BILDET:
Paul Sigve Amundsen oppfører seg gjerne litt som turist når han fotograferer turister

– Det kan være vanskelig å ta bilde av turister fordi mye av det de gjør er bare å gå rundt, sier fotograf Paul Sigve Amundsen.

Det gjorde også han selv et par dager i juni. Han gikk rundt i Stavanger og omegn og tok bilder, som en turist, av turister. Oppdraget fikk han fra A-magasinet, som ville lage en reportasje på overturisme i Norge: Beklager fullt, som tittelen var på forsiden, eller – Det er som om vi kveles langsomt, som den het inne i magasinet og på nett.

– Jeg ser først og fremst etter handling i et miljø, og leter etter en kontrast mellom det som skjer og omgivelsene, sier Amundsen.

Her finner du flere fotografer som forteller om sine bilder og metodene bak dem.

Slik er også forsidebildet på reportasjen: et stille område i gamle Stavanger, små trehus og en hvit, fredelig benk med to personer som ser på et kart, men i bakgrunnen ruver ett gigantisk cruiseskip, som skriker støy og forurensing.

Se forsidebildet nederst i saken.

– Det er visuelt slående. Vi har gamle norske trehus sammen med moderne, monumental overdimensjonert cruise-estetikk. Når de to tingene møtes i et bilde skjer det noe interessant, sier Amundsen, og påpeker at kontrasten ikke hadde vært den samme om forgrunnen hadde vært bygninger med glassfasader. Og dessuten:

– Når skipet er borte er det bare idyll igjen.

Heller positivt overraska

Amundsen brukte noen timer i gamle Stavanger, mens dagens to cruiseskip hvilte motorene ved kaia og cruiseturistene hadde tid til å se seg om. På forhånd hadde han nøye planlagt når på dagen det var lurt å være der, med tanke på når sola lyste opp skipet. Han visste også at skipet ville rage høyt over trehusene og hadde sjekka ut både det og omgivelsene på internett.

Han kom også litt tidligere enn journalist Wenche Fuglehaug, for å begynne å ta litt bilder, men mest for å legge en god plan for dagen båtene skulle komme. Fuglehaug hadde valgt en god dag. To store skip skulle legge til kai i Stavanger, dessuten skinte sola. Ofte stemmer ikke virkeligheten overens med det redaksjonen har sett for seg, har Amundsen erfart.

– Jeg tenker ofte at det ikke kommer til å bli så bra som jeg selv eller redaksjonen tror eller håper. Så kan en heller bli positivt overraska.

Nøye planlegging er uansett alltid viktig. Amundsen planlegger etter steder, kameravinkler, solretning og været generelt, og ser på statistikk, bilder, webkamera fra stedet han skal, går inn på Google Maps og street view for å kikke på gater og bygninger.

– Det er litt gøy når du har sett mye på et sted, og plutselig står du der noen uker senere. Det kan føles litt som om du har vært der før. Research er kjempeviktig.

Vil ta mer turistbilder

På morgenen stod han klar da turistskipene la til kai. Heller for tidlig enn for seint. Når han fotograferte turistene oppførte han seg også litt som turist. Bildene ble også litt turistaktige, tatt rett på, med blits, upolerte, rotete. Sånne snapshots som en ofte ser i fotoalbumet. Sånn ville han ha det.

– Ethvert prosjekt har sitt formspråk, sin metodikk og sitt særpreg. Det er viktig. Jeg tar egentlig mye bilder av turister, og da prøver jeg å være mest mulig turist. Men jeg har ikke kjøpt kaki-farget skjorte og bukser med høyt liv ennå, ler fotografen.

Reportasjen har inspirert Paul Sigve Amundsen til å ta enda flere bilder av turister. Han vil jobbe med et større turistprosjekt, der han har bedre tid og styrer ting selv. Slik jobber frilansfotografen, vekslende mellom avisjobbing og egne prosjekter. Ofte starter et prosjekt med et bilde eller en reportasje tatt på oppdrag, som trigger ham til å gjøre noe mer ut av det.

– Så begynner jeg å se på formen, hvordan jeg kan få det til å henge sammen som en helhet og hvordan sette det i system.

I en ideell verden skulle Amundsen gjerne brukt mye mer tid på alle reportasjer han gjorde. Når det ikke er mulig, er to dager nok tid til en reportasje som denne. Den bryter også stilmessig når den hopper fra tett på turister i Stavanger sentrum til langt unna på Prekestolen. Slik blir det ikke i turistprosjektet, men magasinformatet bryter uansett ting opp og da går det greit, mener fotografen.

– Reportasjen handler jo også om nettopp de to dagene i Stavanger og på Prekestolen. Det er et greit samsvar mellom det vi opplever og det vi bringer videre, så det er et fint og ærlig format og fortelling egentlig.

Sånn sett er to dager nok tid til å lage en sånn magasinreportasje, men ellers opplever Amundsen at avisjobbing alene ikke er motiverende nok.

– Jeg pleier å si at som avisfotograf tar man ofte bilder av feil folk, til feil tid, på feil sted. Da blir det mer nødløsninger og billige triks, men man må gjøre beste ut av det likevel.

– Nytter ikke å være fornøyd

Hele motivasjonen for å jobbe som fotograf, ligger for Amundsen i å jobbe med egne prosjekter. Akkurat nå jobber han parallelt med fire større prosjekter og har i tillegg rundt ti enklere ideer på lista. Et av prosjektene er fortsettelsen av E39-serien hans, med bilder i storformat fra Europavei 39 mellom Kristiansand og Trondheim. Nå reiser han gjennom Europa støttet av Fritt Ord, og bildene kommer i den fjerde utgaven av Norwegian Journal of Photography sammen med fotoprosjekter fra sju andre norske dokumentarfotografer.

Når han jobber på denne måten kan han skape ideelle forutsetninger for bildene sine. Likevel skal det mye til å bli fornøyd.

– Jeg har ikke laget noe ennå som jeg er 100 prosent fornøyd med. Hver gang tenker jeg at jeg skulle blitt litt lenger, gått litt lenger dit, hatt litt mer is i magen. Det nytter ikke å bare sette seg ned og være fornøyd. Jeg vil heller bare prøve å bli enda bedre.