Personvernet og belastningen for de involverte partene må veies opp mot ønsket om å informere, forklarer politiinspektør Grete Lien Metlid. Foto: Politiet
Personvernet og belastningen for de involverte partene må veies opp mot ønsket om å informere, forklarer politiinspektør Grete Lien Metlid. Foto: Politiet

Oslo-politiet benekter at de holder voldtekter hemmelig

Men fastholder at ikke alle tilfeller vil bli formidlet løpende til mediene. – Kan bli direkte villedende å gi opplysninger, sier politiinspektør.

Publisert Sist oppdatert

VG skrev torsdag at Oslo-politiet lagde nye retningslinjer etter rekord i antall anmeldte overfallsvoldtekter i 2011. Mediestrategien ble endret slik at færre anmeldte overfallsvoldtekter skulle bli omtalt.

I 2011 var det 55 anmeldte overfallsvoldtekter i hovedstaden. Rundt halvparten av sakene var forsøk på voldtekt.  I fjor ble 22 overfallsvoldtekter anmeldt i Oslo, inkludert fem forsøk. Bare fem saker fikk omtale i mediene.

Avsnittsleder Kari-Janne Lid uttalte til VG at Oslo-politiet tidligere gikk ut med mange saker, men at det bidro til å skape en voldsom frykt.

Nyhetssjefer reagerte

Nyhetsansvarlige i flere redaksjoner reagerte på at politiet har innført en ny mediestrategi som innebærer tilbakeholdenhet med å offentliggjøre så alvorlige kriminelle handlinger som voldtekt. Overfor Journalisten pekte nyhetssjefene på informasjonsplikten overfor publikum. Men de sa seg samtidig enig i at både politiet og mediene har et ansvar for å ikke skape unødig frykt blant folk.

Fredag fulgte Journalisten opp saken ved å intervjue Senter for voldtektsofre. Her var budskapet at mediene kan bidra til kunnskap, og at det er viktig at offentligheten hele tiden har fokus på et så alvorlig samfunnsproblem som voldtekt.

– En rekke hensyn

Journalisten har utfordret Oslo-politiet til å utdype hvorfor det – etter politiets mening – er nødvendig å tilbakeholde opplysninger om overfallsvoldtekter. Grete Lien Metlid, politiinspektør og seksjonsleder ved Oslo-politiets seksjon for volds- og seksualforbrytelser, følger opp Lids uttalelser:

– Politiet er pålagt å vurdere en rekke hensyn før vi kan velge å informere offentligheten om enkeltstående straffesaker. Dette gjelder både for voldtekt og andre alvorlige lovbrudd. Ønsket om å informere, og politiets behov for å få opplysninger fra publikum, må veies opp mot hvor god kunnskap politiet har om hendelsen, og hensynet til personvern og mulig belastning for de involverte partene.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

Benekter hemmelighold

Metlid bekrefter at ikke alle enkeltstående, alvorlige straffesaker meldes til mediene fortløpende.

– Dette er ikke det samme som at voldtekter hemmeligholdes. I flere straffesaker er det på anmeldelsestidspunktet uklart hva som faktisk har skjedd, og det kan da bli direkte villedende å gi opplysninger om disse, sier hun.

 Men er det ikke en fare for at publikum ikke er oppmerksom nok på faren for å bli utsatt for overfallsvoldtekt dersom politiet ikke informerer fortløpende om slike hendelser?

– Politiet må selvsagt vurdere i hvilke tilfeller ett enkeltstående lovbrudd skal brukes som påminnelse om en mulig fare. Politiet offentliggjør i tillegg statistikk på området, går ut med omfang og utvikling og kommuniserer på den måten til innbyggerne. 

Valgte å ikke anmelde

Metlid viser til at Oslo politidistrikt i 2011 opplevde at mediene offentliggjorte detaljer knyttet til fornærmede, åsted og handlinger. Resultatet var ifølge politiet at noen fornærmede opplevde seg identifisert og stigmatisert.

– Dette medførte at fornærmede valgte ikke å følge opp sin egen sak med anmeldelse eller gi nødvendige fritak for taushetsplikt for politiets videre etterforskning. Oslo politidistrikts påfølgende analyse ga et bilde av hvordan medienes formidling av politiets informasjon kan virke inn på folks følelse av utrygghet og vilje til å anmelde overgrep, framholder Metlid.

– Har du noe anslag på hvor mange det var som valgte å ikke følge opp sin egen sak?

– Det viktigste her var ikke antallet, men at vi avdekket dette som en problematikk som vi også måtte ta hensyn til.

Økt bevissthet

Metlid forteller at erfaringene i 2011 medførte en økt bevissthet i politidistriktet, om hva som skal formidles. Det ble lagt større vekt på hensynet til de involverte.

– Oslo politidistrikt skulle gjerne ha delt enda mer av sin kunnskap med offentligheten, og dette vurderes stadig. Informasjon om enkeltstående straffesaker er ikke den eneste måten politiet formidler på. Omfang og utvikling av anmeldte seksuelle overgrep offentliggjøres rutinemessig på politiet hjemmeside, på forespørsel eller at vi går ut i mediene for å belyse en tendens eller et fenomen.

I sitt forebyggende arbeid deler Oslo-politiet også kunnskap og erfaringer med samarbeidspartnere i helsevesenet, andre etater og frivillige organisasjoner, gjennom dialogarbeid blant minoriteter og i generelle holdningskampanjer.

– Dette er viktig for å skape tillit, redusere risikoen for seksuelle overgrep, og for å bidra til at flere velger å anmelde. Vi ønsker i tillegg å være tilgjengelige og ha en god dialog med mediene, og være åpne om det vi kan være åpne om, sier Metlid.

Powered by Labrador CMS