Dagsrevyens sorgprosess
Med det hele litt på avstand er tiden inne til å spørre: Hva gikk galt i Dagsrevyen den dagen Knut Olsen døde?
Hvorfor forlot denne redaksjonen kollektivt alle krav til vesentlighet, kritisk distanse og prioritering av døgnets viktigste begivenheter?
Det var ikke vår konge som døde, ikke Norges statsminister eller en av nasjonens internasjonale navn. Men en dyktig og aktet utøver av faget journalistikk. Dem er det mange av i landet, men ingen som fortjener fem minutters toppoppslag i vår viktigste nyhetssending.
Vi har vel alle opplevd å miste en nær kollega i redaksjonen. Det markerer vi med noen ord fra en overordnet eller venn, et lys tennes, et bilde settes frem, og kanskje en protokoll til personlige hilsener.
Resten er privat.
Vi trekker da i anstendighets navn ikke inn lesere, seere og lyttere i en slik sorgprosess. Det er dem, i all respekt, likegyldig.
NRK/Dagsrevyen har en velfortjent høy tillit i det norske folk. Vi samles rundt den når nasjonen skakes. Men det er en tillit som svekkes ved misbruk, som når vurderingsevnen svikter og journalistene skygger for begivenhetene.
Med all rett krever vi en mer profesjonell håndtering av et naturlig dødsfall, selv om det gjelder en kollega i faget.
Jeg tar det for gitt at NRKs redaktører for lengst har sendt ut en melding internt: – Slik gjør vi det ikke neste gang en journalist går ut av tiden.