- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
– Du lar datteren din selge sex, roper journalisten inn i lokalet mens
hun filmes.
– Jeg er 22 år, ikke 16, svares det tørt fra lokalet.
I en annen sekvens står journalisten med filmteamet i ryggen og forteller
til en kvinne:
– Du selger sex, jeg har sett nakenbilder av deg på en eskorteannonse.
Vi, seerne, vet takket være NRK Brennpunkts filming hvor lokalet er. De
som kjenner kvinnen, vet også nå takket være Brennpunkt, at hun selger seksuelle
tjenester. Noe de fleste sexselgere jobber hardt for å holde skjult for
familie, venner og omgivelsene.
I dokumentaren går det slag i slag. Vi får se beliggenheten til massasjeinstituttene. Kvinnene outes med så dårlig sladdede
bilder at det bare for de av oss som ikke bor i Bergen, de ikke er gjenkjennelig
for.
Journalisten blir avvist, og kvinnene nekter å snakke med henne. Kvinnene
vet imidlertid ikke at det driter NKR Brennpunkt i, for inn sendes undercover mannlig
journalist med skjult kamera og skjult lydopptak.
Brennpunkt saumfarer annonsesteder for eskorter, og får en pluss en til
å bli sex. I introen presenteres det at 80 prosent av massasjeinstituttene er
fordekte bordeller.
Journalisten lurer i buskene, og filmer kvinnene som jobber der, og
kunder som kommer og går. Det telles ansatte,
kunder og timer, og det spekuleres i at dyre vesker og jakker er et sikkert
tegn på sexsalg.
Hva filmingen av utsiden av lokalene egentlig avdekker er usikkert, og
det samme gjelder journalistenes oppringing; skjønner den som svarer hva det
blir spurt om? Og andre veien rundt – skjønner
journalisten hva det svares på?
Hva filmingen av utsiden av lokalene egentlig avdekker er usikkert, og det samme gjelder journalistenes oppringing.
Brennpunkt hevder å kunne dokumentere at kvinnene blir grovt utnyttet. Men
det verste denne dokumentaren kan dokumentere er at massasjeinntekten går i eierens
favør, som tar cirka 70 prosent. Det er uten tvil økonomisk utnyttelse av
massørene, og avdekker et generelt problem i Norge: nemlig at migranter ofte utnyttes
som billig arbeidskraft.
Bilder av kundelister og penger, data om kundenes alder og sivilstatus formidles
i «true crime»-dramaturgi. Siden ingen
andre enn thaimassøren som er drittlei av å få mannlige kunder som tror hun
selger sex, vil snakke med Brennpunkt, må kildene til disse dataene være fra
politiets stadige razziaer på massasjeinstitutter.
PION har vært i krig med NRK flere ganger på saker der presseetikken har
vært underordnet rikskanalens tabloide og spekulative nyhetsoppslag om
sexarbeidere. Men i Brennpunkt dokumentaren overgår NRK seg selv, det er så
ille at det gjør vondt å se på den.
Det er ikke forbudt å selge sex, og thaimassasje er ikke synonymt med
sexarbeid. Noen thaimassører må i likhet med andre lavtlønnsarbeidere, supplere
inntekten med salg av sex for å få de økonomiske hjulene til å gå rundt. Og mange sexarbeidere har både massasje og seksuelle
tjenester i virksomhetens portefølje.
Det er høy grad av mobilitet i markedet. Majoriteten uavhengig av kjønn
og etnisk tilhørighet, er omreisende sexselgere.
Thai-massasjeinstituttene rundt
i Norge er ikke bare arbeidssted, men også sosiale møtesteder for både
tilreisende og fastboende personer med thailandsk bakgrunn. Det å ha sosiale møtesteder og nettverk gir sosial
beskyttelse. Et gode mange andre omreisende sexarbeidere ikke har.
Thai-massasjeinstituttene er derfor ikke problemet, det er det kriminaliseringen
som er.
For sexarbeiderne skaper forbudet mot sexkjøp (strl. §316) og hallikparagrafens
(strl. §315) forbud mot å jobbe innendørs og i felleskap med andre, de
virkelige problemene. Både fordi kriminaliseringen
har ført til tap av kontroll over egen virksomhet, og fordi at parten som
selger sex jages av politiet
I stedet for å kaste en samfunnsmessig marginalisert og stigmatisert gruppe
kvinnelige migranter under bussen, kunne NRK Brennpunkt ha rettet oppmerksomheten
mot hvordan strukturelle forhold tvinger mange migranter ut i sexmarkedet.
Og videre: Hvilket marked er det migrantene møter?
NRK kunnen spørre seg om hvordan hallikbestemmelsen og sexkjøpsforbudet
påvirker arbeidshverdagen til sexarbeiderne? Da ville de se at sexarbeidere er
tvunget til å utvise høy grad av diskresjon for å beskytte kunder mot politiets
oppmerksomhet.
NRK ville også få innsyn i hvordan sexselgerne opplever tap av
kontroll over egen virksomhet fordi besøket må skje på kundens domene. Begge deler
har bidratt til at vi i dag snakker om et kjøpers marked.
Ordlyden i såkalte hallikparagrafen forbyr som kjent ikke utnyttelse av
andres sexsalg. Det forbudte er å «fremme prostitusjon», som kort og godt er en
indirekte kriminalisering av selgersiden. Det skaper et marked for utnyttelse der den som
tar risikoen med å tilby lokaler for sexsalg kan ta seg svært godt betalt.
For
sexarbeiderens del betyr det både mer arbeid for mindre penger, og større
avhengighet til tredjepart. I tillegg til svekket forhandlingsposisjon overfor
både kunder og den som besitter lokalene.
Så når NRK har gjort publikum kjent med hva som er omkostningene av dagens
prostitusjonspolitikk for parten som selger sex, kunne de ha fulgt opp saken med
spørsmål til politikere om hva de vil å gjøre for å redusere rekruttering til
sexarbeid gjennom bedre fordeling av godene samt reduserer risikoen for at
sexselgere utsettes for utnyttelse, vold og annen kriminalitet.
Vi skjønner at det ikke er like pirrende sensasjonelt som å ligge i buskene å filme umoralen.
Da kunne vi ha fått en debatt om hvordan organisere sexsalg på måter
som både reduserer risikoen for skader, og styrker og forbedrer alle sexselgeres
arbeidssituasjon og hverdag.
Vi skjønner at det ikke er like pirrende sensasjonelt som å ligge i buskene
å filme umoralen. Men det hadde vært fint
å se at NRK kan håndtere rollen som viktig samfunnsovervåker og samfunnsaktør også
overfor denne gruppen.
NRK Brennpunkt-dokumentaren «Massasjesalongene» ble tilgjengelig 7. desember.
