Ingen av utsagnene er rettstridige, var konklusjonen til Østre Innlandet tingrett i sommer etter å ha behandlet søksmålet mot Hamar Arbeiderblad, avisas redaktør og avisas kilde.

Saksøkerne deler ikke den oppfatningen.

Mandag denne uka leverte saksøkerne, ekteparet Morten Oslo og Gro Oslo, som står bak bedriften Norsk Robotklippersenter, sin anke, skriver Hamar Arbeiderblad.

Anken kommer ikke som noen overraskelse. Samme dag som dommen ble kjent, slo saksøkernes advokat, Linnéa Tereza Karlberg, fast at dommen ville bli anket.

Som Journalisten har dekket i en rekke artikler krevde saksøkerne en millionsum for ærekrenkelser fra Hamar Arbeiderblad, ansvarlig redaktør Katrine Strøm og kilden Marthe S. Nilsen, som stilte opp og fortalte om misnøye rundt håndteringen av en robotgressklipper hun hadde kjøpt.

«Tingretten avsa etter Hamar Arbeiderblads syn en god, grundig og riktig dom, etter å ha fått saken godt opplyst. Det kommer ikke noe nytt frem i anken, og på vegne av Hamar Arbeiderblad vil jeg i tilsvar til anken legge ned påstand om at anken forkastes», skriver advokat Jon Wessel-Aas til Journalisten.

Britiske The Observer, som har holdt det gående helt siden 1791, kan nå få nye eiere. Avisen eies i dag av Guardian Media Group, som også utgir The Guardian. Avisen ansees som verdens eldste søndagsavis.

Den nye eieren, ifølge The Guardian, ligger an til å bli Tortoise Media, som er mest kjent for sine podkaster.

Tortoise sier i en uttalelse at målet er at The Observer fortsatt skal utgis på søndager og at selskapet planlegger å investere mer enn 25 millioner pund i avisen over de neste fem årene.

Tidligere har hun vært FN-ambassadør, guvernør og presidentkandidat – nå skal hun også forsøke seg som radiovert: Nikki Haley debuterer 25. september som programleder for «Nikki Haley Live» på SiriusXM i USA.

Ifølge en pressemelding skal Haley hver uke gå igjennom de viktigste overskriftene og analysere situasjonen i USA og resten av verden. Litt musikk og underholdning skal det visstnok også bli tid til.

Haley er sitert på at programmet retter seg mot lyttere som er lei av distraksjoner i Washington DC og støy fra de etablerte mediene.

Programmet skal også distribueres som podkast.

I august 2023 ble TV 2 felt i Pressens Faglige Utvalg på grunn av identifisering av en da overgrepssiktet kommuneoverlege i Trøndelag.

Vedtaket om fellelse ble omdiskutert i etterkant, og nyhetsredaktør Karianne Solbrække uttalte at fellelsen kunne få konsekvenser for krimjournalistikken.

TV 2 igangsatte avpublisering av navn og bilde på mannen etter at fellelsen var et faktum.

I dag ble det kjent at overlegen blir tiltalt for 88 voldtekter.

Etter noen minutter der blant andre VG identifiserte den nå tiltalte mannen med navn og bilde, identifiserte også TV 2.

I en artikkel begrunner mediehuset identifiseringen blant annet med at kommuneoverlegen har hatt en betrodd stilling i en årrekke og at tiltalen omhandler forhold som skal ha skjedd i kraft av hans stilling.

Den tidligere kommuneoverlegen nekter straffskyld og er ikke dømt, men TV 2 vurderer likevel at sakens omfang og alvorlighetsgrad tilsier at offentligheten har krav på å få vite hvem han er, skriver mediehuset.

Et nasjonalt senter for undersøkende journalistikk er i emning i Sverige. Det melder svenske Journalisten. Fra før av har både Norge og Danmark slike sentre, med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO), her i Norge.

Nå har foreningen Grävfonden holdt sitt første møte i Sverige, der flere store navn i den svenske pressen deltok.

– Det gikk over all forventning. Vi føler oss styrket av entusiasmen for dette. I løpet av uken begynner vi å utarbeide en operasjonell plan. Vi må blant annet finne en leder og selvfølgelig finansiering, sier Kerstin Brunnberg, leder for Grävfonden til svenske Journalisten.

Svenskene ser til Norge og SUJO for finansieringsmodell, der man startet med et lite senter og vokste gradvis. Både i Norge og Danmark er sentrene plassert ved utdanningsinstitusjoner, noe svenskene også ønsker.

Facebook-eier Meta kunngjorde mandag at de forbyr den russiske mediekanalen RT. Forbudet kommer kun dager etter at amerikanske myndigheter anklaget RT for å fungere som en forlengelse av Moskvas etterretningstjenester, melder NBC News.

– Etter nøye vurdering har vi utvidet vår pågående håndhevelse mot russiske statlige mediekanaler. Rossiya Segodnya, RT og andre tilknyttede enheter er nå forbudt på våre apper globalt på grunn av utenlandsk innblandingsaktivitet, sier en talsperson for Meta.

Jewish Chronicle har fjernet flere artikler om Gaza-krigen etter påstander om at innholdet var fabrikkert av en frilansjournalist som også skal ha løyet om sin bakgrunn, skriver britiske The Guardian.

Artiklene inneholdt angivelig svært detaljert informasjon om israelske militæroperasjoner og etterretning om Hamas-leder Yahya Sinwar, basert på påståtte kilder i israelsk etterretning. Flere journalister som dekker Gaza-konflikten, har lenge vært skeptiske til innholdet.

Saken har ført til en krise for Jewish Chronicle. Flere profilerte spaltister har nå trukket seg i protest. Det stilles også spørsmål ved avisens eierskap og redaksjonelle linje under nåværende redaktør Jake Wallis Simons.

Kritikere hevder avisen har beveget seg i en mer høyreorientert retning og ikke lenger representerer det brede spekteret av britiske jøder.

På neste års budsjett må danske Journalisten redusere kostnadene med 800.000 danske kroner – eller cirka 1,26 millioner norske, skriver fagbladet selv.

Kuttene vil ikke få noen personalmessige konsekvenser, ifølge ansvarlig redaktør Christian Lindhardt.

– Vi finner besparelsene ved å kutte fire magasinutgivelser, slik at vi fremover bare kommer ut fire ganger årlig. De reduserte utgiftene til trykk og distribusjon dekker hele beløpet, sier Lindhardt.

For første gang utbetaler BONO kompensasjon for privatkopiering av visuelle verk på vegne av Norsk Journalistlag (NJ). Under kategorien pressefoto skal ordningen kompensere for privat kopiering av fotografier, som for eksempel utskrifter, skjermdumper og lignende.

Første søknadsfrist på ordningen var i juni, men på grunn av få søkere blir det en ny runde i løpet av høsten.

– I den første søknadsrunden er det kommet rundt 40 søkere på pressefoto, og det er færre enn hva vi og NJ hadde sett for oss. Beløpet skal utbetales og fordeles, og når det nå gjenstår beløp for 2023 åpner vi for ny runde, sier daglig leder i BONO, Harald Holter, til Journalisten.

Neste uke vil det utbetales penger til kvalifiserte søkere fra den første runden.

– Det er betydelige beløp og det er en ordning folk bør benytte seg av, sier Holter, som håper at også jungeltelegrafen kan bidra til at informasjon om ordningen spres.

Francis Ford Coppola har saksøkt bransjebladet Variety og to av bladets journalister.

Utgangspunktet for søksmålet er en artikkel publisert i sommer hvor det blant annet hevdes at Coppola forsøkte å kysse kvinnelige statister under innspillingen av filmen «Megalopolis», melder nyhetsbyrået AP.

I artikkelen kommer det også fram andre eksempler på uprofesjonell oppførsel.

Ifølge søksmålet er påstandene i artikkelen falske og ærekrenkende, og regissørlegenden krever 15 millioner dollar i oppreisning. Noe som tilsvarer drøyt 160 millioner kroner etter dagens kurs.

– Selv om vi ikke vil kommentere pågående rettstvister, støtter vi våre journalister, sier en talsperson for Variety til AP.

Tenk, skoleavdelingen til Faktisk.no, har nå lyst ut et stipend for mastergradsstudenter som ønsker å skrive om emner knyttet til kildebevissthet og kritisk mediebruk blant barn og unge.

Aktuelle temaer for oppgaven kan være elevers møte med trender på sosiale medier, bruk av kunstig intelligens i skolen og undervisning i kildekritikk .

Planen er å dele ut ett stipend på 30.000 kroner.

Søknadsfristen er 15. november.

Det historiske arkivet til NTB, som blant annet inneholder internaviser gjennom årene, loggbøker over produksjonen, kundekorrespondanse og personalstoff, blant annet fra krigens dager og oppgjøret etterpå, blir nå gjort tilgjengelig hos Arkivverket i Oslo.

Det melder NTB selv i en pressemelding.

Arkivet, som har bestått av 23 hyllemetre med arkivmateriale, gir innsyn i NTBs indre liv i form av den daglige produksjonen. Hvordan journalistene jobbet, verktøyene og metodene.

– Nå som historikere kan gå rett til kildene og har innsyn i styredokumenter og prosesser i det nasjonale nyhetsbyrået, gir det en bedre grobunn for å forstå og forklare nyhetsdekningen og hendelsene for ettertiden, sier sjefredaktør og administrerende direktør Tina Mari Flem i pressemeldingen.

NTB melder samtidig at de er i ferd med å digitalisere bildearkivet, som nå inneholder 25 millioner pressebilder som spenner helt tilbake til 1800-tallet.

I forrige uke valgte NRK å avpublisere «Team Ingebrigtsen», men klipp fra serien lever videre i sosiale medier, skriver Nettavisen.

På Tiktok skal det være anonyme kontoer som har publisert nærmere 100 klipp.

– Vi er klar over at det ligger en del klipp ute fra «Team Ingebrigtsen» på Tiktok. Klipp som er tatt fra NRK og publisert på sosiale medier uten tillatelse innebærer en krenkelse av NRKs rettigheter, sier advokat i NRKs juridiske avdeling Kari Anne Lang-Ree til Nettavisen.

Hun forteller videre at NRK jobber med å få fjernet dem.

Aller Media går fra fire organisasjoner i fire nordiske land til én felles organisasjonsstruktur, det melder de selv i en pressemelding.

Dag Sørsdahl, administrerende direktør i Aller Media Nordic A/S, blir fra 1. oktober administrerende direktør også i Aller Media Sverige og Aller Media Danmark.

– I en tid med rask teknologisk utvikling og endret forbrukeratferd er det avgjørende for oss at vi tilpasser oss, og når brukerne våre digitalt med det innholdet de ønsker, sier Sørsdahl i pressemeldingen.

Torsdag har Kringkastingsrådet sitt første møte etter ferien.

På agendaen foruten klagebehandling er det orientering om Brennpunkt-dokumentaren «Den sorte svane» og kulturtilbudet til NRK.

Det har kommet 781 henvendelser til rådet siden forrige møte.

Saker som skal klagebehandles i rådet:

• Sak om uføretrygd (Dagsrevyen 20. juni)
• Balanse i Ukraina-dekningen
• Sak om skattepolitikk
• Geriatriker om Joe Biden etter presidentdebatt (Dagsrevyen 28. juni)
• Tilgjengelighet med nytt Dagsrevy-studio (Lenke til Dagsrevyen)

Møtet kan følges direkte her fra klokka ni.

Den 32 år gamle Telegraph-journalisten David Knowles er død. Det melder den britiske avisen selv. Knowles døde i Gibraltar, etter det som skal ha vært et hjerteinfarkt.

Knowles var sjef for sosiale medier i Telegraph, men er kanskje mest kjent som opphavsmann til podkasten Ukraine The Latest, som har produsert innhold hver eneste hverdag siden starten på krigen i Ukraina.

Les Journalistens intervju med Telegraph om podkasten her.

Mandag denne uken ble det for første gang et opphold i podkasten, da en gråtkvalt kollega, journalist Domenic Nicholls, kom med dødsbudskapet, og informasjon at det ville gå en dag før det kom en ny episode.

– David var en talentfull og populær journalist som kanskje var mest kjent for å ha bidratt til å gjøre vår Ukraina-podcast til en slik suksess. Før det var han en imponerende leder for vårt sosiale medieteam. Vi ønsker å gi vår medfølelse til hans familie og venner, sier sjefredaktør i Telegraph, Chris Evans, til egen avis.

Fra 2016 og fram til desember i fjor ledet Peter Kafka podkasten «Recode Media with Peter Kafka», men i forbindelse med han byttet jobb og startet som medie- og teknologikorrespondent for Business Insider, ble podkasten midlertidig lagt på is.

I dag gjør den comeback. Konseptet er det samme, intervjuer med profiler fra medie- og teknologibransjen, men navnet er nytt: «Channels».

– Jeg har den beste jobben! Jeg får snakke med smarte, interessante mennesker som styrer ting - eller som vet hvordan ting styres - om alt jeg bryr meg om: Hvordan og hvorfor tingene på skjermene dine havnet der, sier Kafka i en pressemelding.

Gjest i første episoder er David Remnick, ansvarlig redaktør i New Yorker. Remnick var også første gjest da «Recode Media»-podkasten debuterte i 2016.

Episoden skal bli tilgjengelig i løpet av 11. september.

I en pressemelding skriver Medietilsynet at de største internettplattformene er blitt bedre på å rapportere om hva de gjør for å bekjempe desinformasjon, men tilsynet etterlyser mer åpenhet om tiltak for å redusere risikoen ved algoritmisk påvirkning.

På oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet har Medietilsynet for andre gang kartlagt hvordan globale plattformer og søkemotorer følger den europeiske bransjenormen mot desinformasjon, som skal bidra til å redusere risikoen ved spredning og forsterkning.

Medietilsynet har vurdert rapporter fra Youtube, Facebook, Instagram, Linkedin og Tiktok om hvordan de jobber med å redusere spredning av desinformasjon.

– Det som er svakt, er hvordan plattformene rapporterer om tiltak for å begrense risikoen ved egen algoritmebruk. Dette kan tyde på at de globale aktørene ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg at anbefalingsalgoritmene kan forsterke eksponering både for desinformasjon og skadelig innhold, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i pressemeldingen.

Medietilsynets gjennomgang er tilgjengelig her.

Høyres førsteutkast til partiprogram er publisert, og der tar partiet til orde for å kutte i pressestøtten til riksdekkende aviser.

I programmet heter det blant annet at Høyre vil:

«...trappe ned pressestøtten til riksdekkende aviser, styrke den for lokalmedier, etablere ordninger for å tilgjengeliggjøre nyheter for flere og prioritere midler til digitalisering og et fond for undersøkende journalistikk og verifisering.»

Administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Randi Øgrey, skriver i en e-post til Journalisten at på tross av at Høyre anerkjenner medienes betydning og flere av utfordringene de står i, bommer partiet på tiltakene.

– Jeg vil særlig advare mot å svekke pressestøtten for noen når journalistikken er under kraftig press. Det er positivt at Høyre deler bransjens ønske om å nå bredere ut, særlig til unge. Vi merker oss at Høyre vil ha plattformnøytrale virkemidler som understøtter innovasjon. Da er det aller viktigste å sørge for at momsfritaket igjen skal gjelde uavhengig av format og plattform. Redaktørstyrte mediers samfunnsoppgave blir stadig blir viktigere, og nå trenger vi politikere som er med og lager løsninger som styrker mediemangfoldet, sier Øgrey.

Dag og Tids klage på pressestøttesummen de ble tildelt i 2023 førte ikke fram hos Medieklagenemnda.

Dag og Tid mottok i 2023 nær 5,7 milioner pressestøttekroner som nasjonalt nisjemedium. Dette var 300.000 kroner mindre enn i 2022 og 1,3 millioner mindre enn prognosen som ble sendt ut før tildelingen.

Dag og Tid mente dette var svært urimelig, ifølge oppsummeringen fra klagenemndas behandling.

Avisa argumenterte i klagen for å bli vurdert som nasjonalt nummer to-medium, men fikk ikke medhold hos klagenemnda i dette.