Oliver Orskaugs spørsmål på pressekonferanse ble sak i internasjonale medier

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Oliver Orskaug er journalist i Finansavisen.

Les alle morgenrutinene her

– Kaffe eller te?

– Jeg drikker kaffe som morgenbrygg og nyter te som aftendrikk.

– Hva har du på nattbordet?

– Vinduskarmen er mitt nattbord. Der står en vekkerklokke som gir lyd fra seg 06.00 på hverdager, en matrosjka og for øyeblikket bøkene «En Sommer – Amerika 1927» av Bill Bryson og «Sovjetistan» av Erika Flatland. Begge lærerike bøker, skrevet med en god porsjon humor.

– Hvilke medier må du innom før morgenmøtet?

– Jeg sitter 70 minutter på tog hver morgen. Da sveiper jeg alltid innom nettsidene til Bloomberg, VG, Dagbladet, DN, E24, The Sun, Varden, NRK, Windows Central og MS Poweruser. Dagens utgave av Finansavisen leser jeg elektronisk kvelden før.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Fire synkronsvømmere druknet samtidig»

– Hvor leter du etter gode saker?

– I regnskapsnoter, boinnberetninger, kunngjøringer i Brønnøysund, berammingslister og kjennelser, postjournaler, børsmeldinger, SSBs statistikkbank, åpne Excel-filer på nettet og samtaler med folk i mitt profesjonelle nettverk.

– Om du kunne velge hvem som helst: Hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Charlie Chaplin, men han har dessverre gått bort. Hans mange talenter og skjebne har alltid fascinert meg. Jeg sluker det jeg finner av ham. Tror likevel det ville tatt tid å komme under huden på ham. Av nålevende personer må det være CNNs Richard Quest, som sikkert ikke er umulig å ordne.

– Du havnet selv i spaltene i utenlandske medier fordi du stilte kritiske spørsmål under kvartalspresentasjonen til hotellkonsernet Rezidor. Hvilke tanker gjør du deg rundt det?

– At mine spørsmål og måten jeg stilte dem på ble saken, var både overraskende og spesielt. En kjent norsk forretningsmann i London tipset meg om artikkelen. Den amerikanske journalisten som skrev saken sendte meg en e-post noen dager senere og bemerket at spørsmålene var gode og at det var på tide noen konfronterte hotelledelsen når fremstilte alt som rosenrødt, enda bunnlinjen viste noe annet. Det er faktisk en uting at bedrifters PR-maskineri bruker mye energi på å spinne positive vinklinger basert på justerte resultater og tåkelegger det nederste tallet i regnskapet det står to streker under.

– Hvilket spørsmål er det viktigste for en journalist?

– Det er mange, men jeg pleier å be folk utdype det de nettopp har svart. Da kommer det ofte et mer interessant, og ikke så innøvd svar. Også spør jeg alltid som bruker forkortelser og engelske ord om å si hva de egentlig mener, men på norsk. Vi skriver jo ikke på engelsk?

– Hva er ditt viktigste verktøy i jobben?

– Min Olympus diktafon, opptaksfunksjonen på mobilen når jeg intervjuer noen over telefon, en tidtaker, notatblokk og penn. Også en ryddig struktur på PC’en. Det sparer jeg mye tid på.

– Når sist så du journalistikk som inspirerte deg og hva var det?

– DNs sak om Boligbygg i Oslo. Vi så også på saken etter et tips om hva våre kolleger hos konkurrenten jobbet med, men trådene vi fulgte var for få og for korte. Det inspirerer meg til å holde ut lenger neste gang.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Jeg er tilhenger av det man kaller blanke nyheter. Å bringe noe nytt til torgs eller formidle noe bare få vet, som andre kan ha utbytte av enten i jobben eller privat. Artikler hvor politiker «A» klager over politiker «B», men ikke sier hva man selv vil gjøre, synes jeg er like uinteressant som mellomleggpapir og ikke kan kalles politisk journalistikk. Også er jeg lei av at journalister ikke presser mer på når politiets standardsvar er at de ikke kan si noe «av hensyn til etterforskningen». Be om svar for hvordan etterforskningen kan ødelegges om de letter litt på lokket. Synliggjør gjerne hvor dumt svaret til politiet er. I utlandet er de mye mer åpne i innledende faser, og etterforskninger er vel ikke mindre kompliserte utenfor Norges grenser?

– Hva blir viktig for utførelsen av journalistyrket framover?

– Hoppe på færre utspill- og synsesaker, enten de har sitt utspring fra Facebook, Twitter, en velsmurt PR-stab eller kilder som ikke vil stå frem.

– Hva er mediebransjens største utfordring akkurat nå?

– At det blir vanskeligere å få tak i dem som faktisk kan og bør svare på spørsmål pressen stiller. Alt for mye filtreres gjennom PR-avdelinger og e-post. Rett som det er nekter jeg å sende spørsmål på e-post, og ber om å få snakke med folk. Svært ofte gir de etter.

– Hvilket bilde/video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Ikke så mye et enkeltbilde, men jeg får aldri nok av bildene til fotograf Tarjei Krogh. Det er spesielt hans observasjoner av hverdagssituasjoner fanget på film som er best, ofte med sterke kontraster, sort og hvitt, med litt innslag av farger. Han har til og med laget en bildebok for barn.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Har aldri tatt tiden, men jeg kan fint klare meg uten i flere dager. Er ikke på Snapchat, Messenger og lignende tjenester, så da blir de digitale anropene som krever min oppmerksomhet færre.

– Når logger du av for kvelden?

– I Finansavisen er vi så heldig å ha arbeidstid på dagtid og knapt helgearbeid, så henvendelser på kveldstid og lørdag og søndag er sjelden. Jeg legger meg mellom 22 og midnatt, og sovner i løpet av noen få minutter. Derfor bruker jeg også lang tid på bøkene som ligger i vinduskarmen.