Forsvaret svarer Alfa og Stormark

(Leserkommentar): Mener dokumentasjonen ikke er fullstendig.

Mens Journalisten forberedte sakene om Alfa og Forsvaret torsdag morgen stilet vi også to spørsmål til forsvarsminister Grete Faremo. Disse ble sendt videre til forsvarsledelsen som gjennom major og pressetalsmann Christian Øverli svarer på to spørsmål om:

Hvordan stiller departementet og statsråden seg til at Forsvaret ber om innsyn i kildematerialet til en norsk redaksjon?Er dette i tråd med statens informasjonspolitikk?

Svaret fra Forsvaret

Vi har mottatt en e-postutveksling mellom Forsvaret og bladet Alfa som påstås å være fullstendig. Så vidt vi har kunnet fastslå så langt er den ikke fullstendig. Det regnet vi heller ikke med at den ville være. Vi holder på med en gjennomgang av saken nå. Forsvaret har ikke bedt om innsyn i kildematerialet til en norsk redaksjon. Det Forsvarets pressetalsmann konkret har bedt om er følgende: 1. En bekreftelse på at frilansjournalisten har et oppdrag for bladet Alfa; 2. En bekreftelse på at hans firma jobber under Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk, selv om det er et utenlandskregistrert selskap; 3. at det materialet vi bidrar med ikke skal kunne brukes fritt, men at det er genuint stoff for bladet Alfa; og 4. i tillegg spurte talsmannen om Alfa har åpne kilder.

Vi synes ikke at det å be om slike bekreftelser er problematisk. Det er meget lett å svare på – noe som selvsagt også ble gjort. I henhold til reglene forholdt vi oss da til journalisten, men holder på vanlig måte redaktøren av bladet som ansvarlig for overholdelsen av de presseetiske reglene, jmf VVP. Bladet Alfa viser i sin pressemelding til Statens kommunikasjonspolitikk, som vi absolutt forholder oss til. Vår e-postutveksling med Alfa må sees i lys av at vi som intervjuobjekt har rettigheter, hvorav en slik rettighet er at mediet er åpent og tydelig om sine hensikter og arbeidsmetoder.

Når det gjelder punkt 3, så har det relevans til den forespørselen som ble foretatt av bladet Alfas journalist i saken, hvor han poengterte at han ville bruke dette i fremtiden hvor det måtte passe. Vi er ganske sikre på at ingen leder noe sted i Norge ville gå med på å gi et intervju uten å ha sikkerhet for hvordan et slikt stoff behandles.

Når det gjelder punkt 4: Det er en åpenbar forskjell å svare på konkrete påstander fremsatt av åpne kilder og påstander fremsatt av anonyme kilder. Pressens eget etiske regelverk er tydelig mht. skillet. For noen spørsmål ba vi om å få konkretisert spørsmålene. Vi stilte spørsmål om det fantes åpne kilder som står fram og fremsetter disse påstandene, eller om det dreier seg om anonyme kilder: «Står noen av disse kildene fram med full identitet? Hvis ja – kan vi få opplyst deres identitet? Hvis nei – hvilken kvalitetskontroll har du utført mht. når denne/disse angivelige uttalelsene fant sted? Har du kontroll på hvor disse personene befant seg da disse angivelige uttalelsene fant sted? Vær Varsom-plakaten stiller så vidt meg bekjent noen krav til identifisering av kilder og faktasjekk.».

Etter at bladet Alfas redaktør ga oss de nødvendige opplysningene, startet vi arbeidet med å besvare en meget lang rekke, til dels svært detaljerte, spørsmål. Bladets Alfa ga oss hele tiden svært korte tidsfrister, og truet med at vår rett til samtidig imøtegåelse forutsatte at vi overholdt deres svært korte tidsfrister. Hvorvidt disse ultimative tidsfristene er i tråd med Pressens Faglige Utvalgs stadige presiseringer om at imøtegåelsesretten skal være reell, vet vi ikke.

Det hører med til historien at spørsmålene som ble stilt av bladet Alfa er påfallende like spørsmål vi har fått fra flere store Oslo-redaksjoner.