Øystein Milli ser fram til å jobbe fulltid for VG igjen. Men først må han lande NRKs storsatsing Gåten Orderud. Foto: Roger Aarli-Grøndalen
Øystein Milli ser fram til å jobbe fulltid for VG igjen. Men først må han lande NRKs storsatsing Gåten Orderud. Foto: Roger Aarli-Grøndalen

Orderud-dokumentar kan endre norsk krimjournalistikk

Har fått fullt innsyn i etterforskningsmateriellet.

Published   Updated

– Det er tre grunner til at vi har klart å lage denne serien slik som vi har gjort, sier Øystein Milli. Krimsjef i VG og programleder for Gåten Orderud på NRK.

Orderud gård - åstedet for trippeldrapet for 19 år siden. Foto: NRK
Orderud gård - åstedet for trippeldrapet for 19 år siden. Foto: NRK

Idet vi setter oss ned i første etasje i VG-bygget er det en drøy uke igjen til søndagens premiere på Gåten Orderud.

Milli er en rask tur innom for å holde seg oppdatert på det som skjer på hans egentlige arbeidsplass. En arbeidsplass han har sett mer sporadisk de siste årene, mens hovedfokus har vært på å sluttføre dokumentarserien om trippeldrapene på Orderud gård i Sørum, en drøy halvtimes biltur fra Oslo.

Serien, som i idéfasen var tenkt som et historisk tilbakeblikk på den 19 år gamle drapssaken – en «hermetikk»-serie, for å bruke Millis ord – er underveis blitt til noe mer.

Milli ramser opp hvorfor:

  1. Fullt innsyn i etterforskningsmateriellet.
  2. Tillatelse til å bruke videopptak som ble tatt opp under lagmannsrettbehandlingen på Hamar i 2002.
  3. Påtalemyndigheten ga grønt lys for å kunne vise upublisert videomateriale fra etterforskningen, der særlig to videoopptak er interessante: krimteknikernes video fra åstedet, og et videopptak som viser politiets ransaking av en av personene som senere ble dømt i saken.
Bevisrommet i kjelleren på Lillestrøm politistasjon (tidligere Romerike politikammer). Foto: Monster
Bevisrommet i kjelleren på Lillestrøm politistasjon (tidligere Romerike politikammer). Foto: Monster

– Dette er selvfølgelig bra tv

På tv-skjermen i møterommet viser Milli deler av første og andre episode.

– Vi har ikke vist fram dette før. Blant annet for å unngå at noen andre skulle få samme idé som oss, og be om fullt innsyn nå på tampen. Derfor har vi bevisst underkommunisert hva vi sitter på, forklarer Milli.

Først i kveld, i forbindelse med premieren, ble det journalistiske nybrottsarbeidet som er gjort, klart for alle.

Fra tv-en hører vi stemmen til en politimann fortelle:

«... ved verandaen på baksiden av huset, så er vi rimelig sikre på at det er et innbrudd via denne verandadøren. Glasskårene kunne gi oss en del informasjon.»

Samtidig ser vi politiets håndholdte kamera sveipe rundt i rommet.

– Dette er selvfølgelig bra tv, men det som er mer viktig er at dette er uhyre god dokumentasjon når du skal ned i alle detaljene, forklarer krimsjefen.

Fortellerstemmen fortsetter:

«... skuddet har truffet flere vitale organer, og hun har også blitt skutt flere ganger.»

Milli spoler litt fram.

«...hvor hun nok har prøvd å komme seg ut verandadøren, men har ikke nådd mange skritt, men har falt og blitt liggende, og har også fått et 22-kalibers prosjektil i nakken til slutt.»

– Det er sterk kost, kanskje også litt grensesprengende å vise det, sier Milli.

– Mye av dette er jo kjent, men det blir ekstra sterkt når man får etterforskerne som sto midt oppi det til å fortelle detaljert hvordan det var. Og mange har glemt det hele.

Øystein Milli med den etter hvert så berømte Orderud-sokken. Foto: Monster
Øystein Milli med den etter hvert så berømte Orderud-sokken. Foto: Monster

Tror på mer innsyn

Milli håper at velvilligheten påtalemyndigheten og rettsvesenet har vist i denne saken, også kan åpne for mer innsyn i andre straffesaker.

– Jeg synes jo dette er et fremskritt, og håper at det kommer til å bli en mal. Samtidig vet jeg at det er kollegaer som har søkt om innsyn i andre straffesaker parallelt med den jobben vi har gjort, som ikke har fått innsyn, sier han.

– Men det er klart at når vi kommer ut med den serien her, og man ser hva påtalemyndigheten og rettsvesenet har gitt oss, bør det sette noen nye grensestolper – og da bør man også kunne bruke det mer bevisst i andre søknader, fortsetter han.

Med noen få avstikkere, har Milli jobbet med krimjournalistikk mer eller mindre på fulltid i over 20 år. I årene før han formelt ble krimreporter på heltid, var det også mye blålys som styrte arbeidsdagen hans. Delvis også fritiden.

Tilbake på tidlig 90-tall, før politiet la om sambandet sitt, var Milli en av dem som hadde problemer med å legge vekk politiradioen under familiemiddager. Da drapsalarmen gikk i Sørum i mai 1999, jobbet Milli i Romerikes Blad. Normalt ville han vært en av de første på åstedet. Men ikke denne gangen.

– Av dem som jobbet mye med denne saken i starten, var jeg sannsynligvis den siste som ankom.

Milli var i London, hvor han ble oppringt av en kollega som fortalte om drapene. Men fra storbyen forsøkte han etter beste evne å bidra via telefon, og tilbake på Romerike ble Orderud-saken hans hovedfokus de neste årene.

– Saken ble en heltidsjobb i lang tid. Noen perioder var det litt roligere, men det gikk flere år der.

Rett før den første rettssaken mot de fire som er dømt for drapsmedvirkning - ingen er ennå dømt for selve drapene, meldte Milli overgang til VG, hvor han fortsatte med Orderud-saken.

I dag er hans formelle tittel nyhetssjef med ansvar for krim, men siden noen synes dette blir litt for komplisert, blir tittelen gjerne krimsjef. Eller når han dukker opp på VGTV, som han gjør både titt og ofte, krimekspert.

Monster på tråden

Produsent Vanja Strømstad i Monster sammen med Øystein Milli. Foto: NRK
Produsent Vanja Strømstad i Monster sammen med Øystein Milli. Foto: NRK

Da han for cirka tre år siden fikk den første telefonen fra Monster, som har laget Gåten Orderud på oppdrag for NRK, hadde ikke Milli andre tv-planer enn de behovene som VGTV måtte ha. Ambisjonen var at VG skulle være best på krimstoff på alle flater. Verken mer eller mindre.

Den Monster-ansatte som slo nummeret til VGs krimsjef, så heller ikke for seg at denne telefonsamtalen skulle bli starten på et tre år langt samarbeid. I Monster var de ganske enkelt på jakt etter noen true crime-ideer. Sjangeren hadde på dette tidspunktet på alvor slått igjennom internasjonalt, og Monster ville se på muligheten for å lage noe tilsvarende her hjemme.

– Jeg hadde ikke så mange saker å komme med. Det er litt annerledes å lage dette i USA enn det er i Norge, men jeg hadde Orderud-saken, som jeg hadde jobbet med lenge, og som jeg ikke har klart å slippe taket i. Akkurat denne saken har så mange elementer i seg at det nesten er overraskende at ingen har forsøkt å lage noe før.

Dette ble starten på en dialog. Så mer enn en dialog, og for cirka to år siden søkte Milli om permisjon fra VG for å jobbe fulltid med prosjektet i Monster. Etter hvert fikk de prosjektmidler fra NRK til å utvikle ideen, men først i fjor sommer – i juni for å være nøyaktig – sa NRK at «dette vil vi ha».

– Ett år høres kanskje lenge ut, men dette er ting som tar tid. Jeg var på opptak i går, og skal på nye opptak i neste uke. Episodene kommer til å bli ferdige først i siste liten, selv om ting begynner å falle på plass.

Da drapsalarmen gikk i Sørum var ikke Øystein Milli blant de første journalistene på drapsstedet. Denne dagen befant han seg i London. Foto: Tor Richardsen / NTB scanpix
Da drapsalarmen gikk i Sørum var ikke Øystein Milli blant de første journalistene på drapsstedet. Denne dagen befant han seg i London. Foto: Tor Richardsen / NTB scanpix

Håper på tips underveis

Det er også lagt opp til at episodene kan redigeres om hvis det dukker opp nye ting underveis.

– Vi har sagt at vi har nye spor, og det står vi ved. Det er nye spor som jeg mener er av interesse. Så får vi se når det begynner å rulle, sier Milli.

Han legger til:

– Domstolene mener at det er fire involverte. Min tanke er at det er flere enn de fire. Uten å ta stilling til om alle fire er skyldige, så tror jeg det er noen som ikke har vært på tiltalebenken som kan vite noe eller som har hatt roller. Og da øker muligheten for at det kommer tips, selvfølgelig.

Det var på ingen måte gitt at det skulle komme verken nye tips. Helle ikke at tv-serien skulle komme opp med nytt. Ifølge Milli startet de på bar pakke. Han var ikke i tvil om at Orderud-saken var verdt å behandle journalistisk som en true crime-serie, men det store spørsmålet var: hvor bra blir det med intervjuer med noen advokater, etterforskere, kanskje noen dømte – eller eventuelt vitner. De trengte noe mer. Noe som ikke var vist fram før, konkluderte Milli.

– Trinn én ble da å forsøke å få tak i etterforskningsmateriellet.

Milli innledet kontakt med Oslo statsadvokatembeter. Førstestatsadvokat og embetsleder her er Jørn Maurud, som også var en av aktorene da Orderud-saken ble behandlet i rettssystemet.

– Jeg opplevde at han var veldig åpen, positiv og velvillig.

Deretter oppsto det en situasjon hvor dokumentinnsynet ble satt på prøve. Siden NRK på dette tidspunktet ikke hadde tatt endelig stilling til om de ønsket serien, ville ikke Monster bruke ressurser på å gå igjennom det omfattende materiellet.

Så kom gjenopptagelsesbegjæringen fra det tidligere Orderud-ekteparet.

– Da opplevde jeg at det var motstand nedover i rekkene. Folk i politiet mente at vårt innsyn ikke gjaldt lenger, for nå var saken i spill igjen, sier Milli.

Øystein Milli på plass i Sørum. Foran ham ligger gården Orderud. Foto: Monster
Øystein Milli på plass i Sørum. Foran ham ligger gården Orderud. Foto: Monster

Måtte gå noen runder

Milli forteller at de måtte gå noen runder, men så falt ting veldig godt på plass, og man fikk en struktur. En pensjonert politimann, som tidligere hadde jobbet med saken, ble engasjert av politiet for å hjelpe Monster-teamet med å finne fram i materialet.

Neste kampsak for Milli var å få komme ned i kjelleren på Lillestrøm politistasjon (tidligere Romerike politikammer), ned dit bevisene fysisk ligger lagret.

– Først fikk vi kun se på bevisene i et møterom i fjerde etasje, men vi ville ned i beviskjelleren for å ha det så autentisk som mulig.

Etter hvert kom dette også på plass.

– Parallelt med dette startet jeg en dialog med lagmannsretten. Vagt husket jeg at det det ble gjort videopptak i rettssalen på Hamar. Jeg hadde ikke særlig stor tro på at det ville gå igjennom, men jeg tenkte at jeg får sende en søknad, for kanskje kunne vi få noe, forteller Milli.

– Men så sa lagmannsretten at vi er positive til å låne deg dette. Vi må bare gå en ekstra runde med partene, og avklare at alt er greit juridisk. Deretter kom klarsignalet, fortsetter han.

Som om ikke dette var nok, så fikk man som en forlengelse av innsynet i etterforskningsdokumentene, også tilgang til videoopptakene fra åstedet.

– I forhold til hva vi håpte på, og hva jeg trodde da jeg begynte den runden, så har det absolutt overgått forventningene.

En av de drepte blir fraktet ute av kårboligen på Orderud. Foto: Morten Holm / NTB scanpix
En av de drepte blir fraktet ute av kårboligen på Orderud. Foto: Morten Holm / NTB scanpix

Drømmer om svenske tilstander

Håpet til Milli er at dette kanskje kan bidra til at vi på litt sikt nærmer oss «svenske tilstander». I Sverige får media innsyn i alle dokumenter i forbindelse med at det er tatt ut tiltale.

– Journalistfaglig er det veldig bra at vi har fått dette til, og jeg håper at det kan bli en slags ny standard hvor det blir enklere å få ut dokumentasjon fra politiet og domstoler som er av offentlig interesse.

Gåten Orderud startet som et Monster-prosjekt, etter hvert ble det et NRK-prosjekt, men underveis er det også blitt et samarbeid mellom NRK og VG. Og det utover at det er VGs krimsjef som fronter programmet.

– I fjor høst innså jeg at det er så mye materiell at dette kan utnyttes utover seks episoder på tv. Orderud-saken er aldri fortalt skikkelig digitalt. Så jeg spilte inn ideen: er det mulig å få til et samarbeid mellom NRK og VG?

– Tanken var at vi skulle klare å utnytte spisskompetansen til både NRK og VG. Det har ikke vært uproblematisk, men det har vært flere oppturer enn vanskelige situasjoner.

Litt forenklet er det NRK som eier tv-serien, og den blir vist eksklusivt i NRKs flater. Men VGTV kan vise klipp i ettertid, og etter avtale med NRK også på forhånd. En podkast som lages delvis parallelt med tv-serien er også eksklusiv for NRK.

I tillegg er det etablert en fellesredaksjon som produserer saker som alle kan forsyne seg av. En sak produsert av en NRK-medarbeider kan dermed dukke opp i VG. Og motsatt. I tillegg velger de to partene å bruke noe av underlagsmaterialet forskjellig og publisere det på ulike måter.

– Utgangspunktet vårt er hele tiden: hva er bra for brukeren? Det kan være saker hvor man tenker at dette hadde det vært fint om vi hadde for oss selv. Det kjenner journalister på. Det er gjerne: Jeg. Vi. Oss. Mitt lag. Og det er en god tanke det, men akkurat nå er dette et forsøksprosjekt, og da skal vi ikke gjøre det sånn.

TV 2s Karianne Solbrække på plass i tingretten i 2002. Her intervjuer hun forsvarer Cato Schiøtz. Foto: NRK
TV 2s Karianne Solbrække på plass i tingretten i 2002. Her intervjuer hun forsvarer Cato Schiøtz. Foto: NRK

Kunne blitt vanskelig

Selv mener Milli at det kunne blitt vanskelig for ham personlig underveis hvis samarbeidet ikke hadde kommet på plass.

– Det hadde vært veldig vanskelig for meg hvis jeg skulle sitte på informasjon om saken i nåtid, som jeg ikke kunne delt med VG.

Ser vi bort ifra arbeidet med Gåten Orderud, har Milli de siste årene først og fremst jobbet som leder og som ekspertkommentator, særlig på VGTV. Orderud-prosjektet har på mange måter tatt ham tilbake til røttene som utegående reporter.

– Jeg må være ærlig og si at jeg kjente på presset. Vi har alle tenkt vårt om ledere som har glemt hvordan det er å ha arbeidshanskene på.

Nå som arbeidet nærmer seg slutten, angrer han ikke på at han valgte å finne fram hanskene.

– Å jobbe med denne saken har vært veldig sunt, befriende og absolutt lærerikt.

I tillegg har det vært fryktelig slitsom.

– Arbeidet har gått utover nattesøvnen. Det er stort trykk i et slik prosjekt, både internt og eksternt. Det har derfor tatt mye fokus, til tider også om natta.

Politiets bilder fra åstedet: Her har de forsøkt å gjenskape hva som skjedde på drapstidspunktet. Foto: Politiet / NTB scanpix
Politiets bilder fra åstedet: Her har de forsøkt å gjenskape hva som skjedde på drapstidspunktet. Foto: Politiet / NTB scanpix
I arbeidet med Orderud-dokumentaren har de også fått politiets videoer fra åstedet. Foto: Politiet / NTB scanpix
I arbeidet med Orderud-dokumentaren har de også fått politiets videoer fra åstedet. Foto: Politiet / NTB scanpix

Må lande seg selv

Nå skal først serien gjøres helt ferdig. Deretter er det tilbake til VG.

– Jeg gleder meg til å ta igjen det tapte. Selv om jeg begynner å bli en voksen mann, har jeg ingen problemer med å motivere meg for å jobbe tungt med nye saker. Nå er det Orderud som gjelder, så kommer det nye saker senere som kommer til å ta all oppmerksomhet.

Hva som skjer om det kommer en ny telefon fra Monster eller noen andre som ønsker å lage en ny tv-serie, er ikke noe krimsjefen ønsker å fokusere på nå.

– Kanskje, kanskje ikke. Det får vi se på da. Nå må jeg først lande dette her. Deretter må jeg lande meg selv. Det har vært veldig gøy, men også veldig krevende. Jeg er glad det ikke er et halvt år igjen, men at det nå blir satt punktum. Om noen kommer med et nytt prosjekt 1. januar, da må jeg tenke meg om...

Ankebehandlingen i Orderud-saken i Eidsivating lagmannsrett på Åråsen. Tiltalte Veronica og Per Orderud ansikt til ansikt med pressen før retten ble satt. Foto: Knut Fjeldstad / NTB scanpix
Ankebehandlingen i Orderud-saken i Eidsivating lagmannsrett på Åråsen. Tiltalte Veronica og Per Orderud ansikt til ansikt med pressen før retten ble satt. Foto: Knut Fjeldstad / NTB scanpix

For ordens skyld: Øystein Milli og Roger Aarli-Grøndalen jobbet sammen i Romerikes Blad tidlig på 90-tallet.