Det morsomme må med i artikkelen

– Jeg har opplevd at en politiker har knurret jævla drittsekk mot meg i gangen på Stortinget. Kjetil B. Alstadheims skisser i Dagens Næringsliv får leserne til å humre. Ifølge sjefen hans er det høydepunktet under morgenmøtene på torsdag. Uansett hvor kritisk gjennomgangen av avisen fram til skissen har vært, kommer krusningene i munnvikene til redaksjonsledelsen.

Endret avisopplaget

Amund Djuve fortalte forsamlingen, etter at NTBs språkpris var delt ut at dagspressens opplagssituasjon kunne vært en annen om alle redaksjonene hadde sine egne Alstadheimer, og gjerne flere av dem.

– Hvis flere journalister hadde vært like opptatt av å få leserne med seg slik Alstadheim er, ville situasjonen for verdens papiraviser vært lysere.

Det er ikke engang to år siden Alstadheim ble hedret for språket sitt sist. Da ble han tildelt Gullpennen fra Riksmålsforbundet. Året etter satt han selv i juryen og kunne konstatere at listen over gode penner i norsk presse er lang.

Morsomme må med

Priser som de to han selv har mottatt, bidrar til å løfte språket i pressen, mener han. Selv, som en leser av mange aviser, sitter han igjen med observasjonen over hvor mange avissider han rett og slett blar forbi.

– Det skjer med oss alle. Du vet, vi kommer tilbake fra en sak og strener bort til kollegene for å fortelle det morsomme som skjedde på jobben før vi setter oss ned og skriver det kjedelige … Det kan være vi skal fortelle leserne om det morsomme også, ikke fordi det er det viktigste, men fordi leserne fortjener det.

Prisvinneren gjorde det klart fra podiet at en god historie aldri er en god historie dersom språket ikke er godt.

Selv om han ved ett tilfelle er blitt kalt drittsekk, forteller Alstadheim at politikerne reagerer raust når han skriver om dem.

– Men det kan være de ser for seg en rød klovnenese på meg og mener jeg er ufarlig.

Langt fra nært forhold

Det evige og alltid politiker Carl I. Hagen undret seg før utdelingen hvem som leser disse kommentarene. Og viste til hvor plagsomme de kunne være. For eksempel når TV 2 hadde en reportasje om partiet som i hans øyne var flott, og så kom Stein Kåre Kristiansen og ødelegger det hele med en knusende kommentar.

– Kommentatorene får alltid det siste ordet … jeg skulle ønske det var motsatt, sa Hagen.

Den tidligere partilederen var langt på vei uenig i påstanden om at journalister og politikere har et for tett forhold.

– Vi kan sitte og prate om barna over en hyggelig kopp kaffe i stortingsrestauranten, og så under en pressekonferanse stiller samme journalisten de jævligste spørsmål.