Tidligere Hitra-Frøya-redaktør Bjørn Rønningen blir konstituert som ansvarlig redaktør i Frøya.no, når Lena Jørgensen går ut i svangerskapspermisjon ved månedsskiftet, skriver avisen selv.

Journalist Vilde Myrseth blir samtidig nyhetsleder for avisen.

– Å ikke ha Lena med oss i redaksjonen for første gang på ti år, kommer nok til å merkes. Ingen er som henne når det kommer til både skriving, og det å nå ut til folket, sier Myrseth til Frøya.no.

Rønningen jobber til daglig som prosjektredaktør i Polaris Media Midt-Norge.

Frøya.no er en del av Polaris Media.

– Hilde Lundgaard representerer folkeopplysning på sitt beste, fastslår OMA Awards-juryen om vinneren i kategorien Årets byhelt.

Hvert år arrangerer OMA (Oslo Metropolitan Area) Oslo Urban Week. Denne uken har over 1400 byutviklere samlet seg for å diskutere hvordan Oslo kan bli en enda bedre by.

Etter to intensive dager ble det hele avsluttet med utdelingen av OMA Awards. Prisutdelingen hedrer selskaper og mennesker som er med på å gjøre Oslo til en bedre by.

Og årets vinner er Aftenposten-journalist Hilde Lundgaard.

– Dette er stadig absurd. Jobben min handler mye om å følge med på de lange linjene i denne byen. Det har ikke vært kjedelig, og det blir ikke kjedelig videre heller. Tusen takk, sa Lundgaard da hun torsdag mottok prisen.

Lundgaard startet sin journalistkarriere i Aftenposten Aften i 1995, og har siden den gang skrevet mye om byutvikling og arkitektur.

Ifølge juryen har Lundgaard gjort en bemerkelsesverdig innsats som journalist for å forbedre Oslo.

– Med et skarpt blikk, ubestikkelig integritet og et tydelig språk, formidler hun Oslos arkitektur- og byutvikling til et bredt publikum. Hilde representerer folkeopplysning på sitt beste, oppsummerte jurymedlem Maria Kielland Krag fra scenen

Ap-politiker Trond Giske uttaler torsdag at boka «Arbeiderpartiet – alle skal ned» fra 2018 har «over hundre påstander» om ham som han aldri fikk forelagt for samtidig imøtegåelse.

Giske har uttalt seg til NRK i lys av den pågående diskusjonen rundt den ferske boka «Partiet», som har fått kritikk fra blant andre «Alle skal ned»-forfatter Lars Joakim Skarvøy.

Medforfatter Marie Melgård har overfor Journalisten denne uka fortalt at hun og Skarvøy la Vær varsom-plakaten til grunn da de jobbet med sitt bokprosjekt.

Kagge-forlagsredaktør Tuva Ørbeck Sørheim svarer at Giske fikk anledning til å imøtegå alle sterke beskyldninger.

– Han fikk også invitasjon til å møte forfatterne for å snakke om større deler av boka. Men det ønsket han ikke å delta i. Han har fått mange muligheter, sier hun til NRK.

Torsdag kveld har Skarvøy selv lagt ut en redegjørelse for kontakten med Giske på Facebook.

I styremøte i Telemarksavisa (TA) torsdag 26. september varslet sjefredaktør og administrerende direktør Ove Mellingen at han ber om avløsning etter nyttår, skriver avisen i en pressemelding.

Mellingen kom til TA høsten 1993 og har vært utviklingssjef, assisterende sjefredaktør før han ble ansatt som sjefredaktør i 1998.

Mellingen vil fortsette i avisen som kommentator, og han skal stå i rollen som redaktør og direktør fram til en etterfølger er på plass.

– Som eiere er vi fantastisk fornøyd med det TA-gjengen har fått til. Vi skulle gjerne hatt med oss Mellingen som redaktør videre, men har full respekt for det valget han nå gjør, sier styreleder og direktør i Amedia, Jan Arild Tveten.

Mellingen fyller 60 år i oktober og mener det kan være en passende milepæl for å initiere endringer:

– Jeg er utrolig glad for det vi i TA har fått til. Jeg er stolt over resultatene, men enda mer stolt er jeg over at TA bruker tid og energi på samfunnsoppdraget.

Arbeidet med å rekruttere en etterfølger starter ved nyttår.

Amedia har inngått en avtale med Trond Mohn og Sparebanken Vest om å kjøpe tilbake de to minoritetspostene i Bergensavisen (BA) på til sammen 30 prosent, skriver Amedia i en pressemelding.

Sparebanken Vest og Trond Mohns selskap Metava gikk inn som aksjonærer med henholdsvis 10 og 20 prosent i Bergensavisen i 2004.

Avisen hadde på dette tidspunktet store finansielle utfordringer.

– Vi er fornøyd med BAs gode utvikling, og har hatt mange gode og spennende diskusjoner i styret opp gjennom årene. Nå ser jeg ser frem til å følge BA videre som leser, sier Trond Mohn i pressemeldingen.

– Vi er glade for at BA i dag står støtt på egne bein, og er sikre på at Amedia vil være en sterk og trygg eier for BA i fortsettelsen. Sparebanken Vest ønsker alt det beste for avisen videre, sier konsernsjef i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth.

– Dette er slutten på et godt kapittel i BAs historie, avslutter Amedias visekonsernsjef og finansdirektør, Gisle Torheim.

TV 2-journalist Ingvild Jensen er inhabil i videre dekning av den omdiskuterte boka «Partiet» fra Dagbladet-journalistene Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant.

– Ingvild Jensen har gitt beskjed om at hun ikke kan dekke boken etter at hennes mann gikk ut offentlig og kritiserte og påpekte faktiske feil. Det er ryddig, skriver nyhetsredaktør Karianne Solbrække i en sms.

Jensen er gift med Avisa Oslos politiske redaktør, Eirik Mosveen, som har gått ut med at han har reagert overfor Gyldendal forlag om omtalen av ham selv i boka.

Tirsdag omtalte Medier24 at TV 2-kollega Lars Joakim Skarvøy også anser seg inhabil i dekningen av boka. Skarvøy hadde byline på tidlige nyhetsartikler om innholdet i boka, før han fredag i forrige uke påpekte faktafeil i omtalen av seg selv.

Siden har Skarvøy også møtt medforfatter Jørgen Gilbrant til debatt i Politisk kvarter.

– Det beste for forlaget og for troverdigheten til den politiske journalistikken generelt er at denne boken blir trukket, sier sakprosaforfatter og journalist Simen Sætre til Aftenposten om boka «Partiet».

Han føyer seg til de kritiske stemmene som reagerer på metodevalgene tatt i sakprosaboka om Arbeiderpartiet, gitt ut på Gyldendal.

Gyldendal har flere ganger uttalt at de ikke har noen planer om å trekke boka.

Ifølge Aftenposten er kommentaren «Ny bok: Varslene mot Giske var delvis fabrikkert», skrevet av politisk redaktør i Nettavisen, Erik Stephansen, klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

– Det stemmer at Nettavisen er klaget inn til oss, men jeg kan ikke si hvem som har klaget inn kommentaren, sier Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, til Aftenposten.

Stephansens kommentar bygger på opplysninger som er omtalt i boka «Partiet», skrevet av Dagbladet-journalistene Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant.

Lokalavisen Helgelands Blad ble felt på punktene 3.2 og 4.13 i Vær varsom-plakaten etter at avisen publiserte feil opplysning om en habilitetsvurdering; den handlet om kommunedirektøren, ikke kommunalsjefen.

Dette skjedde i forbindelse med av avisen omtalte at Statsforvalteren hadde behandlet en klage på et innsynsavslag i Herøy kommune.

Avisen skulle kontrollert opplysningene bedre før publisering, og korrigert feilene, fastslår PFU.

– Her er det gjort feil og ikke rettet opp, for meg er dette ganske enkelt, sa Ådne Lunde, som representerer journalistene i PFU.

– Man har rett og slett omtalt feil person, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Helgelands Blad argumenterte i klageprosessen for at avisen hadde referert korrekt fra hovedpunktene i Statsforvalterens brev.

Organisasjonen Noah - for dyrs rettigheter klaget avisa Nationen til Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter en artikkel med tittel «Noah tatt for faktafeil i stor kampanje: – Har ikke helt begrep om hva som faktisk foregår».

De reagerte særlig på tittelen, og mener Nationen ikke har dekning for å konstatere om faktafeil. I klagen sin redegjør de detaljert for begrunnelsen av en påstand om arealet norske grisunger vokser opp på.

Allerede i ingressen, og videre i artikkelen, nyanseres den konstaterende tonen i tittelen.

Etter en viss diskusjon, og jevn fordeling i synet på fellelse eller ikke fellelse, landet flertallet i utvalget på fellelse på Vær varsom-plakatens punkt 4.4 om dekning for titler.

Les mer om klagesaken hos PFU-basen.

Norsk Kjernekraft hadde åpenbart rett på tilsvar da Europowers politiske redaktør kritiserte en melding om kjernekraft som selskapet sto bak, fastslo PFU på dagens møte – som felte avisen for brudd på punkt 4.15 i Vær varsom-plakaten, punktet som omhandler retten til tilsvar.

Utvalget mente med at Europower burde utvist større raushet, og at avisen ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å avvise klagers innlegg.

Europower opplyste at Norsk Kjernekrafts debattinnlegg ble refusert fordi innsenderen fremstilte innholdet i kommentaren til politisk redaktør feil.

– Jeg er overrasket over at Europower kan være så vrang, sa Nina Hernæs, som representerer journalistene i PFU.

Et klart brudd, mente Hernæs.

Flere i utvalget minnet om at det skulle være stor takhøyde på debattplass.

– Dagens klareste, sa Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i utvalget.

Norge Idag publiserte en artikkel om utenriksminister Espen Barth Eide som var avbildet sammen med en Palestina-demonstrant. I tittelen stod det: «Espen Barth Eide poserer med terrorist-datter: Hamas-flørt for åpen scene».

Klager var en privatperson som har klaget inn publiseringen med samtykke fra kvinnen som ble omtalt som «terrorist-datter».

Norge Idag innrømmet i klageprosessen at det ikke var grunnlag for å skrive «terrorist-datter», da mannen ikke er dømt, men tiltalt. Det ville vært riktigere å skrive «datter av terrortiltalt», mente avisen.

Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i utvalget, påpekte at det var merkelig at avisen i ettertid ikke har endret tittelen, hvis de mente at tittelen var feil:

– Stusser veldig over at de lar den stå, sa han.

PFU-leder Anne Weider Aasen pekte også på at dette var et merkelig valg av Norge Idag.

Sekretariatet hadde innstilt på at Norge Idag skulle felles på to punkter i Vær varsom-plakaten – både 4.3 og 4.4. Men etter litt diskusjon landet utvalget på fellelse på punkt 4.4, om dekning for tittel.

Det er innsender av et leserinnlegg med tittelen «Et forsvar fra de motstrøms menighetene», som klaget Vårt Land inn for PFU. Årsaken er at klageren mener Vårt Land brøt god presseskikk da innlegget ble publisert uten hennes godkjennelse.

Vårt Land gjorde endringer og sendte dette til klager, men da hun avviste endringene ble hun overrasket over at innlegget likevel ble publisert. Hun hadde nemlig ønsket å trekke innlegget.

Vårt Land forstår at klager reagerte og sier det er uheldig at publiseringen fant sted, men mente det ikke utgjorde et brudd på god presseskikk. Årsaken til at innlegget ble publisert, var at innlegget ble trukket etter det gikk i produksjon.

– Det er et spørsmål om glippen innebærer brudd på 3.3. Det er jeg enig at det ikke gjør, sa representant for redaktørene, Ole Kristian Bjellaanes.

Flere i utvalget mente redigeringen fra Vårt Land var helt ordinær, og at avisen kun gjorde jobben sin.

– Ikke i nærheten av et presseetisk brudd, sa utvalgsmedlem Eivind Ljøstad under diskusjonen, og spurte om ikke saken egentlig burde ha gått til forenklet behandling.

«PFU ser dette som en glipp av mindre betydning, og ikke et rammende avtalebrudd», skriver også utvalget i sin vurdering.

Det er Gøril Eikeland Selvik som klaget NRK inn for Pressens Faglige Utvalg. Innklaget artikkel er fra mai i år, og hadde tittelen: «Først solgte hun to tomter for kommunen – så overførte kjøper et større beløp til ektemannen».

Saken handlet om salg av to tomter av selskapet Eikeland Selvik er styremedlem i.

– Ubehagelig tittel, men det er to fakta, sa representant for journalistene Nina Hernæs under diskusjonen i utvalget.

Utvalget diskuterte likevel om tittelen var for spisset, og om belastningen kan ha vært for stor. NRK på sin side har påpekt at det er et faktum at klager stemte for salg av de tomtene, og at en av kjøperne en drøy uke etter salget overførte 150 000 kroner til klagers ektemann.

Utvalget la også vekt på at det er naturlig at pressen stiller spørsmål rundt at en person som selger kommunale tomter er gift med en som også driver med eiendom, særlig når det handler om pengeoverføringer.

Dagbladet ble klaget inn for saken «Kuttet dette: raste ned 30 kilo» publisert i januar i år.

Klager reagerte blant annet på koblingene mellom Dagbladet og det omtalte selskapet Roede, som begge er eid av Aller Media.

Klager mente også at bildene og sitatene i Dagbladsaken er ordrett kopiert fra Roede sine salgssider, markedsmateriell og magasin.

Selv om flere av utvalgets medlemmer var kritiske til bruken av logoen i saken, konkluderte likevel Pressens Faglige Utvalg (PFU) med at publiseringen var presseetisk akseptabel. De mente artikkelen i sin helhet fremsto som journalistikk og ikke reklame.

Utvalgsmedlem Ingrid Rosendorf Joys, mener det er viktig at mediene opprettholder skillet mellom journalistikk og reklame.

– Det gir en litt uggen følelse. Jeg er skeptisk til alt som er med på å bidra til å svekke tilliten til redaktørstyrte medier, sa hun under dagens møte.

Øyvind Kalnes mener tematikken er i en presseetisk gråsone. Han mente saken utfordret skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame, men falt likevel på at Dagbladet ikke har brutt god presseskikk i denne saken.

– Det er ikke tvil om at dette er journalistisk motivert. Dagbladet svarer godt for seg. de har gjort eget kildevalgt og fått sitatene, men de har også andre kilder som også er uenige med Roede, det er en stryke for artikkelen og et bevis for at det er snakk om ordentlig journalistikk, sa utvalgsleder Anne Weider Aasen.

Dagens Næringsliv (DN) ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for saken «Supermegler pushet eiendommer for 280 millioner til 26-åring».

Klager er den omtalte megleren. Han mente blant annet at DN-saken har vært ensidig og ødeleggende for ham både privat og profesjonelt og at han ikke fikk tilbud samtidig imøtegåelse.

Flere av utvalgets medlemmer sa under møtet at de forstår at saken kan være belastende for klager.

Utvalget mener likevel at klager må akseptere avisens kritiske søkelys på hans rolle som megler i flere eiendomstransaksjoner som endte i konkurs for kjøperen og falt på konklusjonen om at DN ikke har brutt god presseskikk.

Øyvind Kvalnes, som representerer allmennheten i PFU, forstår at det er en belastende omtale for klager både personlig og profesjonelt.

– Men han kommer til orde i artikkelen, sa han under dagens møte.

– Klager har blitt forelagt alt av påstander og har blitt gitt god mulighet til å svare for seg. DN har gjort et veldig godt arbeid her, sa Eivind Ljøstad under dagens møte.

Organisasjonen Committee to Protect Journalists (CPJ) setter av en million dollar, tilsvarende 11 millioner kroner, for å beskytte journalister som dekker klimakrisen.

Det meldte CPJ på sine nettsider i natt norsk tid.

De siste 15 årene er minst 749 journalister og nyhetsmedier som rapporterte om miljøspørsmål blitt utsatt for drap, fysisk vold, arrestasjon, nett-trakassering eller juridiske angrep, ifølge UNESCO. Mer enn 300 av disse angrepene har skjedde de siste fem årene.

Initiativet skal sikre at journalister som rapporterer om klimaproblemer kan gjøre det fritt og trygt. Pengene vil blant annet gå til bistand i form av psykisk helsehjelp skreddersydde sikkerhetskurs, melder organisasjonen.

– Journalister undersøker politisk korrupsjon og nettverk av organisert kriminalitet som utnytter naturressurser. De rapporterer om miljøødeleggelser og innovasjoner og politiske tiltak for å stoppe det, slike rapporteringer blir stadig farligere. Klimaendringer er vår tids viktigste sak, og en sak som krever at journalister kan rapportere fritt og trygt, sier CPJs administrerende direktør Jodie Ginsberg til nettstedet.

Dagbladet-journalistene Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant, som sammen har skrevet boka «Partiet», slår tilbake mot kritikken i et intervju med Aftenposten.

– For oss var det et metodisk valg å ha bare anonyme kilder. Hadde vi ikke hatt det, ville det vært lettere å jakte på hvem de anonyme kildene er, sier Gilbrant til avisen.

De peker også på at dette valget har gjort at de har klart å avdekke forhold man ellers ikke kunne avdekket.

– Jeg kan nevne to ting fra boken. Det er Raymond Johansens hemmelige kuppforsøk mot Støre, og det er de interne undersøkelsene i Arbeiderpartiet om Støres popularitet. Det kunne vi ikke fått frem uten anonyme kilder. Sakene er bekreftet, ved hjelp av anonyme kilder, i henholdsvis VG og Aftenposten, sier Gilbrant.

Denne helgen hadde Morten Jentoft sin siste helgevakt i NRK, melder TV 2, og han er nå i gang med sin siste arbeidsuke hos rikskringkasteren.

68-åringen går nå av med pensjon.

På spørsmål fra TV 2 om hva han skal gjøre fremover, svarer Jentoft.

– Det blir i alle fall noen foredrag, og noen bokprosjekter er også under arbeid.

Jentoft startet yrkeskarrieren som industriarbeider, men gikk etter hvert over til journalistikken. Han begynte i NRK i 1982.

I to perioder har han vært NRKs korrespondent i Russland – 1996–2000 og 2014–2018. De siste årene har han blant annet bidratt med dekningen av krigen i Ukraina.

Rettelse: Morten Jentoft skal jobbe ut denne uka i NRK, og hadde dermed ikke sin siste arbeidsdag i går, som det sto i en tidligere versjon. Han startet heller ikke i NRK Finnmark i 1983, men 1982.