Åpner opp for momsfritak på all digital journalistikk

Det var under Vladimir Putins årlige maraton-pressekonferanse at NBC-journalist Keir Simmons spurte den russiske presidenten om Austin Tice. Det skriver CNN.

Det er 12 år siden journalist og tidligere marineinfanterist Tice forsvant i Syria. Han ble tatt til fange ved en kontrollpost nær Damaskus i 2012, mens han dekket opprøret mot Assad-regimet.

Etter Bashar al-Assads fall og påfølgende reise til Russland, har blant andre amerikanske myndigheter uttrykt håp om å kunne finne journalisten igjen i live.

– Jeg har ikke møtt president Assad siden han ankom Moskva, men jeg planlegger å gjøre det, og jeg vil definitivt ta opp dette med ham, svarte Putin på spørsmålet fra Simmons, skriver CNN.

Men den russiske presidenten hadde sine tvil om hvorvidt vennen fra Syria vet hvor Tice befinner seg.

– Vi er voksne mennesker og vi forstår, ikke sant, fortsatte Putin:

– For 12 år siden forsvant en mann i Syria. 12 år siden! Vi forstår hvordan situasjonen var der for 12 år siden - det var aktive militære handlinger, fra begge sider. Vet president Assad selv hva som skjedde med denne amerikanske journalisten som utførte sitt journalistiske oppdrag i en konfliktsone? Uansett lover jeg å stille dette spørsmålet til de som kontrollerer situasjonen på bakken i Syria i dag, sa Putin, ifølge CNN.

Spørsmålet om Tice under pressekonferansen kom etter at Tice sin mor sendte et brev til Putin onsdag, der hun bønnfaller den russiske leder om å hjelpe henne med å finne sønnen.

BBC melder at de har analysert Facebook-data og funnet at palestinske nyhetskanaler har opplevd et kraftig fall i publikumsengasjement siden oktober 2023, da den nåværende konflikten begynte, skriver Press Gazette i sitt nyhetsbrev.

Meta svarer BBC at enhver antydning om bevisst undertrykking, er «utvetydig falsk».

«Normalt ville man forvente en økning i publikumsengasjement under krig, men dataene viser en nedgang på 77 prosent i engasjementet etter Hamas-angrepene 7. oktober 2023. For eksempel rapporterte Palestine TV, som har 5,8 millioner følgere på Facebook, om en 60 prosent reduksjon i synligheten av innleggene deres», skriver BBC.

Journalistene Nazim Dastan og Cihan Bilgin ble torsdag drept ved Tishrin-demningen øst for Syrias hovedstad Aleppo, skriver NTB.

Journalistene skal ha blitt drept av en tyrkisk drone, i et angrep som nå fordømmes av tyrkiske journalistforeninger.

Nyhetsbyrået AP beskriver at journalistene jobbet for kurdiske medier, og ble drept i kamper mellom kurdiske og tyrkiskstøttede styrker.

Den tyrkiske hæren insisterer ifølge NTB på at de ikke angriper sivile, kun terrorgrupper.

NRK-korrespondent Yama Wolasmal er kåret til «Årets navn» av Dagbladet, melder avisen selv.

– Jeg kom akkurat hjem fra Syria og var helt overveldet av inntrykkene der, og trodde dere ville snakke om det, sier NRK-korrespondenten på telefon fra Beirut til Dagbladet da de ringer ham for å fortelle om kåringen.

– Jeg trengte en hyggelig overraskelse. Dette har vært det mest overveldende året i mine 20 år som journalist, fortsetter han.

«Etter Hamas' terrorangrep mot Israel 7. oktober 2023, og Israels påfølgende krig i Gaza og seinere Libanon, har ordskiftet til tider vært ekstremt hardt. Det er trolig ikke en konflikt som er mer splittende, og mer vanskelig å dekke for journalister. Det er omtrent umulig ikke å trå feil. En og samme setning kan skape raseri på flere sider», skriver ansvarlig redaktør Frode Hansen i sin begrunnelse for kåringen.

Medietilsynet gir TV 2 advarsel for brudd på reglene om produktplassering. Helt konkret for en episode av Farmen hvor en tubeost fra Kavli ble gitt for stor plass.

– Produktet er gitt en unødig fremtredende rolle, i strid med regelverket. Lengden på innslaget, lydbildet og zooming på tuber og merkenavn er i sum utenfor det som er lov for produktplassering, sier avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten i Medietilsynet i en pressemelding.

Medietilsynet mener regelen som TV 2 har brutt i denne saken er sentral og vel etablert, og at kanalen har utvist uaktsomhet, står det videre i pressemeldingen.

– Medietilsynet har vært i kontakt med TV 2 om brudd på reglene om produktplassering tre ganger tidligere det siste året. Denne gangen gir vi sanksjon i form av advarsel for bruddet, sier Sekkelsten.

Øystein Eian (41) konstituert som redaktør i Sykepleien, melder fagbladet Sykepleien selv.

Han tar over etter Anne Hafstad, som går av med pensjon.

Eian kommer fra stillingen som journalist og vaktsjef i Sykepleien.

– Jeg takker for tilliten og ser frem til de neste månedene, sier han til egen nettavis.

Eian har tidligere jobbet i Nordstrands Blad, ABC Nyheter og Fysioterapeuten. Han har også vært kommunikasjonsrådgiver i NHO.

Document-journalist Espen Teigen er dømt til ni måneders fengsel, melder Aftenposten.

Den tidligere politiske rådgiveren til Sylvi Listhaug, har denne uka vært i retten og der erkjent straffskyld for grovt bedrageri knyttet til tildeling av pendlerbolig uten skattebetaling.

Aktor ba om 11 måneders fengsel.

– Jeg skal diskutere dette med min forsvarer og vi ser om vi kommer til å anke saken. Jeg vil takke alle som har sendt meg hyggelige meldinger – og reagert på at jeg er den eneste dømt i denne saken, skriver Teigen på X.

Tidligere i dag kunne Journalisten fortelle at Statsministerens kontor sitt krav på 400.000 kroner mot Teigen, skal inndrives.

Arne Strands journalistpris, som Dagsavisen deler ut i eget mediehus, går til Sissel Hoffengh og Kenneth Stensrud, som satte søkelys på hvordan Liv Kjønaas ble behandlet den siste tiden hun levde, en dekning som førte til granskning av sykehjemmene i Oslo.

Det melder avisa selv i en melding.

Tom Vestreng fikk andreplassen for en artikkelserie om norske oljepionerer og deres krav på yrkesskadeerstatning.

Hina Aslam mottok hederlig omtale for sin journalistinnsats om forholdene for innvandrere og norsk asylpraksis. Tomm Pentz Pedersen mottok også hederlig omtale for sin journalistinnnsats for nordmenn som sliter økonomisk, melder avisa.

Lokalavisen Nidaros ble på årets siste PFU-møte felt på punkt 4.8 i Vær varsom-plakaten for bildebruken i en serie om en mann med sykdommen ALS.

I serien ble det vist nærgående og dvelende bilder av da mannen døde. Nidaros skulle tatt større hensyn til konsekvenser som publiseringen kunne få for mannens barn, mente PFU, som påpekte at de ikke bare var pårørende, men også ble koblet til publiseringen gjennom visningen av et babybilde.

Agderposten fikk to fellelser på årets siste møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Begge klagene ble behandlet bak lukkede dører.

I den første saken, omtalt som NN mot Agderposten, konkluderte PFU med at avisen skulle tatt større forbehold i omtalen av et søksmål, og også synliggjort hvordan saksøkte stilte seg til sterke anklager fra saksøkers side.

Dermed ble det brudd på punkt 3.2 i Vær varsom-plakaten.

I den andre klagen, omtalt som XX mot Agderposten, landet PFU på at avisen gikk for langt i en fronthenvisning, da den gjennom tittelbruken koblet en person som var saksøkt i en sivil sak, til en siktelse for bedrageri i en annen, pågående etterforskning.

Det hadde Agderposten ikke tilstrekkelig kildegrunnlag for å gjøre, mente PFU.

Også her ble Agderposten felt for brudd på punkt 3.2.

Med dette så endte Agderposten med tre PFU-fellelser i 2024, og ble med dette det mediet som fikk flest fellelser.

De tre største aviseierne eier stadig flere aviser, men har ikke økt andel av totalopplaget.

Det kommer fram i rapporten «Mediemangfold i et avsenderperspektiv 2024» som Medietilsynet la fram i dag.

Men rapporten viser også at stadig færre aviser er helt uavhengig av de store mediekonsernene.

Et utviklingstrekk som har forsterket seg de siste årene, er at partnerskap og strategisk samarbeid i avismarkedet øker.

– Utviklingen kan være nødvendig for å sikre levedyktige driftsvilkår, og Medietilsynet har så langt ikke sett noe som tyder på at oppkjøp og samarbeid har som formål å legge ned selvstendige redaksjonelle enheter. Men økt konsolidering kan samtidig representere en risiko for avsendermangfoldet, og Medietilsynet kommer til å følge utviklingen tett også videre framover, sier direktør Mari Velsand i en pressemelding.

Økningen i konserneide aviser de siste fem årene skyldes i hovedsak oppkjøp fra de tre største mediekonsernene Polaris Media, Amedia og Schibsted Media, samtidig etableres det også nye aviser.

«Når stadig flere aviser eies av de største eierne, øker også eierkonsentrasjonen i avismarkedet. Dette resulterte likevel ikke i økt markedsandel for de store aviseierne i 2023. Årsaken er at flere aviser fikk beregnet opplag i 2023 enn tidligere», skriver tilsynet.

«250 aviser fikk beregnet opplag, hvorav 28 nasjonale, mens de resterende er lokale eller regionale. 64 prosent av avisene med beregnet opplag var eid av et konsern i 2023, tilsvarende andel som året før», heter det videre.

– At aviser blir en del av et konsern, kan bidra til å sikre driftsvilkårene. Samtidig er det viktig at økt eierkonsentrasjon ikke må føre til at aviser legges ned eller blir likere, sier Velsand.

De tre største mediekonsernene kontrollerte i 2023 til sammen 73,1 prosent av det totale avisopplaget i Norge. Amedia er størst, tett fulgt av Schibsted. De to aktørene har henholdsvis 28,9 prosent og 27,9 prosent av totalopplaget hver.

Mens Schibsted er størst i det nasjonale markedet, er Amedia størst i det lokale- og regionale avismarkedet. Polaris har gjennom flere oppkjøp styrket sin posisjon som landets tredje største aviseier i 2023, og kontrollerte 16,2 prosent av det totale avisopplaget.

I rapporten peker Medietilsynet også på konsolidering i lokalradiomarkedet.

Over tid har det vært en konsolidering i bransjen, og tall fra desember i år viser at fire av ti lokalradiokonsesjoner nå er samlet hos de tre største lokalradioeierne.

– Konsolideringen henger trolig sammen med at lokalradiobransjens lønnsomhet er betydelig svekket de tre siste årene. Derfor er det viktig å løfte diskusjonen om det fremtidige drifts- og finansieringsgrunnlaget, sier Velsand.

Les hele rapporten her.

Forsker og lege Gunhild Alvik Nyborg mente Document publiserte feilaktige opplysninger om hennes uttalelser.

Klager reagerte også på at Document ikke ga henne mulighet til samtidig imøtegåelse. Slik klager så det, var Documents journalist også ufin da hun kommuniserte med ham på X i etterkant av publiseringen.

Journalisten som har byline på saken er Espen Teigen.

I tillegg mente klager at det var innlegg i kommentarfeltet som brøt med god presseskikk, og som burde vært fjernet.

Den innklagede Document-artikkelen bygget på uttalelser Nyborg har kommet med tidligere, blant annet i sosiale medier.

Da saken ble behandlet av Pressens Faglige Utvalg i dag, var innstillingen fra sekretariatet at Document ikke hadde brutt god presseskikk, men etter at medlemmene i utvalget hadde fått sagt sitt, ble konklusjonen at Document hadde brutt punkt 4.4 i Vær varsom-plakaten, som blant annet sier at mediene må sørge for at overskrifter, henvisninger, ingresser ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.

PFU forsto også at klager reagerte på journalistens ytringer til henne på X etter publisering.

«Journalister skal vise hensyn i den journalistiske arbeidsprosessen. Redaksjonelle medarbeideres opptreden i offentligheten angår ikke bare ens egen tillit, men kan også svekke tilliten til journalistikken i mediet», skriver PFU i sin uttalelse.

Flere i utvalget mente på at Document hadde dratt strikken veldig langt da avisen spisset klagers uttalelser.

Flere var også kritiske til kommentarfeltet, som de mente burde ha vært moderert bedre.

PFU-leder Anne Weider Aasen sa i diskusjonen at hun var veldig i tvil i denne saken.

Etter at sekretariatets innstilling hadde blitt lest opp, sa Weider Aasen:

– Det ville ikke vært utenkelig at de ville ha blitt felt heller.

Noe som også ble konklusjonen.

Det ble også diskutert om Document burde felles på punkt 4.17, om moderering, men PFU valgte i stedet å komme med kritiske merknader i sin uttalelse.

Les mer i PFU-databasen.

Telemarksavisa brøt ikke god presseskikk under dekningen av en drapssak i Telemark tingrett. Det tvilte Pressens Faglige Utvalg (PFU) seg frem til onsdag.

En 19-åring var tiltalt for å ha drept sin 22-årige ektefelle i parets leilighet. Avisen rapporterte løpende fra retten i «Livestudio: Følg rettssaken i Hovenga-drapet direkte», og publiserte flere nyhetsartikler, blant annet med titlene «Vold, graviditet, diagnoser» og «Drapstiltalt (19) forteller om mørkt forhold med fokus på kannibalisme og vold».

Det er de etterlatte som har klaget til PFU via sin advokat. Klagerne mener det var en detaljert og ufiltrert gjengivelse av forklaringer fra tiltalte, etterlatte og sakkyndige. Særlig reagerte de på direkterapporteringen i livestudio, kommer det frem i PFUs database.

Åpenhet er viktig i rettspleien mente flere av utvalgsmedlemmene, mens andre mente TA gikk for langt, med hensyn til detaljer og skildringer av drapshandlingen, både i livestudio og i en enkeltartikkel. Hvordan pressen forvalter ansvaret knyttet til åpenhet, og at offentligheten bør få innsyn, ble diskutert bredt under diskusjonen.

– Norske redaktører må være seg bevisst at vi har åpenhet i rettspleien, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Under diskusjonen kom det frem at utvalget var i tvil om avgjørelsen. Livedekning skal kunne være mulig, mente utvalget, men flere synes TA var unødig utbroderende og ufølsomme vurdert opp mot belastningen for de etterlatte.

Representant fra allmennheten Ylva Lindberg var uenig med flertallet under diskusjonen, og mente dekningen var for belastende og til tider litt spekulativ.

NRK brøt ikke god presseskikk under gjennomføringen av en innklaget Dagsnytt 18-sending, mente Pressens Faglige Utvalg (PFU) onsdag.

Klager var markeds- og kommunikasjonssjef i veterinærkjeden AniCura, Sasja Rygg, som mener hun stilte til debatt på feil premisser.

I juni stilte hun til debatt i Dagsnytt 18 mot en moderator fra Facebook-gruppen Veterinæropprøret, men hadde på forhånd gjort det klart at hun ikke ønsket å snakke om pris på veterinærtjenester, ifølge PFU-sekretariatets oppsummering av klagen.

Rygg ville snakke om hets og trakassering som dyrehelsepersonell blir utsatt for.

Rygg reagerer på at programleder Espen Aas under sendingen stilte spørsmål rundt pris på tjenester. Det var avtalt med en researcher på forhånd at hun ikke skulle snakke om det, mener klager.

«Hadde jeg visst hvordan dette skulle gå, ville jeg aldri stilt opp», skriver hun i klagen.

Etter sendingen ble hun og veterinærkjeden lagt for hat på Veterinæropprørets nettsider, opplyser klager.

NRK har innrømmet for klager at de kunne ha vært tydeligere i kommunikasjonen, men mener de ikke brøt god presseskikk. Utvalget var enige med NRK.

– Her har vi å gjøre med en profesjonell kilde som har som jobb å representere en part. Man skal selvsagt ikke bli lurt, men når man stiller opp i en debatt og sakskomplekset dreier seg om pris kan man nesten snu på det, sa blant annet Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad, som mente saken var langt unna brudd.

Postutvalget vil opprettholde statlig anbud der avisene ikke har egendistribusjon, skriver Mediebedriftenes Landsforening (MBL) på sin nettside.

– Jeg er glad for at hele utvalget ser hvilken avgjørende betydning redaktørstyrte medier har for ytringsfrihet og demokrati, og at avisenes situasjon har fått en sentral plass i utvalgets rapport, sier Per Magne Tveiten, nestleder i MBLs styre, konsernsjef i Mentor Medier og medlem av Postutvalget.

– Det er verdt å merke seg at det er et samlet utvalg som mener at staten skal ha en plikt til å sikre at befolkningen i hele landet fortsatt kan motta papiraviser. Konkret anbefaler et samlet utvalg å videreføre anbudsutsetting av avisbuddistribusjon på tre faste dager i områder uten kommersielle avisbudnett, og at hvilke dager som bør velges avgjøres i dialog med mediebransjen, fortsetter han.

Postutvalget ble nedsatt av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i januar i år og rapporten ble overlevert ministeren denne uka.

Les rapporten her.

Nettavisa Khrono ble klaget til Pressens Faglige Utvalg (PFU) av en emneansvarlig ved Høgskolen i Molde, etter at avisa publiserte en artikkel med tittel «Høgskule i kryptokrangel: Blir skulda for å undervise i svindelvaluta».

Les mer om klagesaken i PFU-basen.

Emneansvarlig Anolan Milanés mente at publiseringen rammet henne sterkest. Hun reagerte derfor på at Khrono ikke tok kontakt og ga henne muligheten for samtidig imøtegåelse.

Khrono svarte at klagers professorkollega som ble intervjuet i saken fikk mulighet til å kommentere alle beskyldninger, og at de tok kontakt med professoren fordi han var oppført som professor og ansvarlig for kurset. Avisa mente også at redaksjonen gjorde det den kunne for å la klager komme til orde da hun tok kontakt i etterkant.

PFU uttrykte forståelse for at Milanés ønsket å uttale seg, men konkluderte med at kollegaen var en person som kunne gi relevant imøtegåelse, og at Khrono ikke hadde brutt god presseskikk.

VG gikk fri i Pressens Faglige Utvalg (PFU) på tross av å ha tatt bilde av moren til Durek Verrett, mot hennes vilje.

Det er Dureks Verretts eldste søster, Demetria de la Nuit, som med samtykke fra Verretts mor, Veruschka Urquhart, som har klaget VG inn for PFU.

Klagen gjelder en VG-artikkel som omhandler arbeidsmetodene til Se og Hør, i ukebladets dekning av Verrett. Urquhart blir i artikkelen sitert på at hun ikke vil la seg intervjue fordi hun har kontrakt med noen andre, og søsteren blir sitert på at moren har en kontrakt.

Søsteren mener hun snakket med VG «off record», og at det var brudd på kildevernet og kravet om premisser at hun likevel ble sitert i artikkelen.

Hun reagerer også bildet i artikkelen, som viser hånden til moren:

«Moren min er spesielt såret etter møtet. Da VG-journalistene kom til hjemmet hennes, åpnet hun døren litt og snakket med dem av ren høflighet. Da hun flyttet på hånden sin, tok de bilde av den, med fersk jord under neglene fordi hun hadde arbeidet i hagen», skriver de la Nuit i klagen.

Utvalget var noe i tvil, særlig rundt bildet som ble tatt av moren til Verrett.

– Det har blitt tatt et bilde mot hennes vilje. Selv om det er hånda tenker jeg: Hvor går grensen, spurte representant fra allmennheten, Ylva Lindberg.

Utvalget var stort sett enige om at sitatene ikke var rammende, men saksopplysninger, og at bildet av hånden ikke er identifiserende.

Etter en relativt kort diskusjon endte utvalget på at VGs publisering var innenfor god presseskikk.

VGs etikk- og dokumentarredaktør Anders Sooth Knutsen var til stede under behandlingen.

– I det store og hele følger PFU VGs argumentasjon, og det er vi tilfredse med, sier Knutsen til Journalisten.

«Salmonella: Folkehelsa klandrer svinekjøtt, men ingen smittefunn på 24 år», var tittel på en Nationen-artikkel publisert i juli.

Folkehelseinstituttet (FHI) reagerte på tittelen, og klaget til Pressens Faglige Utvalg som onsdag behandlet klagesaken.

FHI mente Nationen feilaktig hevdet at instituttet advarte mot norsk svinekjøtt, og viste til at de i en pressemelding viste til generelle smittekilder i Europa, ikke i Norge. Dette ble også presisert overfor redaksjonen før publisering, uten at det ble tatt hensyn til, står det i klagen, ifølge PFUs oppsummering.

Nationen mente FHI ikke påviste faktiske feil i artikkelen. Tittel og ingress er tabloid og spisset, men har dekning i artikkelen, argumenterte avisa i sitt tilsvar.

Avisa mente at det kom tydelig frem i artikkelen at tittelen henviser til et større historisk bilde, og ikke gjaldt dett aktuelle omtalte salmonellautbruddet.

Utvalget diskuterte saken mest opp mot Vær varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll, med tanke på hvordan avisa framstilte den aktuelle FHI-pressemeldingen.

Sekretariatet foreslo å felle avisa på punkt 3.2, santidig som flere av representantene syntes det var strengt å skulle gå til fellelse. Språket i pressemeldingen åpnet for ulike tolkninger, ble det påpekt i diskusjonen.

Flertallet ønsket likevel å felle: Nationen ble felt for brudd på god presseskikk.

Flere av representantene, blant annet PFU-leder Anne Weider Aasen, skulle vurdere hvorvidt de tok dissens i konklusjonen.

Ifølge Aftenposten svarte Document-journalist Espen Teigen et tydelig «ja», da han tirsdag morgen fikk spørsmål om han innrømmer straffskyld i pendlerboligsaken. Det ble kjent forrige uke at Teige erkjenner skyld etter tiltalen.

Dermed har han innrømmet at han fikk tildelt pendlerbolig han ikke hadde krav på, da han var politisk rådgiver for Sylvi Listhaug.

Ifølge Aftenposten kom imidlertid innrømmelsen for sent til at aktor mener den bør gi særlig strafferabatt, og nå bes det om 11 måneder fengsel.

Teigen skal ha ha spart 395.411 kroner på den skattefrie pendlerboligen fra 1. mars 2016 til 18. april 2018, og ble ble i juni tiltalt for grovt bedrageri.

Kort tid etter ble han ansatt i Document. På dette tidspunktet nektet Teigen straffskyld, og redaktør i Document Hans Rustad forklarte ansettelsen overfor Journalisten med at folk må få en sjanse.

– Vi synes han er en ressurs, og han har lagt alt på bordet, sa han til Journalisten i juni.

Tirsdag er Rustad i retten, men på spørsmål fra Journalisten om hvordan Teigens fremtid i Document ser ut, tatt i betraktning innrømmelsen, sier han at det er mer naturlig å kommentere når det er kommet en dom.

Han legger likevel til:

– Vi støtter Espen og hans jobb hos oss er trygg.

Kommunene Randaberg og Stavanger har vedtatt å selge sine aksjer i Bygdebladet & Randaberg Rennesøy til Amedia, som fra nå er eneste eier i avisa, skriver Amedia på egen nettside.

– Dette er en forståelig beslutning i de to kommunene. Vi har opplevd dem som gode og samarbeidsvillige eiere som har vært opptatt av å gjøre det beste for avisa, og takke for den perioden vi har drevet den sammen. Nå gleder vi oss til å utvikle Bygdebladet videre sammen med avisas dyktige medarbeidere, til glede for lesere og annonsører, sier styreleder Ole Morten Ona Ringdal.

Fram til nå har Randaberg kommune eid 34 prosent av aksjene, mens Stavanger kommune har eid 15 prosent. Amedia har vært majoritetseier med 51 prosent av aksjene.

Mandag 16. desember vedtok kommunestyrene i Randaberg og Stavanger å godkjenne innstillingen om å selge aksjene.

For aksjene betalte Amedia 3,9 millioner kroner til Randaberg og 1,7 millioner kroner til Stavanger.

Endringene i eierskapet vil ikke påvirke driften av avisa, ifølge styreleder