Politiet avviser BTs kildejaktleder: – Ulovlig informasjon er lekket, vi hadde ikke valg

Bergens Tidende mener kildejakt svekker politiets tillit og viser til Monika-saken. En helt annen sak enn det, svarer politiet.

Publisert Sist oppdatert

«Vest politidistrikt har satt i gang en jakt på interne kilder etter medieoppslagene i kjølvannet at det politiet mistenker var et drap i Åsane i april i år. Mens oppgavene står i kø, vil politiet vil bruke tid på å røyke ut hvem som har snakket i egne rekker.» Det skriver sjefredaktør Øyulf Hjertenes i en lederartikkel i tirsdagens utgave av Bergens Tidende.

LES OGSÅ: Farlig kildejakt

Visepolitimester Ida Melbo Øystese sier til Journalisten at det i tilfelle anmeldelsen ikke handler om å røyke ut utro tjenere i politiet i Hordaland. Hun viser til at det i dette tilfellet var nødvendig å gå til anmeldelse av forholdet når taushetsbelagt informasjon som kommer fra politiets systemer er kommet i mediene.

– Det er viktig å understreke at dette er opplysninger som er taushetsbelagte ved lov. Det er ikke slik at vi på dette tidspunktet kan velge om vi skal være åpne om disse opplysningene eller ei. På det nåværende tidspunktet er det straffbart å gi ut disse opplysningene, sier Øystese.

En av grunnene til det er at for eksempel vitner ikke skal påvirkes av omtalen, og at dette kan forpurre arbeidet med å bevise skyld så vel som uskyld.

Visepolitimesteren sier at når det tas ut tiltale, og saken kommer for retten, vil det være mulig til å se politiet i kortene og vurdere om de har gjort jobben deres. Det de på politihuset i Bergen særlig reagerer på, er tidspunktet.

På lørdag pågripes mannen siktet for å ha drept sin ektefelle. Fengslingsmøte går for lukkede dører mandag. Og like etter en pressemelding med invitasjon til pressebrief fra politiet, publiserer VG detaljerte opplysninger fra etterforskningen. Dagen etter anmelder politiet i Vest saken til Spesialenheten for politisaker. 

Viser til Monika-saken

«Åpenhet er helt avgjørende for tilliten til politi og rettsvesen. Ikke minst i Bergen burde dette være selvsagt. Monika-saken er det grelleste eksempelet de siste årene på hvor galt det kan gå i etaten. Det er grunn til å spørre: Har de ingen ting lært?» skriver Hjertenes videre.

Øystese karakteriserer det å gå til anmeldelse for alvorlig. Hun mener at det ikke er naturlig å sammenligne dette med Monika-saken da det er en helt annen type informasjon som her er lekket. Visepolitimesteren mener det heller ikke bidrar til å svekke politiets tillit.

– For meg er det motsatt. Jeg hadde vært redd for tilliten til politiet om noen vegret seg for å gi opplysninger til politiet i frykt for at det skal havne i avisen.

Det samme gjelder påstanden om at dette er et forsøk på å begrense varsling. Øystese viser til at dette er informasjon fra en pågående etterforskning i en straffesak. Noe annet, sier hun, er å gi ut opplysninger om politiet som organisasjon.

– Vi kan ikke bryte loven, gjentar hun. Det er straffbart å gi ut disse opplysningene og derfor tok vi det dramatiske skrittet og anmeldte saken.

Ikke bare én sak

Sjefredaktør Hjertenes sier til Journalisten at hva angår denne konkrete drapsetterforskningen, må politiet gjøre vurderinger av hva de anser som riktig. 

Men, sier han, det viser også at politiet tar lite alvorlig på sakene som har vært opp gjennom årene ved politiet i Bergen, og peker på saker tilbake til 1980-tallet og fram til nylig. Han mener holdningen politiet viser til innsyn i deres arbeid er overraskende. 

Han synes det er tankevekkende at når etater som politiet og rettdsvesenet ønsker å stanse innsyn og varsling av interne forhold, benyttes kildejakt som et effektivt middel. 

– Vår erfaring er at man vil alltid hevde at det vil være i saken et eller annet hensyn som unntar den. Den er slående den historien vi har i Bergen med et politi som gjentatte ganger demonstrerer gjennom å hindre innsyn og kontroll av det makten foretar seg. Jeg skulle ønske politiet hadde høyere ambisjoner og vist større forståelse for hvorfor det er så viktig med innsyn i polititets og rettssvesenets arbeid. 

Hjertenes mener politiet gjør det lettvint ved å vise til denne konkrete saken, og sier at dette inngår i en større sammenheng. Han mener at politiet i Bergen på denne måten bidrar til å bryte ned sin egen tillit. 

– Visepolitimesteren ønsker å gjøre dette til en sak om dette ene tilfellet, men det vi ser her er et mønster. Ledelsen i bergenspolitiet ønsker ikke at politiets etterforskning skal bli sett i kortene. Vi ser det igjen og igjen og igjen. Det synes jeg er oppsiktsvekkende, ikke minst med tanke på historien i Bergen de siste 30 årene. Jeg synes visepolitimesteren tar veldig lett nødvendigheten av at samfunnet har innsyn i politiets arbeid.

Powered by Labrador CMS