PFU skal i dag behandle disse sakene

Et debattinnlegg i Lillesands-Posten med tittelen «Hvorfor følges ikke lovverket i Lillesand kommune?» ble onsdag felt i Pressens Faglige Utvalg.

Innlegget var stilet til kommunen ved kommunedirektøren, og det er kommunedirektøren som har klaget mediet inn for PFU. Klager mener innlegget inneholdt sterke og udokumenterte beskyldninger, som at kommunen nærmest systematisk bryter loven, og at det skal være levert falske bekymringsmeldinger.

Klager fikk gehør under diskusjonen i utvalget, som mener innlegget rettet sterke beskyldninger mot kommunedirektøren med fullt navn. Da må man gi mulighet til samtidig imøtegåelse, slo PFU fast.

Ifølge Lillesands-Posten handlet innlegget om kjente saker og en løpende debatt, og inneholdt meningsytringer som kommunens øverste ledelse må tåle. Redaktøren mente også at kommunedirektøren har fått rikelig anledning til å oppklare eventuelle misforståelser og kommentere sakene gjennom avisens tidligere dekning.

Løpende debatt og takhøyde på meningsplass er ingen unnskyldning, mener PFU, som konkluderte med at innlegget skulle vært utsatt for grundigere kildekritikk før publisering og at kommunedirektøren skulle fått tilbud om samtidig imøtegåelse.

Lillesands-Posten brøt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14 i Vær varsom-plakaten, konstaterte utvalget.

Det er den tidligere kjendismanageren Erland Bakke som har klaget Podme inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Det er podkastserien «Gamblerne» som Bakke reagerer på.

Serien er produsert av Batong Media for Podme, og handler om gambling og konsekvenser av pengespill.

Kjernen til klager ligger i at redaktør i Podme, Kristin Ward Heimdal, er redaktør i Podme samtidig som hun sitter i styret til Norsk Tipping.

Journalisten har tidligere omtalt styrevervet, og klagen fra Bakke.

I hver enkelt episode av «Gamblerne» blir følgende tekst lest opp:

«Ansvarlig redaktør hos Podme er Kristin Ward Heimdal. Til info sitter Kristin Ward Heimdal i styret til Norsk Tipping. Hun har derfor ikke vært involvert i journalistiske eller innholdsmessige vurderinger til denne serien. Redaksjonsledelse fra Podme har vært under Mathias Thaulow Lysberg.»

Under diskusjonen i onsdag var det flere som mente vervet til Ward Heimdal er problematisk for Podme. Journalist i Bergens Tidende og utvalgsmedlem Ådne Lunde sa blant annet at:

– Jeg mener pressefolk bør være pressefolk, sa Lunde.

PFU mener det er kritikkverdig at Ward Heimdal har satt seg selv og Podme i en dobbeltrolle som kan svekke tilliten til den redaksjonelle uavhengigheten. Bindinger oppstår naturlig også for redaktører, sa utvalgsleder Anne Weider Aasen under diskusjonen, men la også til:

– Man trenger ikke som redaktør å aktivt sette seg i en posisjon hvor man gjør seg selv enda mer inhabil. Hvorfor er det viktig for en redaktør å sitte i styret til Norsk Tipping, spurte Weider Aasen.

Hun sa hun stoler på redaktøren, men understreket at det er Kulturdepartementet som utnevner styret i Norsk Tipping og at det er de som fastsetter styrehonorarer.

– Hvilke legitime spekulasjoner gir dette grunnlag for hos publikum, spurte PFU-lederen.

På tross av krass kritikk mot Ward Heimdals dobbeltrolle konkluderte PFU – under tvil – med at Podme har håndtert saken presseetisk forsvarlig.

Avisa Nordland hadde tidligere skrevet at en lege var «bannlyst» ved PCI-laben på Nordlandssykehuset i Bodø. Årsaken var anklager om feilvurdering av en hjertepasient, en feilvurdering som legen avviste, og som var blitt sak hos Statsforvalteren.

I en oppfølgingsartikkel fortalte AN om en konflikt mellom Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og Nordlandssykehuset som handlet om PCI-tilbudet. I artikkelen stod det nok engang at legen var bannlyst ved PCI-laben i Bodø.

Klager er legen som spesielt reagerer på ordet «bannlyst». Legen mener det ikke stemmer at han var «bannlyst», men at han faktisk gikk i turnus da artikkelen ble skrevet. I tillegg mener han artikkelen er for personfokusert, og at han heller ikke fikk muligheten til å forsvare seg i oppfølgingssaken, hvor ingen av motargumentene hans fra den første artikkelen var inkludert.

Avisa Nordland mener på sin side at det var dekning for å skrive at legen var bannlyst. Avisen mener klager også god mulighet til å uttale seg, og han avslo intervju flere ganger. Derfor ble det sitert fra legens skriftlige argumentasjon i sakspapirene, mener AN.

Klager fikk gehør under PFU-møtet onsdag, hvor flere utvalgsmedlemmer la vekt på at ordet «bannlyst» har en veldig presis definisjon. Det var imidlertid ikke presist brukt i artiklene, mener utvalget. Samtidig mente de at belastningen for legen var stor, og at det krever ekstra presisjon i ordbruken.

Utvalgsleder Anne Weider Aasen fremmet under diskusjonen at utvalget kanskje også burde vurdere fellelse på Vær varsom-plakatens punkt 4.1 om saklighet om omtanke. Det endte det imidlertid ikke med. PFU var likevel enige om at Avisa Nordland har brutt god presseskikk på punkt 3.2 om opplysningskontroll og 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Saksøkere mener Gjengangeren lot Zahid Ali få komme til uimotsagt.

Det var imidlertid ikke Pressens Faglige Utvalg (PFU) enige i onsdag.

Nyhetsartikkelen som ble klaget inn handler om et søksmål mot komiker og forfatter Zahid Ali, der to tekstforfattere har beskyldt ham for brudd på opphavsretten i forbindelse med krimboka «Svaber». De mener de har skrevet store deler av boka.

Klagerne er tekstforfatterne selv, som mener Gjengangeren lot Zahid Ali få komme med uimotsagte og udokumenterte påstander. De ønsket seg samtidig imøtegåelse, og mener det er bindinger mellom redaktør i Gjengangeren og Ali, blant annet fordi redaktøren hadde vært manuskonsulent i arbeidet med boka.

Gjengangeren på sin side mener artikkelen var basert på en VG-artikkel, og at de gjenga informasjon som allerede var offentlig. I tillegg hentet de inn en kommentar fra Ali, og mener selv artikkelen er balansert.

Redaktøren avviser at han er venn med Ali, men bekrefter at han leste gjennom et utkast til boka i 2021.

Under diskusjonen i utvalget var det enighet om at det ikke er noen presseetiske uakseptable bindinger mellom redaktør og Ali. Flere mente at det var greit at det ikke ble opplyst om redaktørens bindinger, men:

– De kunne ha gjort det, nyanserte utvalgsleder Anne Weider Aasen.

Tilliten til media blir bedre om man viser åpenhet, særlig om bakenforliggende forhold, mente flere i utvalget. PFU slår også fast at artikkelen ikke inneholder sterke beskyldninger mot saksøkerne, og at de ikke hadde krav på samtidig imøtegåelse. PFU mener Gjengangeren ikke brøt god presseskikk.

«Et fullbyrda justismord», var tittel på en lederartikkel i avisa Ságat, som fikk Trøndelag politidistrikt til å klage avisa inn for Pressens Faglige Utvalg.

Politidistriktet reagerte på harde anklager mot en navngitt politiadvokat som blant annet ble omtalt som å sitte med «blod på hendene» og å ha holdt tilbake viktige beviser i en sak. Klager mente også påstandene utløste samtidig imøtegåelse, men avisa avviste brudd på god presseskikk.

Journalisten har tidligere omtalt klagen.

Det var ingen tvil om fellelse da saken kom på PFUs bord. Ságats fremstilling av rettsbehandlingen er et åpenbart brudd på både Vær varsom-punktene 3.2 om faktasjekk og 4.14 om imøtegåelse, mener utvalget.

I den vedtatte uttalelsen heter det også:

«Lederartikkelen fremstår som et usaklig og svært rammende angrep, og i strid med VVP 4.1. Selv om mediene har stort rom for å publisere sterke meninger, minner PFU om at redaktører må være seg bevisst hvordan publiseringsmakten brukes, og hvordan den kan virke inn på den offentlige debatten. I en tid hvor deler av det offentlige ordskiftet preges av usaklige og sjikanøse personangrep, er dette helt sentralt.»

Ságat blir felt for brudd på Vær varsom-punktene 3.2 om faktasjekk, 4.14 om imøtegåelse og 4.1 om saklighet og omtanke i dekning.

Klassekampen-artikkelen «Dei håpar på fullt kaos i stortingsvalet», der fire småparti-ledere ble intervjuet, fikk Generasjonspartiet-leder Gyda Oddekalv til å klage til Pressens Faglige Utvalg.

Oddekalv mente premissene var uklare siden hun ikke fikk vite at også andre partier skulle omtales. Hun reagerte også på tittelformuleringen, og understreket at hun aldri har uttalt at hun håper på kaos. Hun mente også at avisa ga en feilaktig fremstilling av partiets hovedsaker, at rettinger hun gjorde i sitatsjekk ikke ble tatt til følge, og ga fordreid gjengivelse av et LinkedIn-innlegg uten å opplyse at det stammet derfra.

Klassekampen avviste brudd på god presseskikk. Om tittelen forklarte avisa at den pekte på at partigründerne er avhengige av kaos i valget for å nå opp til stortingsplass, mer enn at samtlige uttrykte at de håpet på det. Klassekampen erkjente at det burde gått klarere fram, men avviste at det innebar noe presseetisk brudd.

Intervjuet ble forkortet av plasshensyn, og sitater klager rettet i sitatsjekken ble ikke brukt, opplyste avisa ifølge PFU-sekretariatets oppsummering. Det er ikke uvanlig praksis å gjengi innhold fra åpne sosiale medier-kontorer, påpekte avisa i tilsvaret, samt at redaksjonen har tilbudt å korrigere hvordan de refererte klager i denne sammenheng.

Det var ikke noe premissbrudd at Oddekalv ikke ble orientert om at også andre partileder ble intervjuet til saken, og avisa må også kunne velge ut hva som fremstår som partiets hovedsaker, mente PFU.

Men: Klassekampen hadde ikke dekning for tittelen «Dei håpar på fullt kaos i stortingsvalet», konkluderte utvalget. Ingen av de fire intervjuede partilederne ga uttrykk for at de håpet på kaos, og tittelen var derfor misvisende, mener utvalget, som feller på Vær varsom-punkt 4.4 om nettopp dekning for titler.

Les mer om saken i PFU-basen.

Fredriksstad Blad ble felt for brudd på Vær varsom-punktene 3.2 og 4.13, om henholdsvis faktasjekk og retting av feil, da en klage fra Fredrikstad kommune ble behandlet i Pressens Faglige Utvalg tirsdag.

Avisa skrev først at kommunedirektøren foreslå å kutte all støtte til korps og kor.

Senere la avisa inn uttalelse fra kultursjef om at årlig driftstilskudd ville bestå, og tre dager etter første publisering kom rettelse om at forslaget handlet om støtte til konserter og kulturarrangementer.

Avisa beklaget og innrømmet at feil burde vært rettet tidligere, og at det således var brudd på god presseskikk, i sitt tilsvar.

PFU var enig; avisa burde gjort bedre faktasjekk og rettet raskere.

«PFU merker seg at kommunen varslet [Fredriksstad Blad] om feilen, men at redaksjonen da bare la inn en kommentar fra kommunen til slutt i teksten. Det var ikke godt nok. Avisen skulle ha rettet den feilaktige opplysningen da kommunen tok kontakt», står det i den vedtatte uttalelsen som altså konkluderer med fellelse på to punkter.

Les mer om saken i PFU-basen.

Kapital ble klaget til Pressens Faglige Utvalg av Ole Eikeland, PR-rådgiver som også er programleder i Nettavisen-podkasten «Stavrum & Eikeland», etter en granskende artikkel om påstått rolleblanding.

Kapital pekte på flere navngitte podkastgjester som skal ha vært kunder av Eikeland. Selv mente Eikeland at dekningen bygget på anonyme kilder, løse rykter og opplysninger som var avvist. To av eksemplene var diktet opp, mens to andre eksempler var syltynne koblinger, mente klager, ifølge PFU-sekretariatets oppsummering.

Journalisten har tidligere omtalt både klagen og avisas tilsvar. Kapital har avvist presseetiske overtramp.

Kapital hadde tilstrekkelig dokumentasjon for tittel og ingress, konkluderte PFU, som for øvrig mest diskuterte artikkelens kildebredde og faktasjekk under behandlingen tirsdag.

Skarp journalistikk rettet mot enkeltperson og omfattende anonym kildebruk økte kravet til dokumentasjon og opplysningskontroll, påpekte sekretariatet i sitt forslag, og mente at også formuleringer uten tilstrekkelig forbehold trakk saken over på fellelse for brudd på Vær varsom-punkt 3.2 om kildebredde og faktasjekk.

Dette mente flere PFU-medlemmer i utgangspunktet ble for strengt.

PFU-leder Anne Weider Aasen mente det ikke var anonym kildebruk som ville være hovedgrunn for en eventuell fellelse.

– Hadde de bare stoppet med tilfellene som er veldig godt dokumentert, hadde saken vært veldig enkel og ikke noe brudd. Utfordringen er at de legger til to tilfeller der det er uklart om det egentlig finnes en problematisk binding eller ikke, sa hun, og senere:

– Har man ikke de nødvendige faktaene i boks, må man iallfall ta nødvendige forbehold.

Til slutt var utvalget enig om fellelse på Vær varsom-punkt 3.2.

Kommunedirektør Renate Mathisen i Vevelstad kommune mente seg utsatt for en ubalansert og negativ mediedekning, etter at Brønnøysunds Avis i flere artikler refererte fra møter i kommunen der varslingssaker mot kommunedirektøren og et påstått dårlig arbeidsmiljø ble diskutert. Ingen av varslingssakene hadde ført frem.

I sin klage til Pressens Faglige Utvalg reagerte Mathisen spesielt på bruken av anførselstegn på ordet «frikjent» i en tittel. Slik kommunedirektøren så det, ga avisen derigjennom inntrykk av at hun likevel var skyldig, heter det i PFU-sekretariatets oppsummering.

Mathisen mente også at hun ikke fikk tilstrekkelig anledning til samtidig imøtegåelse.

Avisa avviste presseetiske overtramp, og forklarte i sitt tilsvar bruken av anførselstegn som et språklig grep, ikke et uttrykk for ironi eller mistenkeliggjøring. Avisa mente kommunedirektøren fikk komme til orde, blant annet ved sitater fra hennes uttalelser i kommunestyret.

PFU mener at avisen har fått frem sentrale opplysninger, og at det i flere artikler tydelig fremgår at det ikke er konkludert med kritikkverdige forhold.

Bruken av anførselstegn ble vurdert som innenfor det presseetisk akseptable, selv om noen PFU-medlemmer var usikre på hvordan det språklige grepet egentlig ble oppfattet av leserne.

– Det er forståelig at iallfall klageren leser det som en kommentar og som om avisa mener hun ikke egentlig er frikjent, men et presseetisk brudd tror jeg ikke det er, sa journalistrepresentant Ådne Lunde under diskusjonen.

Avisa ble heller ikke felt for manglende mulighet til imøtegåelse, selv om utvalget førte inn at de mener avisa kunne ha kontaktet klager i flere omganger, særlig i en av artiklene hvor det ble reist spørsmål ved hennes fremtidige tillit og yrkesrolle.

«En slik kontakt kunne bidratt til bedre balanse, jf. kildebredde i VVP 3.2. At avisen kunne tatt kontakt, betyr likevel ikke at det i dette tilfellet var presseetisk påkrevd. Etter PFUs vurdering fremstår uttalelsen som ble gjengitt ikke som en sterk faktisk beskyldning, jf. VVP 4.14, men som et hjertesukk i tilknytning til en pågående debatt, jf. VVP 4.15», står det i uttalelsen.

PFU-leder Anne Weider Aasen mente et sitat der en politiker åpner for muligheten for oppsigelse av kommunedirektøren, var helt i grenseland hva gjelder samtidig imøtegåelse.

Men avisa ble til slutt ikke felt for noen brudd på god presseskikk.

Les mer om saken i PFU-basen.

To artikler om en rettstvist i forbindelse med boligkjøp, førte til at Kubik Eiendom klaget Dagens Næringsliv til Pressens Faglige Utvalg.

Eiendomsselskapet reagerte på flere opplysninger i artiklene, og også på bildebruk av balkonger som ikke tilhørte det omtalte byggeprosjektet.

I den andre artikkelen skrev DN at datterselskapet var begjært konkurs, men konkursbehandlingen ble ifølge klager avlyst dagen før artikkelen ble publisert.

Dette ble rettet i nettutgaven, men i papiravisen først etter to uker, noe som ifølge klager fikk store konsekvenser for selskapet.

DN svarte i sitt tilsvar at de valgte å imøtekomme klagers innvendinger gjennom presiseringer i nettartikkelen, selv om de opprinnelige formuleringene ikke var i strid med god presseskikk, slik avisa så det. De påpekte også at konkursbehandlingen ble utsatt, ikke avlyst.

Utvalget fant ikke grunn til å felle Dagens Næringsliv for brudd på god presseskikk i saken.