NRK-kritikere reagerer sterkt: Må kaste terning på litteratur, teater og annen kunst

NRK har besluttet å innføre terningkast som vurderingsskala for alle anmeldelser som publiseres på nrk.no. Planen er at dette skal implementeres etter sommeren, får Journalisten bekreftet.

Selv om rikskringkasteren allerede benytter seg av terningkast på film, serier, musikk og spill, har de fram til nå hatt til gode å trille terning når bøker, teater og annen kunst skal anmeldes. 

– Dette representerer et tydelig veivalg ved at vi ønsker å ha en felles praksis på bruk av terningkast, forteller prosjektleder for anmeldelser i NRK, Rune Håkonsen.

Journalisten har tidligere omtalt hvordan NRK har jobbet systematisk med anmeldelser de siste årene.

– Ønsker å få med flere inn

Håkonsen forteller at NRKs kulturkritikk skal være relevant og aktuell for alle, men trekker fram de unge voksne som en målgruppe de ønsker å nå. 

– Vi må jobbe med å være synlige, tydelige, og forståelige i arbeidet med kulturkritikk. Det har vi jobbet med de siste tre årene, og vi ser at tydelighet er et av suksesskriteriene som gjør at publikum velger å lese anmeldelsene våre. 

Terningkastet ser Håkonsen på som et virkemiddel for å få de unge leserne inn i tekstene. Han legger ikke skjul på at grepet er i tabloid retning. 

– Vi ønsker at vi skal få med flere inn, at vi får dem til å lese hele analysen, hele anmeldelsen, sier prosjektlederen. 

– De er veldig bekymret

Håkonsen erkjenner at det ikke bare kom støttende tilbakemeldinger fra NRKs egne kritikere da nyheten ble sluppet internt. De har vært forberedt på reaksjoner, sier han.

– Dette er noe som flere av kritikerne synes er svært vanskelig. De er veldig bekymret for at dette er et slags fall for det kommersielle. Dette er jo ting som jeg tar på ytterste alvor.

Håkonsen forteller om gode diskusjoner internt hvor blant annet spørsmål om det kommer til påvirke hva de velger å anmelde, eller om de kommer til å velge bort ting som får en treer på terningen, har dukket opp. 

– Og da er jo svaret nei.  Vi er ikke Dagbladet som har en strategi om at en bok må være oppsiktsvekkende god, eller oppsiktsvekkende dårlig for å bli valgt. Det er ikke sånn vi forvalter bredden av hva NRK skal dekke av kultur, sier han. 

– Unisont mot dette

Gode diskusjoner til tross, flere kritikere Journalisten har snakket med stiller seg fremdeles meget kritisk til terningkast-grepet.

– Vi er jo unisont mot dette. Ingen av kritikerne synes det er noen god idé. Det har aldri vært noen krav fra lytterne og leserne at vi skal ha terningkast, sier anmelder i NRK, Knut Hoem.

Anmeldelsene på NRK har aldri vært bedre lest, påpeker Hoem, og spør seg hvorfor man skal fikse noe som ikke er ødelagt.

– Har du inntrykk av at NRK hører på kritikken dere kommer med?

–  Ja, de hører på oss, men det eneste vi kan gjøre, er å saklig argumentere for hvorfor vi mener det er feil å innføre terningkast. Det har vi gjort.

–  Kan du utdype? 

– Det er ingenting i NRK-plakaten, eller i NRKs oppdrag som allmennkringkaster  som tilsier at vi skal hjelpe forlag og bokhandlere med å selge bøker. 

– Jeg synes det er gammeldags. Det er en levning fra papiravisen på 50-tallet. Det er noe Arne Skouen fant på på en jævla dårlig dag, og han angret på det i etterkant, sier Hoem, med henvisning til at Skouen sto bak idéen om å innføre terningkast for vurdering av filmer i VG i 1952.

– Det å løpe etter, og kopiere Dagbladet og VG i 2023, jeg syns det er så jævlig gammeldags. Og fantasiløst, sier Hoem.

– Kan være disiplinerende

– Jeg er redd for at folk bare nøyer seg med å se terningkastet. De vet at det ligger der, og da trenger de kanskje ikke lese teksten. Jeg håper likevel at vi klarer å lokke folk inn i teksten, sier anmelder Mona Pahle Bjerke.

Kunstkritikeren sier at hun samtidig har forståelse for NRKs ønske om å gjøre grepet.

– Utgangspunktet er jo at man ønsker å nå ut, noe jeg synes er veldig viktig. Og så får vi kanskje leve med at vi ergrer et ganske lite segment, når man velger å nå så bredt. 

– Jeg tenker at det kan være disiplinerende for oss kritikere, at det vil hjelpe oss med å komme frem til en tydelig mening, men så er det baksiden av medaljen som er at det potensielt kan være forflatende. 

Det største problemet er kunstanmeldere forholder seg til formatforskjeller som ikke terningkast er helt tilpasset til å ta med i betraktning, påpeker Pahle Bjerke.

– Vi kan ikke bruke den samme terningen på en verdenskunstner som på en liten lokal debutant, akkurat som det kan bli vanskelig hvis vi skal bruke den samme terningen på Veneziabiennalen som den vi bruker når vi evaluerer små, norske biennaler. 

Samtidig har man ikke bruk for at kritikerne forsvinner inn i et eget stammespråk. Målet må være at leserne skal sitte igjen og føle at de forsto, og ble beriket etter å ha lest anmeldelsene, sier kunstkritikeren.

Som nå forbereder seg på å leve med å kaste terning på utstillinger i framtiden.

– Det er besluttet, så skal jeg gjøre det beste ut av situasjonen. I og med at det ikke er noe jeg kan velge.

LES OGSÅ:

NRKs anmeldelser har flere lesere enn noen gang