Nei, NTB. Italierne er ikke høyreekstremister

I morgentimene mandag siterte nyhetsbyrået den svenske Italia-eksperten Anders Bergman slik:

– At det er det høyreekstreme Italia som har gått fram, er veldig urovekkende.

I en annen sak sendt 08.05 skriver NTB om stor fremgang for «populistene og ytre høyre».

Men ser vi nærmere på tallene fra valget, oppdager man ganske raskt at denne måten å karakterisere partiene som italienerne har stemt på i større grad tilslører enn forklarer hva som faktisk har skjedd.

Om vi ser på partiene som har hatt fremgang i det italienske valget er det kun Fratelli d’Italia (Italias brødre) som kan kalles høyreekstremt, hvis vi bruker begrepet bredt. Partiet springer ut av den nyfascistiske bevegelsen i Italia. Partiet har imidlertid distansert seg fra sine historiske røtter. Partiet er ikke mer fascistisk i dag enn Sosialistisk Venstreparti er revolusjonært.

Å kalle Liga nord høyreekstreme gir enda mindre mening. Partileder Matteo Salvini som nå kan bli Italias nye statsminister har gått til valg på å utvise ikke-genuine flyktninger og på å slutte å plukke opp flyktninger straks de er ute av libysk farvann og frakte de 450 kilometer til Italia. En annen kjernesak for partiet er skepsis til EU-samarbeidet og euro-valutaen. Likevel har også Dagbladet omtalt partiet som «høyreekstremt».

Valgets største vinner, Femstjernebevegelsen, gir det heller ikke mening å stemple som høyreekstreme. Partiet har i likhet med Liga Nord gått til valg på å stanse skyttelvirksomheten mellom libyisk og italiensk farvann og euroskepsis. Ellers fronter partiet saker som minstelønn og universell trygd for arbeidsledige og mange av velgerne identifiserer seg med venstresiden. Opprinnelig springer partiet ut av motstand mot mafiaens kontroll over italiensk politikk og samfunnsliv.

NTB korrigerte

Omtalen av partiene som nesten halvparten av Italias velgere stemte på bør føre til oppvask internt i redaksjonen. Etter at saken hadde blitt sendt ut til kundene, rettet NTB sitatet fra den svenske Italia-eksperten klokken 09.34, fra høyreekstreme til «ytre høyre». Saken ble likevel liggende ukorrigert i over en time både hos Nettavisen og ABC Nyheter.

Å kalle enkelte av partiene som gikk frem i søndagens valg for «ytre høyre» kan i noen grad gi mening, men bidrar ikke i særlig grad til å gi norske lesere innsikt i hvorfor mange italienere stemmer på slike partier. Landet er i en dyp økonomisk krise og velgerne har ikke latt seg overbevise om den sittende sentrum-venstre-regjeringens tiltak for å få Italia ut av uføret. Når 35 prosent av italiernere under 35 år er arbeidsledige, er det ikke vanskelig å forstå at man lar seg opprøre over at EU og frivillige hjelpeorganisasjoner fortsetter å plukke opp båter med migranter, bare for å frakte til de til Italia.

Liga Nord og Femstjernebevegelsen hevder det store flertallet ikke er reelle flyktninger, men personer på jakt etter arbeid og en bedre fremtid. Ingen vet hvor mange som oppholder seg ulovlig landet, men tidligere statsminister Silvio Berlusconi lovet før valget å deportere 600.000 illegale migranter.

Det kan være verdt å ha i bakhodet at da det kom 5.500 flyktninger over grensen ved Storskog mellom Russland og Norge i 2015, førte det til en sterk oppsving for Fremskrittspartiet. Til Italia kom det i fjor 119.000 migranter, mange av de uten beskyttelsesbehov.

Samme felle

Glippen fra vanligvis grundige og edruelige NTB avslører at norske journalister lett går i samme felle som utenlandske gjør når de skriver om norske forhold.

Etter stortingsvalget i 2013 hadde for eksempel italienske Corriera della Serra denne overskriften: «Valgsjokk i Norge: Brevik sitt parti inn i regjeringen».

Den svenske forskeren Henrik Arnstad skrev følgende på Twitter etter valget: «Det gjenstår å se om Europa vil få et nytt Ungarn med Høyre og Frp som nordiske Fidesz og Jobbik».

Arnstad ble ikke sitert fra NTB og nyhetsbyrået omtaler ikke partiet som høyreekstremt eller «ytre høyre». Likevel virker det som dømmekraften svikter straks norske utenriksjournalister skriver om forhold i andre land.

Lars Akerhaug er frilansjournalist.