Du- og jeg-journalistikken

(KÅSERI): Astrid Gunnestad takker pressen for hjelp i en ellers tøff hverdag.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

For en herlig morgen, dere! Jeg er fylt av takknemlighet. For jeg tenker som så at hvordan skulle jeg klart meg her i livet hvis ikke media, med Dagbladet og VG i spissen, fortalte meg hva jeg bør gjøre. Ja, om du er like dum i hodet som meg, så har vel heller ikke du peiling på hvordan du skal klare de enkleste ting i livet ditt, hvis ikke en eller annen journalist påtar seg  oppgaven med å fortelle deg og meg hva som er best for oss.

Bare ta en sånn ting som å legge seg. Nå har jeg i gud vet hvor mange år gått rundt uten å ane hvordan jeg bør legge meg til rette for natten. Men nå i sommer kom endelig Dagbladet med oppskriften på de perfekte sovestillingene! Neimen ikke noe rart at jeg har våknet hver bidige morgen med alle slags vondter i kroppen. Jeg blir nesten litt sur, jeg når jeg tenker på hvilke skjønne morgener jeg kunne hatt hvis bare disse journalistene hadde latt meg få greie på dette før.

Men i rettferdighetens navn, noen råd gir de med jevne mellomrom. Som når de nå i sommer kom med rådet: Slik unngår du bakrus! Nå har jeg for så vidt ikke så forferdelig bruk for akkurat det rådet, for jeg vet faktisk hvordan jeg kan unngå bakrus. Mitt problem er bare at så snart jeg sitter med glade venner i lyse sommerkvelder, så skjenker jeg verken velmenende avisråd eller morgendagen en eneste tanke.

Derimot er det supert å få greie på hvordan jeg skal passe meg for usunn trening. Min oppskrift er for så vidt ikke å trene i det hele tatt, da er jeg jo helt på den sikre siden. Derimot tar jeg meg gjerne en høneblund, som jeg også fikk anbefalt her i sommer: Derfor bør du ta en høneblund, sto det. Nå får jeg mine beste høneblunder foran TV-n, men akkurat den varianten ble ikke nevnt.

 Ja, jammen er vi heldige, vi som får alle disse rådene. Hva i himmelens navn skulle jeg f eks gjort hvis ikke VG her i våres fortalte meg  hvordan jeg skal ta vare på huden min. Nå har jeg vært ei jåle all min dag, og brukt vanvittige summer på sinnssykt dyre kremer, men det er jo hyggelig at en avis påtar seg ansvaret for huden min. Hittil har jo det vært en oppgave for smellvakre unge damer i parfymeriene. Nå ser vel ikke jeg noe særlig ut på mine gamle dager, – det har jeg for så vidt heller aldri gjort – så det er ikke det minste rart at disse fagre unge damene regner med at jeg ikke har peiling på hudpleie. Her for nylig ble jeg tatt i skole av en sånn skjønnhet: – Den fargen er for mørk for deg! Du bør ha noe lysere, mørke farger fremhever rynker, så det er nok ikke så lurt for deg. sa hun. Jeg skulle ønske jeg hadde satt pris på at hun mente at jeg har en masse rynker, men  sant å si gjorde jeg ikke det, likevel kjøpte jeg lydig den lyse kremen som jeg snart skulle oppdage fikk meg til å se ut som en geisha.

 Det er ved sånne anledninger at takknemligheten plutselig kan forvandles til forbitrelse. Ja, sant å si får jeg innmari lyst til å gi vondt fra meg når folk som med litt uflaks kunne vært mine barnebarn er overbevist om at jeg ikke veit en dritt, ikke engang om meg selv. Som da jeg nylig skulle kjøpe strømper på Gardermoen og ba om å få to par stay up i XL, sånne for tjukke damer, vet du. Nå hadde damen i butikken bare et par i XL, så jeg tok ett par i L også. Men da sa butikkdamen; Jeg tror du skal ta begge i L jeg, for jeg tror du klarer deg med det. Nå hender det at jeg prøve å være hyggelig, så jeg flekket av et anstrengt smil og sa, Men så har du heller ikke sett låra mine. Men tro ikke at det hjalp, da fortsatte hun i en streng tone. Jeg mener bestemt at du bør ta begge i Large. Jeg beklager å måtte si det, men da hveste jeg: Og jeg mener bestemt at du ikke burde være en sånn jævla bissiboddy. – Hva betyr bissybody? Ville hun vite. At du til helvete ikke skal blande deg opp i noe du ikke har noe med! skrek jeg. Nok er nok.

 Kanskje på tide at noen skriker nok er nok til avisene også! Jeg begynner iallfall å bli bittelittegranne lei!

Astrid Gunnestad er tidligere redaktør i Norsk Ukeblad. Hun har også arbeidet for P4, blant annet som samlivsekspert og som “sjefsmegge” i programmet “Oss megger imellom.

Teksten ble lest som morgenkåseri i NRK Nyhetsmorgen på P2 22. august.

Powered by Labrador CMS