Joakim Teveldal blir nyhetsredaktør i Gjengangeren

Fire av fem fagkilder som avisa Altinget har bedt vurdere det de omtaler som Se og Hørs snikbilder av tidligere justisminister Emilie Enger Mehl, mener ukebladet bryter presseetikken.

«Se og Hør avslører: Richard er Emilies valentine!», het artikkelen ukebladet publiserte 14. februar, der Mehl var avfotografert sammen med en mann utenfor «et luksuriøst hotell».

Tidligere denne uka meldte Altinget at Mehl ikke var klar over at bildene ble tatt før de ble publisert.

Eva Sannum, Gunnar Bodahl-Johansen, Trygve Aas Olsen og Runar Kristiansen mener alle fotograferingen og publiseringen bryter med Vær varsom-plakatens punkter om bruk av skjult kamera og respekt for privatliv.

Se og Hør-sjef Ulf André Andersen er ikke overrasket over ekspertenes konklusjoner, men er uenig i at bildene er snikfotografering.

– I Se og Hør vurderer vi alltid om det er påregnelig å bli tatt bilde av på et gitt sted. Er svaret «ja», mener vi at det ikke kan defineres som snikfotografering. Dette handler om en prinsipiell tilnærming til hva som er offentlig og privat, sier han til Altinget.

Gjert Ingebrigtsens anke på Sør-Rogaland tingretts beslutning om at rettssaken mot ham skal gå for åpne dører, har blitt behandlet og avvist av Gulating lagmannsrett, melder NTB.

Ingebrigtsens advokater har uttalt at saken i seg selv ikke har noen offentlig interesse, men at« offentligheten er blitt nysgjerrig fordi den involverer kjente personer».

– Det lukter av mediesirkus, særlig med utenlandske aktører som ikke kjenner Vær varsom-plakaten, har forsvarer John Christian Elden uttalt til NTB.

Redaktør og daglig leder i Fjordenes Tidende, Dag H. Nestegard, takker av etter et snaut år i stillingen. Årsaken er hensynet til familien, skriver mediehuset i en pressemelding.

– Det har vært fantastisk å være redaktør i Fjordenes Tidende, men det er en tid for alt. Det har blitt mye jobbing som ikke er forenlig med det jeg ellers vil bruke livet mitt på. Jeg har familiære forpliktelser som tross alt er det viktigste for meg, sier Nestegard i pressemeldingen.

Styret i Fjordenes Tidende er i gang med å finne han etterfølger som redaktør.

– Jeg vil takke Nestegard for innsatsen han har lagt ned i avisen både som journalist og redaktør. Jeg har stor respekt for valget han tar og ønsker ham lykke til videre med nye utfordringer, sier styreleder Frank Støyva Emblem.

Redaksjonssjef Svanhild Breidalen blir konstituert som redaktør fra 31. mars og frem til ny ansvarlig redaktør er på plass.

Facebook- og Instagram-eier Meta har sparket cirka 20 ansatte for å ha lekket konfidensiell informasjon, skriver The Verge.

– Vi gjennomførte nylig en undersøkelse som førte til at omtrent 20 ansatte ble sagt opp for å dele konfidensiell informasjon utenfor selskapet, og vi forventer flere slike tiltak. Vi tar dette på alvor og vil fortsette å handle når vi oppdager lekkasjer, uttaler Meta-talsperson Dave Arnold til The Verge

Meta har ifølge The Verge intensivert arbeidet med å identifisere lekkasjer.

I slutten av januar uttalte Meta-sjef Mark Zuckerberg på et allmøte at han var lei av at ansatte lekker informasjon, og at «alt» han sier lekker ut.

Dette ble kjent etter at noen sendte et lydopptak fra møtet til nettavisen 404.

Kort tid etter møtet advarte Metas sikkerhetssjef, Guy Rosen, i en melding til de ansatte om at selskapet kan si opp folk som lekker informasjon.

Meldingen fra sikkerhetssjefen ble raskt lekket til The Verge.

Medier24 skriver i dag om laber interesse for sluttpakker i VG.

I forbindelse med kuttrunden i Schibsted Media skal VG redusere staben med 33 årsverk. Men ifølge Medier24 er det kun tre personer som har søkt om sluttpakke. Inkludert tidligpensjon og andre avtaler, er det nå åtte årsverk som er klare for å forlate avisen. Dermed gjenstår det 25.

Fristen for søke går ut 9. mars.

– Mange tenker seg om og det forstår vi godt, sier stabssjef Andreas Arnseth til Medier24.

VG hadde også en kuttrunde i 2024. Da ble staben redusert med 18 årsverk.

Ledelsen i den danske avisen Politiken har besluttet å erstatte den nåværende korrekturlesingen som gjort av mennesker med korrektur basert på kunstig intelligens (KI), skriver danske Journalisten.

Omleggingen innebærer oppsigelse av seks timelønnede korrekturlesere.

Tillitsvalgt Pernille Mac Dalland sier til det danske fagbladet at beskjeden fra ledelsen har utløst stor uro blant kollegene i avisen:

– Korrekturlesing handler jo ikke bare om tegnsetting og stavefeil. Det handler også om det språklige, og det er en bekymring for at dette vil gå utover avisens særpreg og karakter ved innføring av KI.

Det foreløpige resultatet for GD i 2024 viser en omsetning på 107,8 millioner kroner, og et driftsresultat før ned- og avskrivninger (ebitda) på 12,9 millioner kroner. Dette representerer en betydelig forbedring sammenlignet med fjoråret, skriver mediehuset i en pressemelding.

Resultatveksten skyldes hovedsakelig:

• Betydelig vekst i digitale inntekter, både innen annonse og opplag.
• Overgang til levering av papiraviser i hovedsak gjennom Posten, i stedet for med egne bud, noe som har vært både kostnadsbesparende og er mer bærekraftig

Tom Martin Kj. Hartviksen, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i GD, trekker også fram nødvendige kostnadstiltak som hovedårsak til resultatforbedringen:

– Omlegging av distribusjon og innsatsen fra alle våre dyktige ansatte har vært avgjørende for å oppnå dette resultatet. Vi vil fortsette å fokusere på kostnadstilpasninger for å møte en stadig mer digital hverdag. Vår ambisjon er å levere troverdig journalistikk av høy kvalitet samtidig som vi opprettholder en sunn og stabil økonomi, sier ha i pressemeldingen.

GD-gruppens ureviderte regnskap, som også inkluderer avisa Valdres, Norddalen og Alvdal Midt i Væla, viser en omsetning på 147,5 millioner kroner og en ebitda på 14,1 millioner kroner.

Dette tilsvarer en driftsmargin på nesten 10 prosent og er den beste marginen for gruppen siden 2017.

«Veksten i digitale inntekter på 9,2 millioner kroner fra 2023 viser viktigheten av nødvendige satsninger på veien mot en heldigital økonomi. Til tross for et akselererende fall i papirbaserte inntekter, har GD-gruppen klart å forbedre lønnsomheten gjennom kostnadsreduksjoner på 17 millioner kroner», heter det i pressemeldingen.

– Vi har klart å løfte resultatene betraktelig siden 2023, som var et overgangsår i vår digitale transformasjon. Den sterke veksten i digitale inntekter viser at strategien vår gir resultater, men vi må fortsette med å være kostnadsbevisste for å sikre videre bærekraftig vekst. Styret er tilfreds med resultatet og verdsetter den jobben som alle de ansatte har lagt ned i 2024, sier styreleder i GD og GD-gruppen Aslak Runde.

På onsdags møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU), behandlet utvalget tre lukkede saker; klager mot TV 2, Nettavisen og E24.

Ingen av de innklagede mediene ble felt, men i behandlingen av klagen mot TV 2 tok tre utvalgsmedlemmer dissens. Slik de oppfattet det, hadde TV 2 gått for langt i tittelbruken, og de mente at mediehuset med dette hadde brutt god presseskikk.

NRK lansert nå podkast Kjapt oppdatert, med episoder på mellom fire til ti minutter som kommer ut mandag til.

– Podkasten skal være enkel for folk på farta å få med seg, uten at det tar for mye av dagen deres. Ambisjonen er å tilby noe lett fordøyelig for å oppdatere de som ikke alltid følger med på nettaviser, sier redaksjonssjef Sigurd Steinum.

Podkasten produseres i Trondheim av NRK Trøndelag og gjengen som daglig leverer nyheter til NRK P3 og mP3.

Det er to journalister som leder podkasten hver uke.

Det er journalistene Maja Hunnestad, Ellen Karin Moen, Frida Ravna Rømo, Helene Solheim, Jesper Nondal, Karianne Breivik Eldnes og Emma Nordsteien som roterer på å lede sendingen.

Første uken er det Solheim og Moen som holder lytterne med selskap.

NRK har fra før nyhetspodkasten «Oppdatert». Men der Oppdatert skal gi et dypdykk i én nyhetshendelse i hver episode, skal Kjapt oppdatert oppsummerer nyhetsdøgnet kortfattet.

– Oppdatert og Kjapt oppdatert komplimenterer hverandre ved å dekke ulike nyhetsbehov. Vi håper at Kjapt oppdatert gjør at NRK blir en enda sterkere nyhetskilde for ung målgruppe, sier podkastsjef Petter Sommer.

Tidligere sjefredaktør i Washington Post, Marty Baron, fordømmer Jeff Bezos’ omlegging av avisens meningsseksjon.

Det kommer fram i en uttalelse han har sendt til The Daily Beast.

Bezos kunngjorde onsdag at meningsseksjonen fremover skal fokusere på å støtte det fri marked og personlig frihet. Han uttalte også at innlegg med motstridende synspunkter «kan overlates til andre publikasjoner».

Baron skriver at Bezos’ omlegging gjør ham «trist og fylt med avsky».

Endringen har ført til at redaktøren som var ansvarlig for denne seksjonen i avisen, David Shipley, har valgt å si opp sin stilling.

Baron uttaler videre, ifølge nyhetsbrevet Status:

«Det var bare noen uker siden at Washington Post beskrev seg selv som en avis som dekket ‘hele Amerika.’ Nå vil meningssiden kun være åpen for deler av Amerika, de som mener det samme som ham.»

Han fortsetter:

«Bezos har selv gjort personlig frihet en bjørnetjeneste ved feigt å bøye seg for en president som ikke viser noen respekt for frihet – en som bruker regjeringens makt til å mobbe, true, straffe og knuse alle som ikke er i hans leir, spesielt pressen.»

Den tidligere redaktøren la til at han ikke er i tvil om at Bezos gjør dette av frykt for konsekvensene for sine andre forretningsinteresser, blant annet Amazon og romfartsselskapet Blue Origin.

Åndalsnes Avis ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for en artikkel om lav bemanning ved et lokalt kirkekontor. Artikkelen skrev blant annet om at en navngitt kirkeverge var sykemeldt.

Klager er den nevnte kirkevergen som reagerte på at avisen omtalte henne med navn, og samtidig opplyste om sykemeldingens varighet. Klager mente at omtalen var stigmatiserende og unødig belastende, og krevde større varsomhet ved publisering.

Et enstemmig utvalg brukte kun et par minutter av dagens møte på å lande på at Åndalsnes Avis ikke har brutt god presseskikk i saken.

De konkluderte med at avisen måtte kunne vise til at en navngitt kirkeverge var sykemeldt, da avisen omtalte lav bemanning ved et lokalt kirkekontor.

Halden Arbeiderblad (HA) ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for en artikkel som omtalte en skole der en lærer var blitt dømt for personforfølgelse.

Saken handlet om at læreren fikk fortsette å undervise på skolen til tross for dommen, noe foreldrene ved skolen reagerte på.

Klager er Halden kommune som klager med samtykke fra undervisningsdirektør Kent Arne Andreassen. Klager mener premissene var uklare før publisering og at Andreassen ikke fikk god nok informasjon om hva saken dreide seg om da han ble intervjuet.

Klager mener også at kommunen burde fått mulighet til å forsvare seg mot kritikken før publisering.

Etter en del diskusjoner landet utvalget på at HA ikke hadde brutt god presseskikk i denne saken.

PFU mente at det kom tydelig frem i artikkelen at undervisningsdirektøren uttalte seg på generelt grunnlag, og at premisset for besvarelsen derfor var klar for leseren.

Utvalget påpekte at enkelte av formuleringene i saken ligger i grenseland, men at det faller ned på at det i dette tilfellet er snakk om karakteristikker. Utvalget mente kommunikasjonen mellom HA og kommunen var noe uklar og at det var noe å lære av saken.

Hvem har gjort en prisverdig innsats i kampen for en opplyst offentlig samtale?

Komiteen for Anne Jacobsens Minnepris inviterer alle til å nominere kandidater.

Minneprisen skal gå til en person, et miljø eller en organisasjon som har gjort en særlig innsats for å fremme et opplyst ordskifte. Prisen skal løfte frem nyskapninger som styrker formidling av fakta og sannferdig informasjon.

Jacobsens var leder for Medieklyngen i Bergen, og døde brått og uventet i januar 2022.

Kjersti Løken Stavrum, leder for minneprisens komité og daglig leder i Stiftelsen Tinius, oppfordrer alle til å tenke over hvem som gjør et prisverdig arbeid på dette området:

– Anne var utrettelig i arbeidet for en nyskapende og troverdig mediebransje. Vi ønsker å videreføre hennes innsats gjennom Anne Jacobsens Minnepris.

Helge O. Svela, daglig leder i Medieklyngen, legger til:

– Anne Jacobsens Minnepris er viktig for Medieklyngen. Den løfter frem et felt som er svært viktig for vår organisasjon og vår bransje, men også for samfunnet som helhet, sier Helge O. Svela, daglig leder i Medieklyngen.

Fjorårets vinner var Inas Hamdan, journalist i Sydsvenska Dagbladet, som fikk prisen for å avsløre en av de største desinformasjonskampanjene Sverige har stått overfor.

Fristen for å sende inn forslag er 14. mai 2025.

Prisen blir delt ut under Future Week 2025, som arrangeres 24. og 25. september.

Folkebladet ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for artikkelen om en kvinne som hadde gått til sak mot kommunen fordi hun mente at hun ikke hadde fått nødvendig hjelp i oppveksten. I artikkelen ble det rettet beskyldninger mot kvinnens stefar.

Klager er datteren til den omtalte mannen. Hun klager på vegne av seg selv og faren som døde i 2013.

Klager mener blant annet at Folkebladet hadde begått et overtramp både mot henne og den døde faren, og mente at avisa, ved å publisere sterke og feilaktige påstander, hadde ødelagt farens ettermæle.

Klager reagerte også på at hverken hun eller andre som kunne ha talt farens sak, ikke ble kontaktet før publisering.

Utvalget landet på at Folkebladet hadde brutt god presseskikk i Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2 om å være kritisk i valg av kilder.

Flere av utvalgets medlemmer hadde forståelse for at klager opplever saken som belastende. De mente Folkebladet skulle tatt større forbehold da avisen videreformidlet sterke anklager mot en avdød person, noe som rammet både den avdødes ettermæle og hans etterlatte.

– Det er viktig å få sånne historier fram og jeg forstår hvordan Folkebladet har tenkt, men de burde åpenbart ha kontaktet klager i saken. De kunne godt ha tatt flere forbehold, sa utvalgsmedlem på vegne av redaktørene, Eivind Ljøstad.

Tønsbergs Blad ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) av Sondre Wold som reagerte på at avisas utsendte journalist fotograferte og dekket en kommunal befaring på eiendommen hans.

Wold mener avisas journalist ikke hadde rett til å oppholde seg på eiendommen, det til tross for at møtet var i offentlig regi. Han mener samtidig at journalisten burde ha informert om sin tilstedeværelse og spurt om tillatelse til å fotografere.

Et samsvart utvalg mente det ikke finnes grunnlag i presseetikken som skulle tilsi at journalisten måtte orientere klager om sin tilstedeværelse. De slo fast at avisens journalist hadde rett til å være til stede under en befaring på en privat eiendom som gjaldt en kommunal byggesak.

Document ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg av Karim Tahir, etter artikkel med tittel «Olavsfest i Trondheim hyrer muslimer i styre og stell».

Artikkelen tok opp at Tahir ble ansatt som mangfolds- og integreringsrådgiver for festivalen, og omtalte ham blant annet som en som «har det med å feriere» i landet han flyktet fra.

Klager mener artikkelen inneholder hatefulle og diskriminerende ytringer som går langt utover hva som kan anses som saklig kritikk. Document svarte på sin side at klager brukte «vage, upresise insinuasjoner som maktinstrument».

PFU diskuterte om en forhåndsgodkjent kommentar i artikkelens kommentarfelt skulle føre til fellelse på Vær varsom-plakatens punkt 4.3 om respekt for menneskers egenart og bruk av stigmatiserende begreper.

PFU-sekretariatet, som foreslo fellelse, mente artikkelen i seg selv «traff 4.3 på mange punkter», og at kommentarfeltet dro saken det siste stykket til fellelse, forklarte en rådgiver under behandlingen.

Til slutt ble resultatet frifinnelse. Utvalgsleder Anne Weider Aasen var blant dem som anså saken som helt i grenseland, men tok ikke dissens.

Les flere detaljer om saken hos PFU-basen.

Klassekampen ble klaget til Pressens Faglige Utvalg av Legatum forlag, etter publisering av en tekst der skribent Stefan Sundström skriver om et besøk på Hamsundagene.

I teksten beskrives møte med «to smånazister» fra «noe nasjonalkonservativt som gir ut Knut Hamsun som lydbok».

I teksten står det også at «kokken på restauranten vil banke dem opp, men blir stanset». Det ble senere presisert fra skribenten at dette var en «poetisk frihet» som ble tatt.

PFU gikk ikke for fellelse på formuleringene om «smånazister», og mente konteksten gjorde at det fremsto som harselas, samtidig som klager hadde kommet godt til orde i ettertid.

Men utvalget reagerte på publiseringen av den erkjente fiktive faktapåstanden om kokken, og landet der på fellelse for brudd på Vær varsom-plakatens 3.2 om kildebruk og kontroll av fakta.

Onsdag formiddag behandlet Pressens Faglige Utvalg to ulike klager mot avisa Ságat.

Den første klagen kom fra en advokat i FeFo (Finnmarkseiendommen), som reagerer på to nyhetsartikler samt to meningsartikler signert ansvarlig redaktør Geir Wulff.

I tillegg til å mene at samtidig imøtegåelse ikke er ivaretatt, mener klager at Wulff er inhabil i artiklenes tematikk, siden redaktøren er vitne i en annen rettssak knyttet til samme sakskompleks.

Ságat har svart med å avvise at Wulff har overtrådt presseetiske krav til habilitet og uavhengighet, og påpekt at han gjorde oppmerksom på sine roller i den ene innklagede kommentaren.

Utvalget landet til slutt på fellelse på Vær varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse, på grunn av påstander i kommentarartiklene. Også punkt 2.2 om uavhengighet og habilitet ble grundig diskutert, og flere medlemmer var kritiske til at redaktøren kommenterte tematikken. Men utvalget endte ikke med fellelse på dette punktet.

Dagens andre Ságat-klage kom fra Stiftelsen Narviksenteret, etter en lederartikkel med tittel «Rasisme mot Alta bataljon».

Stiftelsen mener det rettes lite tilslørte rasismeanklager mot dem, og klager blant annet på VVPs punkter 4.14 om imøtegåelse og 3.2 om opplysningskontroll.

Sekretariatet foreslo fellelse på 4.14 i sin innstilling, men utvalget landet til slutt, etter en viss tvil, på frifinnelse.

Olav Åsen Haugsgjerd (36) er ansatt som ny ansvarlig redaktør i Setesdølen, skriver Polaris Media i en pressemelding.

Haugsgjerd er utdannet journalist og har tidligere jobbet blant annet i Vest-Telemark Blad og NRK Sørlandet, før han flyttet tilbake til Setesdal for å arbeide som journalist i Setesdølen – avisen han vokste opp med, og hvor hans far, Sigurd Haugsgjerd, har vært redaktør siden avisen ble etablert på midten av 70-tallet.

Polaris Media overtok eierskapet til Setesdølen ved årsskiftet, og rekrutteringsprosessen startet allerede før eierskiftet var gjennomført.

«Etter en grundig utvelgelsesprosess i samarbeid med Fram Rekruttering, der flere sterke kandidater deltok, ble Haugsgjerd valgt som ny redaktør», skriver Polaris Media i pressemelding.

– Vi er svært fornøyde med å ønske Olav Åsen Haugsgjerd velkommen som ny ansvarlig redaktør. Han kombinerer redaksjonell kompetanse med sterk lokalkunnskap og et bredt nettverk, som vil være verdifullt for Setesdølen fremover. Vi ser frem til å dra nytte av hans engasjement og lokale innsikt, sier Håvard Kvalheim, styreleder i Setesdølen.

Haugsgjerd ser frem til ny rolle:

– Jeg vil takke for tilliten og gleder meg til å ta fatt på nye oppgaver. Målet er å ta vare på avisens posisjon, samtidig som vi tar nye steg digitalt.

Han tiltrer stillingen 15. mars.