Nyhetsredaktør Erik Stephansen i Nettavisen mener Oslo-politiet burde tatt en runde med mediene om sin nye mediestrategi. Foto: Paul Weaver
Nyhetsredaktør Erik Stephansen i Nettavisen mener Oslo-politiet burde tatt en runde med mediene om sin nye mediestrategi. Foto: Paul Weaver

Nyhetssjefer krever full åpenhet om voldtekter

Har forståelse for Oslo-politiets ønske om å dempe frykten, men understreker medienes plikt til å informere om alvorlige forhold i samfunnet.

Publisert   Sist oppdatert

VG skriver torsdag at Oslo-politiet lagde nye retningslinjer etter rekord i antall anmeldte overfallsvoldtekter i 2011. Mediestrategien ble endret slik at færre anmeldte overfallsvoldtekter skulle bli omtalt.

I 2011 var det 55 anmeldte overfallsvoldtekter i hovedstaden. Rundt halvparten av sakene var forsøk på voldtekt.  I fjor var ble 22 overfallsvoldtekter anmeldt i Oslo, inkludert fem forsøk. Bare fem saker fikk omtale i mediene.

Avsnittsleder Kari-Janne Lid sier til VG at Oslo-politiet tidligere gikk ut med mange saker, men at det bidro til å skape en voldsom frykt. I mediene ble dette omtalt som «voldtektsbølgen», mens Oslo fikk stempelet “voldtektshovedstaden”.

– Det ble skapt et mediebilde av at det var veldig mange voldtekter hele tiden, mener avsnittslederen.

Les Journalistens intervju med politiforskerne Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal, som i 2011 ba mediene om å dempe voldtekstoppslagene. 

De nye retningslinjene innebærer at politiet kun informerer mediene og andre om voldtekter og andre seksuallovbrudd dersom ett av disse forholdene er oppfylt:

a) Publikum kan være vitner eller ha opplysninger som kan bidra til oppklaring.

b) Politiet er redd for at gjerningsmannen kan voldta igjen.

c) Media har fanget opp hendelsen fra annet hold.

Ikke underholdning

Nyhetsredaktør Erik Stephansen i Nettavisen reagerer på Lids uttalelse til VG om at politiet ikke går ut med alle tilfellene av overfallsvoldtekter, fordi “dette er ikke underholdning”.

Mediene skriver ikke om
voldtekter fordi det
er underholdning

– Mediene skriver jo ikke om voldtekter fordi det er underholdning. Det er en folkelig oppfatning som jeg synes er litt sleivete. Vi har et ansvar for å gi folk informasjon. Kvinner som bor i Oslo har krav på å få vite hvor sikkert eller usikkert det er i Oslo i helgene.

Stephansen har forståelse for at politiet følte behov for å gjøre noe i kjølvannet av all oppmerksomheten rundt overfallsvoldtekter i 2011.

– Både mediene og politiet fikk kritikk for å ha overdrevet situasjonen og skapt unødig frykt. Det skal vi jo ikke gjøre.

Stephansen mener at politiet burde ha satt seg ned sammen med presseorganisasjonene før de besluttet å endre mediestrategi. Han registrerer den kraftige nedgangen i antall anmeldte overfallsvoldtekter siden 2011, men mener dette kan ha flere ulike årsaker:

• At unødvendige anmeldelser er redusert, for eksempel anmeldelser inngitt av berusede kvinner som misforstår en situasjon.

– Overdrevet frykt vil kunne føre til flere slike misforståelser. I så fall er Oslo-politiets nye strategi bra.

• At reelle voldtekter og voldtektsforsøk ikke blir anmeldt.

– Mindre omtale av anmeldelser kan føre til at færre tenker på eller tør å anmelde. I så fall er det alvorlig, for da kan Oslo-politiets nye strategi ha ført til færre reelle anmeldelser.

• Det kan også tenkes at omtalen av de mange voldtektene i 2011 trigget voldtektsmenn og dermed førte til flere tilfeller.

– Men det vet vi jo ikke, sier Stephansen.

Etterlyser samarbeid

– Jeg reagerer på at politiet bare velger en taktikk uten å gå ut med det. De burde ha satt seg ned med mediene og sett på dette. Jeg ser klart både politiets og medienes ansvar for å gi korrekt informasjon og ikke bidra til unødvendig frykt. Det synes jeg politiet burde ha samarbeidet med pressens organer om, før de la om strategien.

De burde ha satt seg ned
med mediene og sett på dette

Stephansen mener at tilliten til politiets opplysninger kan bli svekket hvis man får inntrykk av at etaten underspiller ting. Det kan etter hans oppfatning reise spørsmål om politiet også underspiller på andre områder.

Må jobbe mer offensivt

Nyhetsleder i VG Tora Bakke Håndlykken, som også har fartstid som krimjournalist, mener politiet må få bestemme informasjonsstrategien sin selv.

Hun presiserer at det som er viktig for VG er at folk i hovedstaden får vite om alvorlig kriminalitet, noe overfallsvoldtekter absolutt er, uavhengig av den strategien politiet bruker.

Håndlykken merker seg at politiet vil informere mediene om saker dersom de spør.

– For meg betyr det at vi må bli flinkere til å være offensive, og kontakte politiet og be om informasjon – i stedet for å vente på å bli informert, sier hun.

– Allergisk mot hemmelighold

Som nasjonalt nyhetsbyrå har NTB en omfattende kontakt med politiet land og strand rundt. Nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes har en viss forståelse for Oslo-politiets mediestrategi, men oppfordrer til mest mulig åpenhet.

– Rent prinsipielt er jeg for åpenhet, og i utgangspunktet tar jeg det som en selvfølge at politiet opplyser mediene om viktige og alvorlige samfunnsmessige forhold. At politiet har en egen mediestrategi tar jeg også for gitt, men jeg regner med at den ikke forhindrer at mediene får innsyn i alvorlige, kriminelle forhold. Enten det er voldtekter eller andre ting.

Bjellaanes viser til at politiets retningslinjer innebærer at medienes henvendelser skal besvares, men at politiet ikke automatisk går ut med alle opplysninger om mulige overfallsvoldtekter.

– Jeg reagerer ikke så sterkt på akkurat det, men jeg er allergisk mot enhver form for hemmelighold. Jeg tolker det imidlertid ikke som at politiet ønsker å legge lokk på dette. Jeg kan forstår logikken i det som går på å justere mediestrategien når man ser at antallet overfallsvoldtekter har gått ned som følge av mindre oppmerksomhet.

Krever full åpenhet

Bjellaanes understreker at politiet må praktisere full åpenhet når mediene ringer til politiet og stiller spørsmål om temaet.

Da regner jeg med at vi
får de svarene som
er i tråd med virkeligheten

– Da regner jeg med at vi får de svarene som er i tråd med virkeligheten.

– Hva hvis politiet ikke opplyser om overfallsvoldtekter når dere ringer de daglige politirundene?

– Det kan være et problem. Vi må forutsette at politiet opplyser om det som er viktige samfunnsmessige forhold og som angår den alminnelige orden. Det ville komme som en bombe hvis det faktisk var et alvorlig problem som politiet ikke opplyste om. Det ville vært mye verre enn den daglige frykten de ønsker å forhindre, sier Bjellaanes.