Ingrid Kvernvolden til TV 2

Åndalsnes Avis ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for en artikkel om lav bemanning ved et lokalt kirkekontor. Artikkelen skrev blant annet om at en navngitt kirkeverge var sykemeldt.

Klager er den nevnte kirkevergen som reagerte på at avisen omtalte henne med navn, og samtidig opplyste om sykemeldingens varighet. Klager mente at omtalen var stigmatiserende og unødig belastende, og krevde større varsomhet ved publisering.

Et enstemmig utvalg brukte kun et par minutter av dagens møte på å lande på at Åndalsnes Avis ikke har brutt god presseskikk i saken.

De konkluderte med at avisen måtte kunne vise til at en navngitt kirkeverge var sykemeldt, da avisen omtalte lav bemanning ved et lokalt kirkekontor.

Halden Arbeiderblad (HA) ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for en artikkel som omtalte en skole der en lærer var blitt dømt for personforfølgelse.

Saken handlet om at læreren fikk fortsette å undervise på skolen til tross for dommen, noe foreldrene ved skolen reagerte på.

Klager er Halden kommune som klager med samtykke fra undervisningsdirektør Kent Arne Andreassen. Klager mener premissene var uklare før publisering og at Andreassen ikke fikk god nok informasjon om hva saken dreide seg om da han ble intervjuet.

Klager mener også at kommunen burde fått mulighet til å forsvare seg mot kritikken før publisering.

Etter en del diskusjoner landet utvalget på at HA ikke hadde brutt god presseskikk i denne saken.

PFU mente at det kom tydelig frem i artikkelen at undervisningsdirektøren uttalte seg på generelt grunnlag, og at premisset for besvarelsen derfor var klar for leseren.

Utvalget påpekte at enkelte av formuleringene i saken ligger i grenseland, men at det faller ned på at det i dette tilfellet er snakk om karakteristikker. Utvalget mente kommunikasjonen mellom HA og kommunen var noe uklar og at det var noe å lære av saken.

Hvem har gjort en prisverdig innsats i kampen for en opplyst offentlig samtale?

Komiteen for Anne Jacobsens Minnepris inviterer alle til å nominere kandidater.

Minneprisen skal gå til en person, et miljø eller en organisasjon som har gjort en særlig innsats for å fremme et opplyst ordskifte. Prisen skal løfte frem nyskapninger som styrker formidling av fakta og sannferdig informasjon.

Jacobsens var leder for Medieklyngen i Bergen, og døde brått og uventet i januar 2022.

Kjersti Løken Stavrum, leder for minneprisens komité og daglig leder i Stiftelsen Tinius, oppfordrer alle til å tenke over hvem som gjør et prisverdig arbeid på dette området:

– Anne var utrettelig i arbeidet for en nyskapende og troverdig mediebransje. Vi ønsker å videreføre hennes innsats gjennom Anne Jacobsens Minnepris.

Helge O. Svela, daglig leder i Medieklyngen, legger til:

– Anne Jacobsens Minnepris er viktig for Medieklyngen. Den løfter frem et felt som er svært viktig for vår organisasjon og vår bransje, men også for samfunnet som helhet, sier Helge O. Svela, daglig leder i Medieklyngen.

Fjorårets vinner var Inas Hamdan, journalist i Sydsvenska Dagbladet, som fikk prisen for å avsløre en av de største desinformasjonskampanjene Sverige har stått overfor.

Fristen for å sende inn forslag er 14. mai 2025.

Prisen blir delt ut under Future Week 2025, som arrangeres 24. og 25. september.

Folkebladet ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for artikkelen om en kvinne som hadde gått til sak mot kommunen fordi hun mente at hun ikke hadde fått nødvendig hjelp i oppveksten. I artikkelen ble det rettet beskyldninger mot kvinnens stefar.

Klager er datteren til den omtalte mannen. Hun klager på vegne av seg selv og faren som døde i 2013.

Klager mener blant annet at Folkebladet hadde begått et overtramp både mot henne og den døde faren, og mente at avisa, ved å publisere sterke og feilaktige påstander, hadde ødelagt farens ettermæle.

Klager reagerte også på at hverken hun eller andre som kunne ha talt farens sak, ikke ble kontaktet før publisering.

Utvalget landet på at Folkebladet hadde brutt god presseskikk i Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2 om å være kritisk i valg av kilder.

Flere av utvalgets medlemmer hadde forståelse for at klager opplever saken som belastende. De mente Folkebladet skulle tatt større forbehold da avisen videreformidlet sterke anklager mot en avdød person, noe som rammet både den avdødes ettermæle og hans etterlatte.

– Det er viktig å få sånne historier fram og jeg forstår hvordan Folkebladet har tenkt, men de burde åpenbart ha kontaktet klager i saken. De kunne godt ha tatt flere forbehold, sa utvalgsmedlem på vegne av redaktørene, Eivind Ljøstad.

Tønsbergs Blad ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) av Sondre Wold som reagerte på at avisas utsendte journalist fotograferte og dekket en kommunal befaring på eiendommen hans.

Wold mener avisas journalist ikke hadde rett til å oppholde seg på eiendommen, det til tross for at møtet var i offentlig regi. Han mener samtidig at journalisten burde ha informert om sin tilstedeværelse og spurt om tillatelse til å fotografere.

Et samsvart utvalg mente det ikke finnes grunnlag i presseetikken som skulle tilsi at journalisten måtte orientere klager om sin tilstedeværelse. De slo fast at avisens journalist hadde rett til å være til stede under en befaring på en privat eiendom som gjaldt en kommunal byggesak.

Klassekampen ble klaget til Pressens Faglige Utvalg av Legatum forlag, etter publisering av en tekst der skribent Stefan Sundström skriver om et besøk på Hamsundagene.

I teksten beskrives møte med «to smånazister» fra «noe nasjonalkonservativt som gir ut Knut Hamsun som lydbok».

I teksten står det også at «kokken på restauranten vil banke dem opp, men blir stanset». Det ble senere presisert fra skribenten at dette var en «poetisk frihet» som ble tatt.

PFU gikk ikke for fellelse på formuleringene om «smånazister», og mente konteksten gjorde at det fremsto som harselas, samtidig som klager hadde kommet godt til orde i ettertid.

Men utvalget reagerte på publiseringen av den erkjente fiktive faktapåstanden om kokken, og landet der på fellelse for brudd på Vær varsom-plakatens 3.2 om kildebruk og kontroll av fakta.

Onsdag formiddag behandlet Pressens Faglige Utvalg to ulike klager mot avisa Ságat.

Den første klagen kom fra en advokat i FeFo (Finnmarkseiendommen), som reagerer på to nyhetsartikler samt to meningsartikler signert ansvarlig redaktør Geir Wulff.

I tillegg til å mene at samtidig imøtegåelse ikke er ivaretatt, mener klager at Wulff er inhabil i artiklenes tematikk, siden redaktøren er vitne i en annen rettssak knyttet til samme sakskompleks.

Ságat har svart med å avvise at Wulff har overtrådt presseetiske krav til habilitet og uavhengighet, og påpekt at han gjorde oppmerksom på sine roller i den ene innklagede kommentaren.

Utvalget landet til slutt på fellelse på Vær varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse, på grunn av påstander i kommentarartiklene. Også punkt 2.2 om uavhengighet og habilitet ble grundig diskutert, og flere medlemmer var kritiske til at redaktøren kommenterte tematikken. Men utvalget endte ikke med fellelse på dette punktet.

Dagens andre Ságat-klage kom fra Stiftelsen Narviksenteret, etter en lederartikkel med tittel «Rasisme mot Alta bataljon».

Stiftelsen mener det rettes lite tilslørte rasismeanklager mot dem, og klager blant annet på VVPs punkter 4.14 om imøtegåelse og 3.2 om opplysningskontroll.

Sekretariatet foreslo fellelse på 4.14 i sin innstilling, men utvalget landet til slutt, etter en viss tvil, på frifinnelse.

Fra 1. mars blir Lotto-trekningen ikke lenger å se på NRKs lineære hovedkanal lørdag kveld, slik den har vært siden 1987.

Sendingen av trekningen flyttes til NRK2, og samtidig én time fram til kl 18.50, omtaler NRK selv.

Schibsted Media-eierne i Stiftelsen Tinius «bidrar betydelig til transaksjonen» når konsernet kjøper TV4 i Sverige og MTV i Finland fra Telia.

– Avtalen om oppkjøp av TV4 og MTV er i tråd med Schibsted Medias strategi om å vokse i Norden og å styrke seg innenfor lyd og levende bilder, sier styreleder Ole Jacob Sunde i en pressemelding.

Hos Tinius er de stolte over at Schibsted Media overtar store og viktige aktører som TV4 og MTV:

– De komplementerer Schibsteds øvrige virksomhet på en god måte, både innen nyheter, underholdning og sport. I konkurransen mot de digitale plattformselskapene er sterke redaksjonelle medier som produserer innhold av høy kvalitet avgjørende – både for å være attraktive og for å styrke det offentlige ordskiftet, fortsetter Sunde.

For Tinius er dette en langsiktig og strategisk investering som styrker Schibsted Media og mediehusene for fremtiden, beskriver styrelederen.

Ingrid Nergården Jortveit (51) er ansatt som ny nestleder i Fagpressen.

Hun kommer fra stillingen som rådgiver i Norsk Presseforbund, hvor hun har vært ansatt siden 2010.

– Ingrids bakgrunn og kompetanse treffer Fagpressens behov svært godt. Ingrid har solid utdanning og bred erfaring fra en rekke medier, og fra undervisning på høyskolenivå. Spesielt er hennes kunnskap om utgiver- og redaktørspørsmål gjennom arbeidet i PFU en verdifull innsikt å ha med inn i stillingen som nestleder i Fagpressen, sier administrerende direktør i Fagpressen, Per Brikt Olsen, i en pressemelding.

Jortveit overtar stillingen som nestleder etter Berit Nyman som blir pensjonist fra sommeren

– Jeg er veldig glad for å få denne muligheten. Fagpressen representerer noe av det beste ved frie medier, med sin faglige tyngde, innsikt og kvalitet. Å få jobbe med å styrke denne delen av pressen i en tid der kunnskap og troverdig journalistikk er avgjørende, er både inspirerende og viktig, sier Jortveit.

Tonje Elisabeth Skjørtvedt (40) er ansatt som ny ansvarlig redaktør og daglig leder i Telemarksavisa, skriver Amedia i en pressmeldingen.

Hun overtar stillingen etter Ove Mellingen, som har bedt om avløsning.

– Når en av de mest spennende redaktørstillingene i Amedia ble lyst ut, så var det vanskelig å ikke søke. Konkurransesituasjonen med Varden og den spennende utviklingen Grenland står i, samt en erfaren og dyktig redaksjon, gjør at jeg gleder meg veldig til å ta fatt på denne jobben. Selv om det nok blir både gøy og utfordrende «å hoppe» etter Ove Mellingen, sier Skjørtvedt i pressemeldingen.

Skjørtvedt kommer fra rollen som nyhetsredaktør i Østlands-Posten i Larvik.

Hun har bakgrunn fra Amedias ledertalentprogram, og hun har også deltatt i Amedias strategiprogram for ledere. I 2024 var hun en del av det fjerde kullet i Mentorprogrammet til Medienettverket og Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Skjørtvedt er også i gang med en erfaringsbasert master i organisasjon og ledelse ved NTNU.

Hun tiltrer stillingen 2. mai.

Den svenske USA-korrespondenten Malin Ekman bytter på nytt jobb.

I fjor sommer sa Ekman opp sin stilling etter fem som Svenska Dagbladets USA-korrespondent. I den forbindelse publiserte hun også et åpent brev hvor hun kom med sterk kritikk av redaksjonsledelsen. Blant annet mente hun at SvD er blitt feige, og at all journalistikk om USA skal «innlemmes i et ferdig narrativ om Donald Trump som demokratiets fiende.»

I fjor høst ble det klart at hun skulle bli EFN Ekonomikanalens korrespondent i USA, men nå forlater hun også dem, skriver Dagens Media og svenske Journalisten.

Planen fremover er å satse på nyhetsbrevet Stockholm Report, som hun publiserer på Substack.

– Stockholm Report har vokst betydelig siden starten, og jeg vil ta sjansen på å gjøre noe virkelig bra ut av det. Selv om det har vært gøy å jobbe for EFN, og ikke minst prøve å lage TV, ønsker jeg å kunne bruke tid og fokus på å gjøre «babyen» min så bra som jeg håper den kan bli i fremtiden, skriver Ekman i en epost til svenske Journalisten.

Styret i Amediastiftelsen har besluttet å gi 3,2 millioner kroner til organisasjonen Association of Independent Regional Print Publishers in Ukraine (AIRPU) for å sikre drift av opp til 50 lokale og regionale medier i Ukraina frem til sommeren, skriver stiftelsen i en pressemelding.

Bakgrunnen er at en rekke ukrainske medier er rammet av at alle tildelinger fra USAid er satt på vent i 90 dager. USAid har drevet mediestøtte i Ukraina på flere nivåer.

«Situasjonen for lokale og regionale medier er særlig kritisk. Det er behov for støtte både til printutgaver og nettaviser for å unngå umiddelbar stans i aktiviteten», skriver stiftelsen i pressemeldingen.

Amediastiftelsen har allerede forskuttert 50.000 euro og disse midlene er brukt til å opprettholde virksomhet i 12 særlig utsatte lokale og regionale medier. Tildelingen omfatter nå ytterligere 38 medievirksomheter, og skal kunne sikre at driften videreføres på dagens nivå frem til juni.

«Parallelt med denne tildelingen vurderes det hvordan Amediastiftelsen kan bistå AIRPU i å sette opp felles støttefunksjoner for mediene, som et mer langsiktig bidrag til virksomheten som drives», heter det videre i pressemelding.

Amediastiftelsen ble opprettet av Sparebankstiftelsen DNB i 2016 for å eie mediekonsernet Amedia.

I 2024 ble stiftelsen tilført midler til å også kunne drive egen allmennyttig virksomhet, gjennom tildelinger innen demokrati, ytringsfrihet og journalistikk i Norge og Europa.

Allerede første dag i jobben som president i USA skrev Donald Trump under på en presidentordre som tok til orde for å «gjenopprette ytringsfriheten og avslutte føderal sensur».

Reportere uten grenser (RSF) mente da at Trumps versjon av ytringsfrihet ville sette pressefriheten i landet i fare.

En måned senere mener RSF at Trump-administrasjonen faktisk allerede har angrepet pressefriheten i USA og oppfordrer samtidig kongressen i landet til å forsvare pressefriheten mot det de beskriver som et monumentalt angrep på informasjonsfriheten.

I tillegg til direkte angrep mot medier, der blant annet nyhetsbyrået Associated Press (AP) ble truet med utestengelse fra offisielle arrangementer på grunn av sin språkbruk, nevner RSF kutt i bistand til internasjonale medieprosjekter som svekker uavhengig journalistikk globalt, økt hemmelighold og politisering som grunner til at de nå roper varsku på vegen av pressefriheten i USA.

Medietilsynet ga i 2024 tre gebyrer og seks advarsler etter regelbrudd, det høyeste antallet sanksjoner på flere år, skriver tilsynet i en pressemelding.

Det ble gitt tre gebyrer som følge av brudd på kringkastingsloven i fjor. Dette gjaldt saker med klare regelbrudd eller gjentatte brudd på samme bestemmelse. Discovery, NRK og Radio Midtfylket var aktørene som fikk gebyrer.

De seks advarslene kom etter fem brudd på kringkastingsloven og ett på bildeprogramloven.

– Vi vektlegger informasjon og veiledning i tilsynsarbeidet og har god dialog med aktørene om regelverket. Noen ganger tilsier alvoret i regelbruddet at vi må reagere med advarsel eller gebyr, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, i pressemeldingen.

I 2024 var de fleste tilsynsaktivitetene knyttet til hvordan tilbydere følger reglene om reklame, sponsing og produktplassering.

– Formålet med disse reglene er blant annet å beskytte publikum mot for stort kommersielt press og gjøre dem oppmerksomme når de blir utsatt for kommersielle budskap, sier Velsand.

Tilsynet gjennomførte 33 tilsynsaktiviteter i fjor.

Kommunikasjonssjefen i Innlandet fylkeskommune engasjerte Infomedia til å kartlegge journalister som har jobbet med skolesaken i Innlandet.

Saken ble først omtalt av Oppland Arbeiderblad (OA).

Medieanalysen skal ha kostet 95.000 kroner pluss moms.

I en rapport basert på analysen er 30 enkeltjournalister rangert etter hvor mange «negative», «nøytrale» og «positive» oppslag de har laget, skriver Gudbrandsdølen Dagningen (GD).

Den totale dekningen til 12 lokale og nasjonale mediehus er også rangert etter de samme kriteriene.

– Vi hadde noen synspunkter selv på mediedekningen, og ønsket å få noen uavhengige til å kikke på det, sier Halvor Løkken, kommunikasjonssjef i Innlandet fylkeskommune, til GD.

Løkken sier videre i intervjuet med GD at det er åpenbart at mediedekningen har hatt en slagside, og at motstanderne av forslaget til ny skolestruktur er favorisert.

– Jeg mener dere i sum har presentert ei slagside. Så tenker jeg at noe bør vi absolutt finne oss i, fordi vi er den vi er, og dette handler om mange folk som får en endret hverdag. Så jeg forstår at det blir sånn, og at media automatisk skal ta parti med den lille mann. Men det er ikke det samme som at alt skal være så skeivt som det er blitt.

Han legger til:

– Det er ikke slik at vi ønsker å redigere media. Men det må være lov å påtale når media ikke har fulgt boka helt.

Ansvarlig redaktør Terje Sundby i Glåmdalen forstår ikke prioriteringen til fylkeskommunen.

– Det er forunderlig at fylkeskommunen velger å bruke penger, tid og krefter på å bryte ned folks tillit til redaktørstyrte medier, sier han til OA.

Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø er også skeptisk. Til OA sier hun:

– Myndigheter bør ha en grunnleggende respekt og forståelse for medienes viktige rolle i samfunnet og ikke bidra til å undergrave denne rollen. Jeg har sett undersøkelsen og lest kommentaren fra kommunikasjonssjefen, men forstår fortsatt ikke hva man egentlig ville oppnå med undersøkelsen.

Lokalaviskonsernet Tvisyn kunne i oktober 2024 fortelle at de hadde ansatt Vanja Holst som ny ansvarlig redaktør i Malviknytt, men i dag skriver hun i egen avis at hun har sagt opp stillingen.

«Tvisyn skal nå spare lønnskostnader på ansvarlig redaktør i Malviknytt frem til en eventuell pressestøtte tilkommer avisa, har de oppgitt», fortsetter hun.

Holst har bakgrunn blant annet som Nidaros-redaktør og gravejournalist i NRK.

Danske Journalisten melder at grønlandske, færøyske og danske filmfolk er «sterkt kritiske» til DRs beslutning om å avpublisere den omstridte dokumentaren «Grønlands hvide guld».

Tre bransjeforeninger påpeker i en pressemelding, gjengitt i det danske fagbladet, at filmen riktignok har vært gjenstand for debatt, men at det ikke har vært snakk om at dokumentaren inneholdt usanne opplysninger.

«Aktørene i dokumentaren nevner usikkerheten i tallene, og forskjellen mellom 'omsetning' og 'fortjeneste' blir adressert. Det er urovekkende at én omdiskutert graf – samt den påfølgende politiske kritikken – fører til både en oppsigelse og en avpublisering av en dokumentarfilm», heter det i pressemeldingen.

Foreningene skriver at DRs avpublisering er en «voldsom overreaksjon, som kan minne om sensur».

Sjefredaktør i DR Nyheder, Thomas Falbe, måtte gå dagen som en følge av visningen på dansk TV.

Stiftelsen Tinius – som eier Schibsted Media – har fått et nytt styremedlem: Agnes Stenbom, skriver stiftelsen i en pressemelding.

– En verdifull ressurs for styret, og viktig for vårt arbeid for fremtiden til frie og uavhengige medier, sier styreleder Ole Jacob Sunde i pressemeldingen.

– Hennes unike kompetanse i skjæringspunktet mellom kunstig intelligens og journalistikk, kombinert med et sterkt engasjement for uavhengig og inkluderende nyhetsformidling, vil være av stor verdi for stiftelsen, fortsetter han.

Stenbom er grunnlegger og leder av IN/LAB – et felles initiativ fra Schibsted Media og Stiftelsen Tinius, med mål om å utforske hvordan redaksjonelle medier bedre kan nå ut til mennesker som i dag har lav tillit til eller ikke konsumerer nyheter.

Hun er også industristipendiat ved Kungliga Tekniska högskolan (KTH), der hennes forskning siden 2020 har vært rettet mot kunstig intelligens og journalistikk.

I 2024 ble hun kåret til «Årets AI-svenske» av TechSverige og mottok også UNESCOs svenske pris for sitt arbeid med ansvarlig bruk av AI i mediene. I 2021 ble hun utnevnt til en av de 30 mest lovende medielederne under 30 år av International News Media Association (INMA).