Marit Beate Kasin og lederhunden hennes Gøy har et helt spesielt forhold. Gøy skulle egentlig pensjoneres etter forrige Finnmarksløp, men er med i år likevel. Foto: André Bendixen
Marit Beate Kasin og lederhunden hennes Gøy har et helt spesielt forhold. Gøy skulle egentlig pensjoneres etter forrige Finnmarksløp, men er med i år likevel. Foto: André Bendixen

– Jeg har aldri vært på noe sted, noen gang før, der det er så mange historier, overalt

NRK Finnmarks journalist og fotograf André Bendixen formidler det som ikke blir sagt med ord under Finnmarksløpet. 

Publisert   Sist oppdatert

I 20 minusgrader, med to lag ull og tjukt med yttertøy, reiser André Bendixen Finnmark rundt i disse dager. Det går mot slutten av Finnmarksløpet, og det er NRK-journalisten- og fotografens åttende sesong med å dekke løpet som er Europas lengste hundeløp og Nord-Norges aller største idretts- og kulturarrangement. Vanligvis har han fullt TV-utstyr på slep, men i år dekker han for første gang løpet som stillbildefotograf. Da prøver han å vise alt som ikke blir sagt. 

Her finner du flere fotografer som forteller om bildene sine og metodene bak dem. 

– Kommunikasjonen eierne og hundene har seg imellom er ekstremt viktig i et hundeløp. Det er en spesiell energi, og den prøver jeg å formidle med bildene.  

 

– Alle hundekjørere snakker om energien som de og spannet har sammen. I dette bildet er det veldig synlig: svensken Petter Karlsson og hundene hans har helt likt uttrykk i ansiktet, sier Bendixen. Karlsson ledet Finnmarksløpet en god stund. Foto: André Bendixen 
– Alle hundekjørere snakker om energien som de og spannet har sammen. I dette bildet er det veldig synlig: svensken Petter Karlsson og hundene hans har helt likt uttrykk i ansiktet, sier Bendixen. Karlsson ledet Finnmarksløpet en god stund. Foto: André Bendixen 

I tillegg til å fotografere, skriver Bendixen nettsaker og lager radio fra løpet. Med seg har han et Canon 5D-kamera, en vidvinkellinse med zoom og en 200 mm-linse, samt lydopptaker til radiosaker. Det stramme programmet hans er vanskelig å følge i et så uforutsigbart løp. 

– Jeg tror Finnmarksløpet er noe av det mest uoversiktlige en kan komme borti som fotograf eller journalist, i hvert fall av sportsarrangementer. Alt foregår på hundenes og kjørernes betingelser, og man vet aldri når noe skjer. 

Det er i tillegg vanskelig å følge kjørerne langs løypa om man ikke har snøscooter, ifølge Bendixen. Derfor er det på sjekkpunktene han som regel fotograferer. Det er her hundene og kjørerne kan stoppe for mat og hvile mellom etappene, noen med obligatorisk hviletid, andre frivillig. 

– På sjekkpunktene kommer det godt med at jeg vet hva dette går i. Det er vanskelig å finne gode vinkler fordi kjørerne står mye bøyd over hundene og det er ofte mye annet i veien for det en vil fotografere. Kjørerne liker heller ikke at man kommer for tett på.

 

Hundene følger hele tiden med på hvor deres hundekjører er på sjekkpunktet og hva hundekjøreren gjør. Foto: André Bendixen 
Hundene følger hele tiden med på hvor deres hundekjører er på sjekkpunktet og hva hundekjøreren gjør. Foto: André Bendixen 

 

NRK har mange på jobb under Finnmarksløpet, men i år er Bendixen den eneste fra Finnmarks-kontoret som følger hele det 1.200 kilometer lange løpet helt rundt. Gjennom åtte løp har Bendixen lært seg noen triks for hvordan det er lurt å jobbe. Det gjelder å følge med på hvem som gjør hva til hvilken tid, og hva det betyr for hva som vil skje etterpå. 

Bendixen mener det taktiske spillet mellom kjørerne er en viktig del av hva Finnmarksløpet er. De sier aldri ifra når de skal kjøre ut fra et sjekkpunkt fordi de ikke vil at noen andre skal vite det, forteller han. Han snakker også mye med handlerne, som er kjørernes personlige hjelpere, og passer alltid på å følge de uskrevne reglene. 

– Du må gå rolig og alltid ta hensyn til hvilende hunder. Hundene skal alltid få halm og mat før du forstyrrer kjøreren, også er det ekstremt viktig å aldri krysse lina som hundene er festet i. Det viktigste er å prøve å lese når en kan snakke med kjøreren, spesielt mot slutten av løpet. På én uke har noen kanskje bare fått tolv timer søvn. 

 

Det er først når man ser på bildene man har tatt av hundene at man ser hvor mye energi de faktisk legger i løpet. Dette er et slikt bilde, sier fotografen. Foto: André Bendixen 
Det er først når man ser på bildene man har tatt av hundene at man ser hvor mye energi de faktisk legger i løpet. Dette er et slikt bilde, sier fotografen. Foto: André Bendixen 

Fotografen bruker også mye tid på observere når han er på et sjekkpunkt. 

– Å bare stå og se på hva de gjør, å prøve å sette seg inn i det, og å lytte. Det er veldig viktig. Hva kjørerne sier til hundene og handlerne, det kan nesten bli en hel sak i seg selv. Jeg har aldri vært på noe sted, noen gang før, der det er så mange historier, overalt. 

Likevel er det vanskelig å finne de historiene som ikke er fortalt før, mener Bendixen. Når Journalisten snakker med ham er han på vei til sjekkpunkt Levvajok, en liten camp midt i Tanadalen. Her gjør hundekjørere og spann seg klare til returen mot Alta, hvor de første ventes i mål fra fredag kveld. 

– Nå merker en at ting begynner å skje, og stemninga begynner å bygger seg opp. Det blir veldig spennende!

 

Finnmarksløpet byr på mange naturopplevelser. Å kjøre i solnedgang alene på elva er en av de. Foto: André Bendixen 
Finnmarksløpet byr på mange naturopplevelser. Å kjøre i solnedgang alene på elva er en av de. Foto: André Bendixen