Fjern sladden

Det journalistiske utgangspunkt skal være at kilder skal identifiseres, jf. VVP 3.1. Dette følges stort sett enten det er eksperter eller «fem på gata» som utbasunerer sin mening om dette og hint. Men når meninger fra sosiale medier gjengis i de tradisjonelle mediene er praksis ofte annerledes, uten at det nødvendigvis fremstår som noen god idé. Når Aftenposten nå har begynt å spre sterkt krenkende meninger der avisen selv skjuler kildens identitet, så kan man lure på hvem i alle dager de søker å beskytte.

 Tidvis sakses nettkommentarer inn i en sak fordi journalisten er for lat til å finne en ordentlig case, mens andre ganger er reaksjoner på sosiale medier selve vinklingen på saken. Sistnevnte er tilfelle i dagens morgenutgave av Aftenposten, samt i aftenutgaven den 17. juli. På prisverdig vis har avisen ringt og konfrontert personer som har fremført drøye trusler og hets på Facebook-veggene til Aftenposten og Jens Stoltenberg. Meningene dokumenteres med skjermbilder der kommentarene er synlige, mens navnene på personene bak ytringene er sladdet i så vel bildet som brødtekst og uthevede sitater.

Det er kanskje ikke så viktig å identifisere kilder når man gjengir nettkommentarer av typen «bompenger er dumt», men å aktivt skjule identiteten til personer som sprer hat mot en etnisk gruppe er oppsiktsvekkende og sterkt kritikkverdig.

 Når kritikk formidles av media bør kritikeren identifiseres slik at den som rammes kan ta til motmæle på en ordentlig måte, og slik at kritikeren blir stilt til ansvar for sine meninger i debatten.

I papiravisene gjøres det tidvis forstandige unntak for å sikre at meninger kommer til overflaten, for eksempel ved at voldtektsofre får trykket en kronikk uten å måtte ta belastningen med å stå fram med fullt navn og bilde. At signaturen da blir «NN», med tilføyelsen «Avisen kjenner kronikkforfatterens identitet», skjer presumptivt i forståelse med kilden, som da gjerne befinner seg i en offerrolle.

 Når Aftenposten derimot gjengir sterkt krenkende kommentarer, rettet mot romfolket som gruppe, er tydeligvis ikke ofrene for hetsen som skal beskyttes, men heller kildene. Dette er ikke bare å vise varsomhet for feil gruppe (avsender istedenfor mottaker av hatet), men også en absurd sensurering av navn all den tid personene bak hatet formidler sin identitet i full offentlighet. Det er her ikke snakk om folk som sprer sine meninger kun til egne venner eller i lukkede fora.

Jens Stoltenberg følges av 295.951 personer på sin åpne Facebook-side. Aftenpostens åpne Facebook-side følges av 94.650 personer. Aftenpostens morgenutgave har, til sammenligning, et opplag på 235.795 (snitt for 2011). Debattantene klarer med andre ord å spre sine meninger, og identitet, såpass bredt at omtale i Aftenposten ikke er avgjørende for at personen knyttes til kommentaren.

 I flere debattforum og kommentarfelt føres det nå strengere krav til identifisering, noe de fleste av oss applauderer som en positiv utvikling. Aftenposten bør straks revurdere sin praktisering av en journalistikk der de på eget initiativ anonymiserer offentlig fremførte meninger med hetsende innhold.

 Anders Schiøtz Worren er tidligere redaktør av Universitas, og vikar i Dagbladet og Nationen. Han jobber i dag som jurist i Justisdepartementet.