Når Aftenposten angriper NRK

Visst skulle vi gjerne hatt kloa i en liten del av milliardene NRK får gjennom lisensen. Tenk så fint. Myndighetene pålegger forbrukerne å betale for innholdet vårt. Kanskje slipper vi de pinlige forhandlingsmøtene med annonsekjøperne som har krevd rabatter som for noen år siden ville vært uforskammede. Men det blir jo ikke slik. Vi kommer til å måtte kjempe for å overbevise leserne våre om at kvalitetsjournalistikk koster penger å lage, og at noen må betale for den.

Å holde journalister i arbeid koster også penger. Det har vi i Journalisten opplevd gjennom omfattende dekning de siste sju årene. Ordet “kutter” kombinert med navnet på en mediebedrift på tittelplass har vært hyppig brukt.

Her er mer av vår dekning av mediekrisen.

De første par årene etter det såkalte gullåret (2007) var det finanskrisen som herjet. Siden ble det vanskelig å få alle annonsørene til å vende tilbake. Så kom strukturendringen. Eller den begynte vel egentlig før den tid. Folk sluttet å kjøpe papiravisen. Særlig skyldes dette mobilen.

For noen år siden var sommeren høytid for løssalgsavisene. Vi tok med oss Dagbladet og/eller VG under armen og loffet i sommervarmen til stranden. Nå har vi mobiltelefonen. Se på bussen på vei til jobb. Hvor mange er det som fortsatt leser avisen der? Sikkert noen, men sammenligner vi med dem som leser nyhetene på mobiltelefonen er de få.

Og så skal vi ikke glemme Facebook og Google. Norske medieledere har i flere år sagt at disse to er våre største “fiender” og, viser det seg, med rette. For hvis du skulle bygge ut et hyttefelt, hvorfor annonsere til titusener av kroner i lokalavisen når du heller kan bruke en målrettet annonse på Facebook til en brøkdel av prisen.

Dette er noen av mange argumenter som bygger oppunder frykten som nå oversettes til en noe som kan oppfattes som en kampanje mot NRK. At Høyre og Frp ønsker å begrense NRK, er gammelt nytt. Det samme gjelder de private mediekonsernene.

Mer om NRK finner du her

Vi frykter alle for våre arbeidsplasser. Svært få av oss, om i det hele tatt noen, klarer å se hvor dette bærer. Hvilke aviser kommer til å gå inn? Hvilke overlever? Hvordan vil nettbetalingen lykkes? Og hva med betalt innhold?

Kanskje er det frykten for arbeidsplassene som driver Aftenposten til å slå opp i dag at det nesten bare er NRK som har oppbemannet siden 2008. Og det er forståelig at man begår kritisk journalistikk på NRK og hvordan mediebedriften har fått lov til å ese ut til den mastodonten den er. Men det er likevel ikke slik at årets nedbemanning på Marienlyst og ute i distriktene er den første NRK utsettes for. Så sent som i 2008 var bedriften gjennom en nedbemanning. Og så var det en i 2004. Og en i 2000. Nå er NRK i gang igjen. I fjor ble bemanningen redusert, og i år skal enda flere medarbeidere sendes på dør. Det er da ikke slik at de er skjermet.

Argumentet Aftenposten har som utgangspunkt er ikke nytt. Blant annet arbeidsgiverforeningen Mediebedriftenes Landsforening bruker det i sin rapport “Hva nå NRK?” (side 16). Her har de i tillegg til medlemstallene fra NJ også hentet ut tall fra Norsk Redaktørforening.

Vår dekning av Aftenposten er her

I artikkelen til Aftenposten vises det ikke til søsteravisen VG, som også har oppbemannet i perioden. Fordi VG har vært offensiv i sin satsing på nye plattformer. Ei heller drøftes eiersituasjonen i norsk mediebransje. Den er essensiell når vi først vurderer nedbemanningene i bransjen.

For dersom eierne ikke hadde hentet penger ut av mediehusene, hvordan ville situasjonen da sett ut? Hadde Aftenposten måttet nedbemanne om Schibsted ikke hadde tatt konsernbidrag? Ifølge regnskapstallene, som ligger ute hos Schibsted-eide E24, har konsernbidragene fra 2009 til 2013 beløpt seg til 2,865 milliarder kroner. Det ville gitt Aftenposten litt å gå på i en ellers tung økonomisk hverdag. Eller aksjeposten og inntektene fra Finn.no. Fikk Aftenposten noensinne betalt for dette? Det var regionavisene og ikke konsernet som startet selskapet.

Nå vil sikker Schibsted si at mediekonsernet er som en stor familie og at det i så måte er praktisk å samle pengene på en konto. Det blir som å sette sparepengene inn på mors konto for så å be om penger når du trenger dem. Du vet du får spørsmål om hva de skal brukes til. Eller at akkurat nå trenger lillebror på Sørlandet dem mer enn deg.

Når Aftenposten angriper NRK på denne måten er det ikke uberettiget. NRK har vært vernet for den realiteten mediebransjen har vært gjennom de siste sju årene, men det blir for lett når bare deler av historikken velges ut. Da er det selektiv hukommelse. Samtidig som det oppleves som en Schibsted-styrt artikkel.

For å si det med NJ-leder, og styreleder i Journalisten, Thomas Spence's ord til Aftenposten: - Det ville være rart å argumentere med at NRK må nedbemanne fordi andre medier har gjort det.