Dagbladet ansetter vitenskaps­reporter

Nettavisa Nett No har ansatt Lizbeth Osnes som journalist.

Det melder Nett No på sine sider.

Etter at tidligere Nett.no-redaktør Kjetil Haanes døde i 2023 har redaksjonen, som dekker samfunns- og næringsliv i 20 kommuner på Nordvestlandet, bestått av Ogne Øyehaug og Marius Rosbach, i tillegg til daglig leder Eirik Staurset og markedskoordinator Magnus Myklebust.

Osnes, som kommer fra en stilling i Skipsrevyen der hun har spesialisert seg på maritime bransjer, starter i den nye stillingen 1. februar.

Fristen for å sende inn bidrag til den prestisjetunge konkurransen «Årets bilde 2024» er allerede nå på onsdag 8. januar klokken 20.00.

Det skriver arrangør av konkurransen Pressefotografenes klubb (PK) på sine sider.

Juryen, som i år består av anerkjente fotografer og filmskapere fra både Norge, Sverige og Danmark samles som vanlig i løpet av januar. De nominerte kunngjøres kort tid etter juryeringen.

PK melder videre at Årets bilde 2024 og konkurranseresultatet blir offentliggjort under prisutdelingen 14. mars 2025.

Den russiske avisen Izvestija melder at en av deres frilansjournalister er drept i et ukrainsk droneangrep nær den russisk-okkuperte byen Donetsk i Øst-Ukraina. Moskva har anklaget Ukraina for bevisst å ha gått etter journalisten Alexander Martemyanov. Ukrainske myndigheter har ikke kommentert saken.

Det statlige russiske nyhetsbyrået Ria hevder at en av deres journalister, og fire andre mediefolk ble såret i angrepet.

I mai blokkerte EU, blant flere andre, de to russiske mediene Izvestija og Ria, fordi de «sprer og støtter russisk propaganda og aggresjonskrigen mot Ukraina». Ifølge Committee to Protect Journalists (CPJ) er minst 15 journalister drept i Ukraina siden invasjonen i februar 2022. Samme tall fra Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ), er 21 drepte journalister.

Washington Post forventes å si opp flere titalls ansatte denne uken, melder nyhetsbrevet Status.

Redaksjonen skal i denne omgang ikke rammes, men flere medier, blant annet Puck, har tidligere skrevet at man også må regne med nedbemanninger i redaksjonen i år.

Magasinet New York meldte mot slutten av fjoråret av avisen lå an til å tape nærmere 80 millioner dollar i 2024. Omtrent i størrelsesorden med hva avisen tapte i 2023.

I forbindelse med at avisens eier, Jeff Bezos, stoppet en lederartikkel hvor avisen ville ha anbefalt leserne å stemme på Kamala Harris i presidentvalget, protesterte 250.000 abonnenter med å si opp sitt abonnement. Det er imidlertid grunn til å tro at avisen har klart å hente inn i noen av disse.

Den indiske journalisten Mukesh Chandrakar ble fredag funnet drept i en septiktank i den indiske delstaten Chhattisgarh etter å ha vært savnet siden nyttårsaften.

Det var etter å ha sporet telefonen til Chandrakar at politiet fant kroppen i en septiktank på eiendommen til en lokal entreprenør.

Obduksjonen viste at journalisten hadde omfattende skader.

Det melder BBC.

Chandrakar som er kjent i India for sin kritiske rapportering om korrupsjon i offentlige byggeprosjekter, samt for Youtube-kanalen «Bastar Junction», hadde nylig publisert flere artikler som avslørte påstått korrupsjon i veibyggingsprosjekter.

Ifølge BBC har presserådet i India krevd en grundig etterforskning av saken.

Ti år etter angrepet på den franske satireavisa Charlie Hebdo, markerer avisa med en spesialutgave fylt med religionssatire.

Utgaven skal også inneholde vinnerbidragene fra en konkurranse om å lage den morsomste og slemmeste «gudsspottende» satiretegningen.

Tolv mennesker ble drept da to islamister angrep redaksjonslokalene 7. januar 2015, etter at avisa hadde publisert Muhammed-karikaturer.

Konsernsjef i Amedia, Anders Opdahl, mener at det er avgjørende at alle avisene konsernet eier eller har eierinteresser i, etter hvert kommer over på samme teknologisk plattform.

– Nå må vi klare å forene oss og bruke felles krefter på å utvikle og bygge dette videre. Klarer vi det, er mye gjort. På lang sikt er det helt avgjørende at vi har en felles nyhetsplattform som anvendes både i Norge, Sverige og Danmark. Det vil faktisk øke den journalistiske konkurransekraften, sier Opdahl til Kampanje.

I desember kjøpte Amedia danske Berlingske Media. Fra før eier Amedia 20 prosent av svenske Bonnier News Local.

– Vi leverer i en digital tidsalder der alle konkurrerer med det beste av brukeropplevelser fra de globale gigantene. Kravene fra brukerne er nådeløse enten du har et opplag på tre tusen aviser eller 100.000.

Eirik Hågensen (36) fra Harstad er fast ansatt som journalist i Dagbladet Pluss, opplyser redaktør i Dagbladet Pluss og papir, Bjørn Carlsen, i en pressemelding.

Hågensen har vært vikar i Dagbladet siden februar i fjor. Han har jobbet allround, men mye med helsestoff.

– Min kjære morfar i Harstad var avismann, og som guttunge banket hjertet litt ekstra hardt hver gang han kom hjem med fersktrykket Dagbladet til oss. Derfor er det en stor ære å nå kunne kalle meg en del av mannskapet på den kule tabloid-skuta som Dagbladet er, sier Hågensen i pressemeldingen.

Redaksjonssjef Trond Rasmussen er storfornøyd med ansettelsen:

– Eirik tok oss med storm fra første dag. Han løser enhver oppgave med bravur og skjønner virkelig kodene bak betalingsjournalistikk. I tillegg er han en ordentlig trivelig kar som bidrar til et godt arbeidsmiljø. Det er viktig for oss.

I midten av desember ble det kjent at Vestmanlands Läns Tidning (VLT), hvor Fredrik Virtanen siden 2022 hadde vært frilansspaltist, hadde sagt opp avtalen.

Det var økonomiske årsaker til dette, fortalte sjefredaktør Daniel Nordström til svenske Journalisten.

Men i dag kan Dagens Media fortelle at Virtanen har inngått en leveringsavtale med tre svenske lokalaviser, alle eies av Stampen Media.

De tre avisene er Partille Tidning, Mark-Posten og Härryda-Posten.

– Dette føles kjempegøy! Partille Tidnings sjefredaktør Csaba Bene Perlenberg tok kontakt med meg. Du må ikke glemme: Jeg er jo tross alt et geni, så det er klart at de tar kontakt når de vet at jeg har tid til overs, svarer Virtanen humoristisk når Dagens Media tar kontakt.

Ifølge den svenske bransjeavisen jobber han også med et nytt podkastprosjekt.

Den tidligere Aftonbladet-profilen og spaltisten ble persona non grata i svensk mediebransje i mange år etter metoo-avsløringer i 2017. Han ble også beskyldt for voldtekt, noe han hele tiden har benektet.

‭Etter et snaut år i fast jobb, får Bertha Natalie Nettelhorst Hognestad en ny rolle i‬ Eikerbladet. Fra og med nyåret har 24-åringen gått inn i rollen som redaksjonsleder i‬‭ Eikerbladet - i tillegg til Sande Avis og Svelviksposten.‬

– Det er utrolig spennende, og en stilling jeg gleder meg til å utvikle meg i. Jeg er veldig‬ takknemlig for å få den tilliten og sjansen så tidlig i karrieren, sier Hognestad i en pressemelding.

Ansvarlig redaktør for de nevnte avisene, Edvard Muli Langen, sier han er glad for at‬ Hognestad har sagt ja til mer ansvar.‬

– Hun er en svært talentfull journalist som har tatt Eikerbladet med storm. Med tanke på min‬ egen trippel-rolle er det helt naturlig å ha en «nummer to» som også holder et øye med alle‬ tre avisene.‬

Hognestad er utdannet fra NLA-høyskolen i Kristiansand. Tidligere har‬ hun vært innom Dagbladet og Drammens Tidende, før hun fikk fast jobb i Eikerbladet.‬‭

Nå ser hun fram til å bli enda bedre kjent med Sande og Svelvik.

– Jeg er en del av et godt lag, og jeg ser frem til å utvikle både meg selv og teamet videre.

«Tenk om staten skulle ha en rett til å forhåndsgodkjenne journalistikk, for eksempel denne lederartikkelen. Noen mener faktisk det», skriver Dagbladet på lederplass.

Lederen fortsetter:

«Derfor er det på sin plass at regjeringen høyt og tydelig erklærer at dette er noe de ikke kan. De kan gjøre det samtidig som de på vegne av staten beklager den ulempe de modige bidragsyterne til Dagbladets prisbelønte reportasjeserie «En syk skinasjon» er påført.»

Lederen tar videre for seg avisens konflikt med Nasjonal forskningsetisk komité for medisin og helse (NEM), som etter publiseringen av «En syk skinasjon» mente at Dagbladets journalistiske arbeid var helseforskning, dermed omfattet av helseforskningsloven og at Dagbladet derfor skulle innhentet forhåndssamtykke fra den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.

Helsetilsynet avviste for snart ett år siden dette, men saken ble igjen aktuell etter at advokatene Halvor Manshaus og Thomas Horn i Advokatfirmaet Schjødt, på oppdrag fra Norsk Redaktørforening, Dagbladet, Dagbladets stiftelse og Norsk Presseforbund, konkluderte med at helseforskningsloven ikke gir hjemmel til å forby eller straffe journalistikk som skjer uten forhåndsgodkjenning.

I sin utredningen argumenterer advokatene også for at NEM har handlet i strid med pressens rettigheter etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

«Advokatene peker også på hvor lite som skal til før innblanding fra myndighetene får en nedkjølingseffekt på journalistikken», skriver Dagbladet videre i sin lederartikkel.

Avisen trekker fram at advokatene også peker på at staten har «en positiv forpliktelse til å klargjøre overfor NEM at NEM ikke har jurisdiksjon over pressens arbeidsmåte».

Dagbladet avslutter lederen:

«Det bør skje, i kombinasjon med en beklagelse for dette klare bruddet på ytringsfrihetsprinsipper. Ikke for Dagbladets eller for presseorganisasjonenes del, men for medienes kilder, for befolkningen generelt og for vissheten om at mediene på en fri og uavhengig måte fortsatt skal kunne undersøke kritikkverdige forhold i samfunnet.»

Pressefrihetsgrupper og medieorganisasjoner oppfordrer Iran til å løslate den italienske journalisten som ble arrestert noen dager før jul, skriver Voice of America.

Cecilia Sala, som jobber for den italienske dagsavisen Il Foglio og programleder for en populær podkast, ble arrestert 19. desember og holdes i Irans beryktede Evin-fengsel.

Den 29 år gamle journalisten arbeidet i Iran på et journalistvisum og skulle returnere til Italia 20. desember.

«Salas arrestasjon er en kraftig påminnelse om de daglige truslene som møter dem som rapporterer i og om Iran, og hun og alle andre som er urettmessig fengslet av Iran bør løslates umiddelbart», sier administrerende direktør Jodie Ginsberg i Committee to Protect Journalists i en uttalelse

Maren Wilberg Rostad har begynt som innholdsleder i Hegnar Media, skriver Medier24.

Hun kommer fra stillingen som journalist i Avisa Oslo. Tidligere har hun jobbet i blant annet VG og Her og Nå.

– Det er veldig spennende og nytt for meg. Jeg har jobbet lenge som journalist, men nå skal jeg jobbe på kommersiell side. Jeg kjente at det var på tide å kaste seg ut i noen nye utfordringer, sier Rostad til Medier24.

Etter at de VG-ansatte i november 2023 fikk beskjed om at mediehuset måtte nedbemanne, kan avisen i dag opplyse at den er i mål med nedbemanningen, skriver Medier24.

De ansatte hadde hele 2024 til å søke om sluttpakke.

Målet har vært å kutte kostnadene med 40 millioner kroner.

Berlingske, sammen med Sjællandske Nyheder, topper lista over medier som i 2024 har fått kritikk flest ganger av Pressenævnet, den danske versjonen av Pressens Faglige Utvalg.

Begge avisene fikk i 2024 kritikk tre ganger, ifølge danske Journalisten.

Dette er fjerde gang på fem år at Berlingske topper lista. I 2023 fikk Berlingske kritikk fem ganger av Pressenævnet.

Søsteravisen B.T., som også utgis av Amedia-eide Berlingske Media, fikk kritikk to ganger i 2024.

Ifølge den internasjonale føderasjonen for journalister IFJ ble 122 journalister og mediearbeidere drept i løpet av 2024. Tallene ble offentliggjort på fjorårets siste dag.

Committee to protect Journalists (CPJ) opererer med litt andre tall og rapporterer om 103 drepte journalister og mediearbeidere i 2024.

Ifølge IFJs tall er det i Midtøsten, og spesielt i Palestina, flest journalister er blitt drept. 77 journalister og mediearbeidere er blitt drept i Midtøsten i løpet av 2024, ifølge tallene.

I Asia og Afrika er tallene henholdsvis 22 og 10 drap, 9 journalister er drept i Amerika, mens det i Europa rapporteres om 4 drepte journalister.

Regissør og skuespiller Justin Baldoni har gått til søksmål mot New York Times (NYT) for ærekrenkelse, melder Variety.

Kravet mot avisen er på 250 millioner dollar, eller cirka 2,8 milliarder norske kroner.

Søksmålet kommer som en reaksjon på en artikkel avisen publiserte 21. desember 2024, «‘We Can Bury Anyone’: Inside a Hollywood Smear Machine», som tar for seg påstander om upassende oppførsel fra Baldonis side mot medskuespiller Blake Lively under innspillingen av filmen «It Ends With Us».

Baldoni har benektet beskyldningene som er rettet mot ham, og i søksmålet krever han at avisen trekker tilbake artikkelen og betaler erstatning for skaden den har påført hans omdømme.

Baldoni hevder blant at NYT ikke ga ham tilstrekkelig mulighet til å kommentere påstandene før publisering, og at avisen ignorerte bevis som motsa deres fremstilling av hendelsene.

En talsperson for NYT avviser kritikken og peker blant annet på at verken Baldoni eller andre omtalt i artikkelen har pekt på en eneste feil i deres journalistikk.

Etter podkastserien «Kongerekka», om de norske kongene, tar Are Sende Osen nå for seg Bibelen, skriver NRK i en pressemelding.

– Vi har haugevis av spor av Bibelen i språk, kunst, kultur og musikk, skikker og tradisjoner. Men fortellingene er ganske fjerne for mange av oss i dag, selv om vi bruker uttrykk fra Bibelen når vi snakker – kanskje uten å vite det, sier Sende Osen i pressemeldingen.

Podkastserien «Bibelen» vil bestå av totalt 40 episoder. Fra 1. januar publiseres de ti første episodene, som tar for seg første Mosebok.

– Denne serien skal ikke prøve å få lytteren til å tro hverken mer eller mindre. Den skal fortelle de spennende, sjokkerende og rørende fortellingene fra Bibelen. Å kjenne Bibelen er å kjenne kulturen vår. Den passer for deg som tror, deg som tviler og deg som tror på noe helt annet, sier Sende Osen.

Bjarne Benjaminsen slutter som ansvarlig redaktør og daglig leder i Amedia-avisen Lofot-Tidende, melder avisen selv.

Benjaminsen har sin siste arbeidsdag 31. desember 2024. Lars Richard Olsen, nyhetsredaktør i iHarstad.no, er konstituert som leder fra 1. januar.

– Styret i Lofot-Tidende og jeg har i en periode drøftet avisas framtidige strategi, og gjør ulike vurderinger av hvilke veivalg som er riktige. Når vi ikke har sammenfallende syn i et så viktig spørsmål, fant jeg at det var riktigst av meg å gå av. Det er det beste for avisa, og det er det beste for meg, sier Benjaminsen til egen avis.

– Jeg har hatt syv flotte år i Lofot-Tidende, de snart tre siste som ansvarlig redaktør. Det har vært en meningsfull periode i mitt liv som jeg vil se tilbake på med glede. Nå er det på tide å komme seg videre. Jeg har blant annet et forfatterskap å pleie, fortsetter han.

Styreleder Renate Slettli Nymo legger til:

– Jeg vil takke ham for innsatsen han har lagt ned i avisa både som journalist og redaktør. Han har lagt ned en stor jobb som det er all grunn til å berømme han for.