Mens folk lurer på hva Roald Øyen gjør mellom nøttene sine og kulturminister Trond Giske klager på for korte programsesonger, har vi spurt hva som skjer i tv-redaksjonene når de har sendefri om sommeren. Riktignok er ikke innleide frontfigurer eller eksterne produksjonsselskaper uvanlig. Men hva gjør de ansatte?
Høy puls
– Vi går i jevnt trav hele sesongen. Om sommeren kan vi stoppe opp litt, trekke pusten og få tid til å være kreative. Vi bruker blant annet sendepausen til å evaluere og utvikle nye ideer, sier programleder i «Puls», Helene Sandvig.
Det er mandag 9. juni, og hun har akkurat ønsket studiogjesten Sissel Gran og seerne der hjemme «god sommer og vi sees til høsten». Det siste av vårsesongens 19 programmer er i boks, og de turkise Puls-kulissene blir ikke å se før i slutten av august.
– Det er klart det er deilig at vi nå kan senke skuldrene litt og kose oss med planlegging. I sesongen er det veldig intenst, det går i ett, sier Sandvig.
Det føler også prosjektlederen for helseprogrammet, Kjersti Mo.
– Det blir jo til at man teller ned. Men sendefri gir rom for å gjøre endringer og finne på nye ting. Pusterommet er helt nødvendig hvis vi skal klare å holde kvaliteten over tid. Det stilles høye krav til programmer i prime time på NRK.
Mon tro det er dem kulturministeren har i tankene når han snakker om at NRK tar for lang sommerferie.
Gullrekka
Gullrekka, for eksempel, takket for seg allerede 25. april og kommer ikke på igjen før i september. Det gir muligens rom for noe lediggang?
– Her er det ingen som tvinner tommeltotter. Redaksjonene er i full gang med research til høstens programmer. Vi driver utvikling av nye programmer og evaluerer og finpusser de vi har, sier redaksjonssjef for underholdning, Claus Wiese.
Han vedgår imidlertid at sommerpausen er drøy.
– Vi skulle gjerne hatt penger til en lengre sesong. Det hadde vært ok å kjøre ut mai iallfall.
Det er prosjektleder i «Grosvold», Marianne Torp Kierulf, enig i.
– Programmet kunne godt fortsatt noen uker til. Vi hadde tålt det for å si det sånn, og for NRKs del hadde det vært bedre. Men tilfanget av saker er tynnere i juni og juli, og med mye overtid i sesongen er det deilig å gå av også, sier hun.
Mai måned ble brukt til å evaluere Grosvolds første år med 32 sendinger og utarbeide en kulturkalender for høsten.
– Vi har hatt møter med forlag, platebransjen, teater- og filmmiljøet, samt litt forskningsfolk.
Selv for et talkshow som bygger på ukas aktualiteter, er det faktisk en del man kan vite og planlegge ut fra.
– Er det en premiere på en norsk film, vet vi jo at det blir en del blest om den. Så noen nyheter kan vi forutse. Og det er godt for redaksjonen å ha et bakteppe av saker å velge i, sier Torp Kierulf.
Men i juni og juli ligger redaksjonen på seks personer død. Ferie og andre prosjekter står på agendaen.
– Det blir en del rolige dager på oss nå. Men når vi er i produksjon har vi så mye overtid at det er greit å kunne hente seg inn, sier Torp Kierulf.
Bygger opp lager
Men i Puls kaster de ennå ikke bort tida på hvile. Dagen etter innspurten er det inspirasjonsseminar i Villa Malla på Hurumlandet.
– Vi skal evaluere denne sesongen og planlegge neste, inkludert nye satsinger. Et stort journalistisk prosjekt blir fire direktesendinger på NRK 2 som vi kaller Puls Samliv, forteller Mo og legger til:
– Hemmeligheten bak gode sendinger til høsten er å bruke denne tida godt.
Redaksjonssjef Egil Sundvor mener sendefri er nødvendig for å kunne utvikle nye ting.
– Det er den ene fasen der vi kan drive utviklingsarbeid for større satsinger. Ett eksempel på det er «Bedre Puls», sier han, om innslaget der man fulgte en gruppe mennesker og deres kosthold og trening gjennom hele programsesongen.
– Sendepausen er kort nok som den er. Og vi må også preprodusere mye. Det er utrolig viktig at vi har noen reportasjer klare slik at vi har litt å gå på til høsten. Ja egentlig ut vårsesongen også. Sommeren er eneste mulighet til å bygge opp et lager, julepausen er for kort, sier redaksjonssjefen.
Til tv-aksjonen
Helene Sandvig har også andre ting å tenke på. Neste gang vi ser henne på skjermen er det ikke i Puls, men som programleder for tv-aksjonen, som i år går til Blå Kors. Hun har allerede begynt så smått å lage reportasjer og sette seg inn i stoffområdet.
– Redaksjonen settes i august og jobber fram til oktober. Så kulminerer det hele med en lang sending, sier hun. Det er tredje gang hun påtar seg oppgaven, men hun er glad for at svært erfarne Dan Børge Akerø blir makker i maratonprogrammet.
Kjersti Mo overtar på sin side som helseprogrammets skjermansikt. En jobb hun har erfaring med fra tidligere. Mens nåværende vaktsjef, Charlotte Myhrvold, blir prosjektleder etter Mo.
– Her er det stolleken som gjelder, ler Mo.
Is til inspektører
I rommet ved siden av PULS-studioet holder FBI-programlederne Lars Karelius Noer og Marit Evertsen Grimstad hus. Forbrukerinspektørene har siste sending først om tre dager og bare utdeling av ispinner i redaksjonen tyder på litt sommermodus. Men låten er den samme som i Puls.
– Vi merker nå på tampen at kruttet er i ferd med å bli brent opp. Etter en lang sesong er det viktig med en buffer der vi kan gjøre grundig research og lage saker slik at vi ligger i forkant. Målet er å komme opp med så mange ideer som mulig, sier Grimstad.
– Når vi ikke har presset fra deadline kan vi tenke utvikling og endring og valg av saksområder framover, sier Noer.
Dessuten skal FBI lage åtte direktesendte halvtimes programmer med spesielle temaer, og det krever sitt.
– Er det vanskelig å planlegge, dere vil vel være aktuelle?
– Vi forholder oss lite til fellessaker i nyhetsbildet. Vi vil heller være den som setter dagsorden, sier Noer.
Men noen ganger blir FBI, som bruker to til fire uker på en sak, innhentet av nyhetsbildet. Da gjelder det å ha is i magen og grave dypere og annerledes, og vinkle stoffet på en unik måte.
Noer avslører at programmet får en ansiktsløftning til høsten, både estetisk og innholdsmessig. Målet er enda bedre forbrukerjournalistikk og en tydeligere profil.
– Det er viktig at vi bruker tid på å diskutere hva som er viktige forbrukersaker i dag. FBI har holdt på siden 1999 og mye har endret seg på den tida, sier Grimstad.
– FBI skal være mer enn at vi finner de beste og billigste varene for folk.
Ørretfiske
For medarbeiderne i Ut i naturen kommer sommerferien langt utenom sesongen.
– Det foregår en hel del opptak om sommeren, det er den beste tiden for et naturprogram å gjøre opptak. Ting i naturen skjer når de skjer og da gjelder det å forhandle med familien for å komme seg på location, sier produsent Nils Arne Sæbø.
Journalisten møter Sæbø og redaksjonssjef Terje Dale i botanisk hage i Bergen under en lavthengende sol.
– Enkelte ting er jo booket og planlagt, som når storørreten kommer opp elva, da får vi telefon, fortsetter Sæbø.
Og selv om opptakene foregår mens andre har sommerferie, mener Dale det ikke er ueffent å jobbe i redaksjonen.
– Mange av medarbeiderne våre har glede av å jobbe på denne måten, de har jo uansett minst fem ukers ferie. Og det er mange av dem som liker å feriere alene – eller utenfor fellesferien, sier redaksjonssjef Terje Dale.
I løpet av sommermånedene skal Ut i naturen gjøre opptak til ti programmer, og delopptak til ytterligere tolv.
Kort sesong
Bokprogrammet, som deler sendeflate med Safari, har enda kortere sesonger enn gullrekka. Fra januar til utgangen av mars og fra september til oktober. Men også der ruller produksjonen for fullt. Forberedelser, reising og etterarbeid betyr minst seks ukers produksjonstid og at flere programmer må lages parallelt, og i god tid før sending.
– Vi må helst ha fire programmer ferdig før sommerferien, forklarer prosjektleder Bjørn Hulleberg.
Han og resten av redaksjonen er samlet for å diskutere og gå gjennom framdriften av arbeidet. Ulike producere har ansvaret for hvert program, men programleder Hans Olav Brenner må ha alle ballene i lufta samtidig. Det blir mange prosesser på en gang. Og alltid er det en bok han må lese. Sommeren er intet unntak. Det blir gjerne tre-fire bøker i uka.
– Men jeg har bare fått mer begjær etter å lese med tida. Det er flere og flere forfattere jeg føler behov for å følge. Jeg får ikke avsmak, men bare blir bare mer og mer monoman, smiler Brenner.
– Jeg har inngått kontrakt med meg selv om å lese mindre jobbrelaterte bøker på fritida. Ellers blir det jobb døgnet rundt. Det er vanskelig å sette grenser for noe som er lystbetont.
Slipper aktualitetsjaget
Bokprogrammet har akkurat avsluttet en runde hos forlagene for å få nødvendig informasjon om høstens nyheter.
– Vi har lært opp bransjen til å gi den tilgangen vi trenger. Hvis det kommer en bok i september har jo vi laget programmet om bokhøsten i mai. Det fine nå er at forlagene ikke helt selv har skjønt hva som har salgsfremmende potensial i seg. Det kyniske kommersielle spillet er ikke satt i gang. Dermed kan vi koke på egen hånd.
– Men det kan kanskje være litt vanskelig også, hvis dere vil treffe blink?
– Vi vil jo treffe litt, men vi velger egentlig temaer mest etter lyst og interesse. Vi er ikke med i aktualitetsjaget fra dag til dag, sier Brenner.
Han innrømmer likevel at det var gøy at et intervju med forfatteren Annie Proulx ble så aktuelt og unikt etter lanseringen av filmen Brokeback Mountain, basert på hennes bok.
– Vi visste jo at filmen kom, men ikke at det skulle bli slikt oppstyr. Bråket førte til at hun ikke ville gi andre intervjuer.
Nødvendig med lang ferie
Også TV 2 programmer er av lufta. Fra nå og fram til første halvdel av august tar Tabloid og Trude Teige sommerferie.
– Det blir en god pause, for å si det slik. Det ligger også i denne jobben, for det kjøret vi har resten av året gjør at vi trenger å hente oss inn igjen før vi slipper løs med ett nytt maraton til høsten. Litt lengre ferie enn normalt er helt nødvendig for å klare det, sier programleder Teige.
Men ferien begynte ikke umiddelbart etter at programmet avsluttet sesongen.
– Nå oppsummerer vi sesongen og analyserer hva som har vært bra og mindre bra. På den måten kan vi gjøre justeringer i forhold til ting vi har lyst til å gjøre mer av. Det er mye etterarbeid i et slikt program.
For et nyhetsmenneske er det ikke alltid like lett å slappe av, men Trude Teige har funnet oppskriften.
– Jeg har samme planen hvert år, og det er å tilbringe mest tid i båt. Vi har en grei motorbåt til en familie på fem. I helgene er det Oslofjorden, og så bruker vi en måneds tid til å seile sørlandskysten og svenskekysten.
I løpet av noen få år har Teige også etablert seg som forfatter. Hun har gitt ut flere bøker, og kanskje brukes noe av ferien til å skrive.
– Jeg bruker alltid ferien til å skrive litt. Det er bare da jeg har tid, sier Teige, som innrømmer at en del av ferien vil bli tilbrakt foran pc-skjermen.
– Det er en lang prosess og da må jeg ha tid, og det har jeg i ferien – så du skal ikke se bort fra at det blir ei linje. Men det jeg bruker ferien mest på, er å være mor for mine tre barn.
