Nils Torsvik. Foto: Fiskeribladet Fiskaren.

Lever godt bak murene

I oktober i fjor begynte Fiskeribladet Fiskaren å kreve betaling på nettet. Det burde mange andre også gjøre, mener redaktøren.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Rupert Murdoch har gitt klart uttrykk for sin misnøye med gratis nettaviser og lukket tidligere i sommer nettsidene til The Times og The Sunday Times. Nå følger medieverden spent med på hva effekten vil bli, om dette kan være en farbar vei også for andre aviser.

– For nisje- og lokalaviser er det i hvert fall noe å vurdere, kommenterer redaktør Nils Torsvik i Fiskeribladet Fiskaren. Han bruker sin egen avis som eksempel og argument, for erfaringene Fiskeribladet Fiskaren har gjort etter at de lukket sine nettsider for åtte måneder siden karakteriserer Torsvik som «veldig positive».

– Før vi lukket sidene hadde vi rundt 6000 unike brukere. Vi fryktet at antallet ville falle til 2000 etter lukningen, men nedgangen stoppet på 4000. Nå ligger det et sted mellom 4000 og 4500, forteller Torsvik.

Doblet inntektene etter lukking

Han opplyser samtidig at de nå har 1500 betalende abonnenter, noe som er betydelig mer enn det de kalkulerte med. Nettoeffekten av lukkingen har dermed gitt Fiskaren mer penger i kassa, selv om nærmere 1000 av nettabonnentene er slike som har meldt overgang fra papir.

– Med stabile annonseinntekter og abonnementsinntekter som er kommet i tillegg har inntektene fra nettet økt fra 1,2 millioner kroner før lukkingen til nærmere tre millioner nå. Det er nok til å dekke inn kostnadene på nettsatsingen.

Sin egen konkurrent

At Fiskeribladet Fiskaren valgte å lukke sine sider forklarer Torsvik med kannibaliseringen.

– Som nisjeavis er vi bortimot enerådende og uten konkurrenter. Vi så at nettsidene ble vår egen største konkurrent, ved at mange abonnenter sa opp papiravisen og nøyde seg med nettet. For oss ble valget derfor enten å lukke sidene eller nedprioritere nettet. Og da var valget ganske lett.

Siden papiravisen bare kommer tre dager i uka, bruker man nettsidene som stedet for dynamisk nyhetsformidling, mens papiravisa går mer og mer i retning bakgrunn og analyser.

– Men papiravisa står fortsatt for 90 prosent av inntektene, så i den grad det blir noen konflikt om hva som skal stå hvor, så velger vi som regel papiravisa, sier Torsvik.

Lokalaviser i samme posisjon

Fiskaren-redaktøren innrømmer at de sitter på en nisje som tilsier at deres erfaringer slett ikke passer for alle. Men han mener samtidig bestemt at mange aviser bør ha mulighet til å gjøre tilsvarende grep som hans avis har gjort.

– Aviser som er sterkt ledende i sine markeder tror jeg kan tjene på å lukke nettet. Dette gjelder ikke minst lokalaviser, siden de fleste av dem som regel har veldig liten konkurranse i sitt marked, sier Nils Torsvik.

Færre aviser, flere bøker

Men kanskje er ikke han en mann å satse på som leser i disse tider? I hvert fall bekrefter han at han endrer medievaner betraktelig om sommeren.

– Det er ingen tvil om at det blir mindre aviser og nyheter for min del. I stedet prøver jeg å lese mer skjønnlitteratur, og ikke minst bøker som forteller om andre kulturer, svarer Torsvik på vårt spørsmål om sommerens medievaner.

Han er likevel i tvil om det blir så mye lesing i år som han gjerne skulle ha ønsket, for sommerferien byr på helt andre og mer presserende oppgaver.

– Jeg holder på med å bygge et helt nytt hus på hjemstedet mitt, på Øygarden, så det blir vel i store trekk årets sommerferie for meg!

Powered by Labrador CMS