Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Onsdag ettermiddag melder frilanser Anki Gerhardsen på Facebook at hun den kommende uken skal reise til Lofoten for å anmelde LIAF (Lofotens internasjonale kunstfestival), og til Oslo for å anmelde Beaivváš sin premiere på Det Norske Teatret.
Begge oppdragene er for Nordlys, og hun innleder oppdateringen med ”I fjor fikk Helge Nitteberg og Nordlys kjeft for å overse kunstfeltet og kritikken. Det var den gang.”
Betyr dette at Nitteberg og Nordlys har snudd i sin kritikk av kulturkritikken, og nå satser på det feltet Nitteberg i fjor gikk ut og sa at ikke var trafikkdrivende?
– Dette er ikke kjernen av det vi skal holde på med innen kritikk. Det vi i hovedsak skal gjøre er anmeldelser som er relevante lokalt, primært for publikum i Tromsø, sier redaktør Helge Nitteberg til Journalisten.
Han understreker at oppdragene Gerhardsen refererer til, heller er å regne som en test av kritikk utenfor kjernemarkedet, og bør ikke leses som at Nordlys satser på å dekke kultur landsdelen rundt.
– Det å teste responsen på slike tekster er spennende. Men vi har ingen ambisjoner om å bli stor på kunstkritikk utenfor Tromsø.
Hva som vil avgjøre om testen er vellykket, er ikke klart. Det lesertallene for kulturdekning imidlertid viser er at anmeldelser av populærmusikkfestivaler som Buktafestivalen får frem lesernes betalingsvilje.
– Når man beveger seg over til for eksempel Beaivváš så snakker vi et langt smalere segment. Skal vi være nyttige for leserne våre må vi være tøffe i prioriteringene på hvor mye ressurser vi skal bruke på kritikk som treffer ganske få lesere. Da må vi være kyniske. Vi må ikke gjøre uinformerte valg basert på egne preferanser, slik det har blitt gjort for mye i pressen.
Lokale leseres premisser
Nitteberg har imidlertid troen på kritikk som er spennene, har nerve og som tørr og utfordre, det være seg om det er innenfor kunstfeltet eller arkitektur.
– Vi kan tillate oss å dekke nisjer en gang i blant. Men det er ikke det vi skal være. Vi skal være en bred avis primært for Tromsø-regionen.
Han understreker samtidig at han har fått et litt mer nyansert syn på kulturjournalistikkens muligheter enn hva han hadde da han i fjor gikk ut og tok til orde for en alternativ finansiering for en journalistikk han mente ikke ville la seg finansiere av brukerbetaling.
– Jeg er sikker på at mange er opptatt av kunst og kultur. Det er mange som er sure på oss fordi vi ikke velger å skrive om de hyggelige sakene som de ønsker. Vi kan imidlertid ikke lage kulturjournalistikk på kulturlivets premisser, vi må gjøre det på leserne premisser.