Kjetil B. Alstadheim fra Dagens Næringsliv er Årets redaktør

Dagens Næringslivs politiske redaktør Kjetil Bragli Alstadheim ble torsdag kåret til Årets redaktør av Oslo redaktørforening. I jurybegrunnelsen heter det at han over mange år har vunnet et stadig større publikum med sine elegante skråblikk på de folkevalgtes maktutøvelse.

– Det siste året har vinneren ledet an i to oppsiktsvekkende saker som angår kvinners og menns roller i arbeidsliv, politikk og ledelse. Det krever integritet, trygghet på egne vurderinger og evne til tydelighet å gå offentlig ut mot egen konsernsjef, slik vinneren gjorde i saken om mediekonsernlederes manglende mangfold i ledelsen. Vi trodde DNs politiske redaktør på at han tok oppgjøret både fordi han var oppriktig flau, men også av omsorg for leserne og sine fremtidige kolleger av begge kjønn. Den politiske redaktøren sto i debatten som fulgte, også på landets største felles debattarenaer. Senere samme år frontet vinneren et ikke ukontroversielt journalistisk løp omkring Ap-nestleder Giskes oppførsel overfor unge kvinner gjennom flere år, i forlengelsen av årets største nyhetstema, «#metoo», heter det fra juryen, som har blitt ledet av Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås.

Alstadheim vant i konkurranse mot VGs Gard Steiro, Dagbladets John Arne Markussen og Medier24s Gard Michalsen.

Da han vant NTBs språkpris i 2012 sa han at det morsomme alltid må med.

Puls

VGs podcast- og kommentatorduo Anders Giæver og Frithjof Jacobsen ble tildelt Årets meningsbærer for “Giæver og Joffen”. Juryen fremhever at en prisvinner innenfor denne kategorien skal heve sin røst og dekke bredt med både kunnskap, analyser og holdninger.

– Hvilken plattform man opererer fra, blir stadig mer spennende i dagens mediebilde. I år er vinneren - eller mer korrekt vinnerne - to erfarne, morsomme og skarpe kommentatorer som tar pulsen på nyhetsbildet som en integrert duo. Podcasten deres er et tilleggsprodukt laget i Akersgaten, men de møter tidvis også “hele landet” ute på barer og kneiper over en øl - på jakt etter folkemeningen, eller for den saks skyld statsminister Solberg etter at hun akkurat har besøkt president Trump i Det hvite hus.

I 2015 var Journalisten med på innspilling av podcast der duoen grillet den daværende sjefen.

Femårig nyskaper

Årets nyskaper ble Tove Lie fra universitetet Oslomets nettavis Khrono. Juryen sa at nettavisen etter fem år fortsatt må kunne kalles en nyskapning fordi prosjektet strutter av energi og friske ideer.

– 2017 ble det nasjonale gjennombruddsåret for denne rent digitale satsingen, som prisvinneren leder med stort faglig engasjement og høye krav til tempo, men også etterrettelighet og etisk tenkning. Det sistnevnte har prisvinneren hatt særlig god bruk for i året som gikk. I fjor sommer identifiserte avisen en professor som ble anklaget for trakassering, senere brakte de flere saker om samme tema - og da #metoo-bevegelsen rettet søkelyset mot forskning og høyere utdanning, skapte avisen mye kritisk journalistikk mot sin egen sektor. Redaktøren har ryggrad og integritet også overfor sin eier, Oslomet - Storbyuniversitetet, og står opp for egen redaksjon i kontroversielle saker.

Juryen har foruten leder Åmås bestått av Felicia Øystå fra Akershus Amtstidende/Kommunal Rapport og styret i Oslo Redaktørforening, Kjersti Sortland fra Budstikka, leder Kristjan Molstad i Oslo Journalistklubb og sjefredaktør Torunn Pettersen i TARA.

Les mer om nominasjonene her.

Årets hederspris ble tildelt tidligere Aftenposten-redaktør og styremedlem i den Schibsted-kontrollerende Tinius-stiftelsen Per Egil Hegge. Han får prisen for å ha vært en tungvekter i det norske journalistmiljøet i over 50 år.

– Årets prisvinner har utvilsomt hatt en travel pensjonisttilværelse. Han har gjort seg bemerket som forfatter, samfunnsdebattant og yndet foredragsholder, og har reist landet rundt for å øse av sin kunnskap om alt fra utenrikspolitikk til norske folkehelter. For de noe yngre leserne er han antagelig mest kjent som språkrøkter, for språk er sabla godt og viktig stoff. Hedersprisvinneren har vært en utrettelig forsvarer for korrekt tegnsetting - i evig kamp mot garpegenitiv og forslitte floskler. I sin egen avis var han også portvokteren alle nyansatte journalister måtte innom. På hans kaotiske kontor ble deres haltende språk lagt under kniven, og den som hadde misforstått uttrykk som “hymens lenker” og skrev hymnens lenker, fikk straks en streng, men lun mini-innføring i gresk mytologi. Tidligere i år satte prisvinneren det endelige punktum for sin siste faste spalte i Aftenposten, etter 5114 bidrag uten opphold.