Dagsnytt Atten har 64.000 radiolyttere daglig, mens 225.000 er innom tv-sendingen av programmet. Det plasserer debattprogrammet i toppen av sjangeren.
– At et radioprogram har flere seere enn lyttere kan virke litt rart, men er det ikke. Det har sammenheng både med at programmet er kjent og innarbeidet og at tidspunktet, klokka 18, generelt er bedre tv-tid enn radiotid, forklarer redaksjonssjef Alf Hartgen i Dagsnytt Atten.
Selv om programmet har flere seere enn lyttere, er Hartgen klar på at Dagsnytt Atten er og forblir et radioprogram. Med den lille forskjell at det er montert kameraer i studio, slik at de som velger å følge programmet på tv-skjermen, kan ta debattantene nærmere i øyesyn.
Og de blir det mange av i løpet av ett år. Hartgen anslår det gjennomsnittlige antallet til å være 12–13 per dag, og med fem dager i uka skulle det tilsi rundt 3000 debattanter. De fleste fysisk til stede i studio, men også noen på telefon eller link fra noen av NRKs distriktskontorer.
– Det er enormt mye research og fryktelig mange folk som skal ringes for å få det til, og tre-fire i redaksjonen bruker hele sin arbeidsdag på dette, konstaterer Hartgen. Totalt teller redaksjonen 13 personer, som foruten Dagsnytt Atten også produserer Ukeslutt og Søndagsavisa.
Les mer om Dagsnytt Atten:
• Størst utenfor Oslo
• Stanghelle tror på analysen
• Analyse av Dagsnytt Atten
Gjerne gjest
– Er det vanskelig å få folk til å stille?
– Egentlig ikke. Folk stiller, så sant de kan. Men det hender at vi må holde på lenge for å få folk med en «vanskelig sak» til å stille, men som regel løser det seg ved at vi i stedet for å sette en bestemt dato spør dem når de kan. Det gjør det jo litt vanskeligere å si nei, svarer Hartgen.
Selv om 3000 personer gjester Dagsnytt Atten årlig, er de aller fleste av oss aldri blitt ringt opp av NRK-redaksjonen. Undertegnede en av dem. Men spørsmålet om hva jeg skal gjøre for å få den etterlengtede telefonen - lage bruduljer, telefonterrorisere redaksjonen, sende blomster, sørge for å henge på deres vannhull, bli kronikkgrossist, nettverke intenst eller noe helt annet – smiler Hartgen bare unna.
– Du har jo jobbet med musikk, så det beste er vel at du kaster deg inn i debatten med stor faglig tyngde. For skal du bli med, så skal det være fordi du kan noe. Dagsnytt Atten-gjestene trenger ikke å være fagfolk, men de må ha tyngde og ha noe å si om det de mener noe om.
Trenger mange stemmer
Mange av gjestene er kjente fra offentligheten, men å være kjendis betyr lite, hevder Hartgen.
– Med så mange gjester, trenger vi mange stemmer. Derfor leter vi høyt og lavt etter nye stemmer, særlig kvinnelige. Noen gjengangere må det bli, men hvem som er her går ofte i perioder og styres av nyhetsbildet. At Stanghelle kom på topp blant mediefolk i år er ikke så overraskende, det har med 22. juli-faktoren å gjøre. Han er en av de beste til å belyse dette feltet, kommenterer Hartgen, mens programleder Sverre Tom Radøy bedyrer at han ikke er gått lei av å ha Stanghelle som gjest i studio.
– Men jeg skulle gjerne sett at det var flere som han. Stanghelle er veldig bra på et bredt felt, og representerer en viktig referanse. Derfor er det vanskelig å komme utenom han.
Foruten alle telefonene researcherne i redaksjonen tar til potensielle gjester, bekrefter Hartgen at det også er mange som ringer til Dagsnytt Atten, for å invitere seg selv.
– Det hender at noen er mest opptatt av å profilere seg selv, men i de aller, aller fleste tilfellene er henvendelsene saksorientert, med forslag om saker som er gunstig for dem selv.
Mest Oslo
Den dagen vi besøker Dagsnytt Atten-redaksjonen, gjennomgår redaksjonen en masse aviser på morgenmøtet, i jakten på mulige innslag. Dagsavisen, Vårt Land, DN, Klassekampen, Aftenposten, Nationen, Dagbladet og VG gjennomgås alle. Men ingen som ikke er fra Oslo.
– Vi har et problem der, vedgår Hartgen. Han peker på at morgenavisene kommer for seint, nettavisene er ofte veldig lokale og kronikkene og kommentarene står gjerne bare på papir.
– eAvis og pdf er selvsagt en mulighet, men er vel ikke blitt innarbeidet vane slik som papiravisene. Men vi bør bli bedre på regioner, selv om det også kan variere litt hvor gode vi er på det. Da striden om oljeboring i nord raste som verst, var daværende Nordlys-redaktør Hans Kristian Amundsen nokså ofte hos oss.
TV har skylda
Den største skylda for at så mange av Dagsnytt Atten-gjestene er fra Oslo-medier, legger Hartgen og Radøy likevel på TV.
– En konsekvens av at vi også går på TV, er at det betyr flere gjester i studio og færre på telefon. Og for et dagsaktuelt program som vårt, gir det mindre plass til personer som ikke kan være fysisk til stede, sier Radøy som merker at oppmerksomheten har økt som følge av tv-sendingene.
– Det er flere som gjenkjenner meg, men jeg blir sjelden æreskjelt og oppmerksomheten er ikke så stor at det oppleves som plagsomt. For meg personlig er ellers eneste forskjellen med TV at jeg har på meg litt penere klær, av respekt for seerne.
Konflikter i studio
Dagsnytt Atten lever på konflikter og motsetninger, men Radøy presiserer at redaksjonen ikke har noe ønske om «konflikt for konfliktens skyld».
– Selvsagt prøver vi å ta ut konfliktpotensialet i sakene, men vi jager ikke konflikter, sier Radøy, som mener at en av programlederens viktigste funksjoner er å forstå hva som skal til for at gjestene best skal komme ut med det de har. Mens en av de største utfordringene i studio kan være når noen ikke vil snakke.
– Og marerittet? Det er en som er klar i sine meninger på telefon, men som så sier noe helt annet i studio. Når folk i maktposisjoner via oss får tilgang til det offentlige rom på sviktende premisser, så blir det vanskeligere å fortsette samtalen i en sympatisk, nysgjerrig tone.
Les mer om Dagsnytt Atten:
• Størst utenfor Oslo
• Stanghelle tror på analysen
• Analyse av Dagsnytt Atten
