Jensen

Derfor er Asheim også særdeles skeptisk til å spå om framtiden. Selv om det bare er snakk om tolv måneder fram i tid. I begynnelsen av januar ble det kjent at flere kvinneblader hos konkurrentene reduserer utgivelsesfrekvensen. 

– Hver gang jeg spår så går det galt. Det er så mange magasiner vi har mot ulike målgrupper. I noen av målgruppene vil det kunne komme endringer. Min erfaring er at det går senere enn man tror. Spesielt innenfor magasindelen skal vi være forsiktige med å endre for mye på konseptene. Målgruppen forventer å se det samme de så forrige gang. Enten det er på måneds eller ukebasis. Derfor tror jeg vi skal ha respekt og ydmykhet for frekvenstakten, men hvis målgruppen forteller oss nå er de ikke villige til å betale mer, eller at innholdet ikke er godt nok til å betale så mye for. Eller de vil ha det på en annen plattform… Ja, selvfølgelig skal vi se på det da.