Ga Varden en real smekk

Klage mot Varden ble sammenlignet med Romkvinne-saken til NRK.

Publisert Sist oppdatert

I slutten av oktober i fjor omtalte avisen Varden salg av en luksushytte til fem millioner kroner under takst. I artikkelen ble tre eiendomsmeglere intervjuet om spriket mellom prisantydning og salgssum.

Den ene av meglerne er en tidligere ansatt i eiendomsselskapet som solgte hytta og derfor ikke vil kommentere salget. Den neste megleren, Torbjørn Meli, karakteriserte prisantydningen som vanvittig.

Klager Christopher Lejonberg hevder i sin klage at journalisten bak artikkelen har drevet med samrøre med Meli. Klager hevder seg også urettferdig behandlet av avisen. Og mener den sprer ufullstendig informasjon og ufine insinuasjoner om klagerens integritet, arbeidsmetode og agenda.

I epost fra klager til Vardens journalist kommer det fram at han ikke ønsker uttale seg om prisingen av omsorg for sine oppdragsgivere. Han viser videre til at Varden sammenligner endelig salgspris med en tidlig, og senere endret, prisantydning. Den nye prisantydningen lå ute på Finn i 2014, altså året etter at prisantydningen Varden omtaler ble brukt.

Klageren viser også til andre eksempler på objekter som er solgt over annonsert pris.

Det ble forsøkt å inngå en minnelig ordning uten at det lyktes.

Varden viser til at det ikke er påvist faktiske feil i den innklagede artikkelen. Avisen avviser også at den konkurrerende megler Meli skal ha noen fordelaktig tilgang til avisens spalter.

Klageren opprettholder at han har påvist faktiske feil ved publisering og gjentar at han fire dager før publisering sendte lenker til aktuelle salg som viser at prisantydningen avisen benytter seg av ble trukket i 2013.

Varden konstaterer i siste tilsvaret at Lejonberg ikke lenger klager på samrøre mellom avis og megler. Varden mener at eiendomsmeglere må tåle kritisk søkelys, og redaksjonen kan ikke skjønne annet enn at det bør være en kurant affære å svare på hvorfor det er forskjell på prisantydning og faktisk salgssum.

- Det blir upresist å sammenligne med en så gammel prisantydning. Når dokumentasjonen er gitt, er det journalistens ansvar å presisere dette, understreket Alexandra Beverfjord som representerer Redaktørforeningen i utvalget.

Sett før

I forslag til uttalelse skriver PFU-sekretariatet:

«Slik utvalget ser det, kunne saken vært bedre belyst. Utvalget merker seg at klager har valgt ikke å kommentere problemstillingen i avisen om avviket mellom prisantydning og faktisk salgssum. På den annen side har klager, samtidig som han har avslått intervju, gitt omfattende dokumentasjon og synspunkter på mailer til journalisten. Slik sett har klager allikevel bidratt til å opplyse saken, selv om vedkommende ikke ønsket å bli sitert i avisen. (…) Men når avisen har valgt å slippe til såpass krasse synspunkter fra en konkurrent, burde avisen brukt den omfattende dokumentasjonen den faktisk har mottatt fra klager. Dernest mener utvalget at når kilden hevder at en navngitt megler står for «millionsprekk» mellom prisantydning og salgspris, burde det klargjøres at man bruker gamle priser som på salgstidspunktet var trukket tilbake og justert. Prisantydningen som var annonsert året etter, lå vesentlig nærmere resultatet, uten at dette ble nevnt.»

Henrik Syse (allmennheten) mente saken gir assosiasjoner til andre klager utvalget har behandlet.

- Vi ser også i tidligere saker hvor kilder ikke ønsker uttale seg, men likevel gir god dokumentasjon. Kanskje mener vedkommende journalist det ikke er viktig nok, men det er viktig for leseren å få denne informasjonen når man lager slike oppslag.

Redaktør Tone Angell Jensen dro likhetstrekkene til andre saker et par hakk lenger. Hun sammenlignet saken med NRKs tidligere Romkvinne-skandale hvor informasjon bevisst ble utelatt.

- I denne saken har klager sendt dokumentasjon som ikke er kommet tydelig nok fram. Varden burde presisert at prisantydning var regulert, men utelater denne informasjonen. Avisen får en tabloid sak, men det er ikke en fullstendig artikkel.

Gir uro

Utvalgets leder Alf Bjarne Johnsen krediterte Varden for å reise vanskelige spørsmål. Store avvik, sa han, kan bety opp mot to og tre årslønner for dem som er i markedet.

- Meglerbransjen kommer lett til orde, og behandles ukritisk i boligstoffet generelt. Det er prisverdig at Varden løfter tema, men samtidig er det kritisk at det bare er en konkurrerende aktør som kommer til orde. Det er ingen tvil i mitt hode om at Varden ikke har oppfylt kravene om balanse, og det gir uro at de sitter på informasjon og ikke bruker den. Man har plikt til å vurdere det hele, selv om klager ikke vil kommentere.

Varden ble enstemmig felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.

Frikjent

VG og VG-eide E24 var klaget inn av kleskjeden Hennes & Mauritz. Selskapet reagerer på at begrepet “etikkversting” ble brukt om dem i en fjorårsreportasje om hjelpeorganisasjonenes pengeplasseringer. Ett av de omtalte fondene organisasjonene har plassert midler i er KLP Aksje Global, som blant annet har investert i H&M.

Det var den ideelle organisasjonen Framtiden i våre hender (FIVH) som kåret kleskonsernet til årets etikkversting i 2012 for elendige lønns- og arbeidsforhold for asiatiske tekstilarbeidere. VG og E24s bruk av begrepet førte til at H&M klagde mediene inn for PFU for brudd på kritisk kildevalg, kontroll av opplysninger, manglende saklighet og omtanke, manglende mulighet til samtidig imøtegåelse og dessuten for manglende korrigering i etterkant.

PFU landet på å frikjenne både VG og E24. I uttalelsen vises det blant annet til at avisen er tydelig med å oppgi både kilden for påstanden og når den ble fremmet.

– Gitt at det dreide seg om kjente påstander som avisen bringer videre, utløses det i det foreliggende tilfellet ikke en rett til samtidig imøtegåelse og/eller noen rett til korrigering. Derimot er det utløst en rett til tilsvar, noe som skjedde allerede påfølgende dag, heter det fra PFU.

Saken gikk gjennom utvalget uten særlig diskusjon. Henrik Syse var den eneste som reiste tvil om den samtidig imøtegåelsesretten kunne være utløst med begrunnelse om at begrepet etikkversting brukes gjentatte ganger i presentasjonen av artikkelen. Det konkluderte han imidlertid senere med at ikke var tilfelle.

– Det er ikke noe galt med kåringer som har vært. Men det å bruke dem igjen og igjen kan være veldig tendensiøst, sa Syse.

Også redaktør Angell Jensen i Narvik-avisen Fremover støttet frikjennelsen. Men også hun var kritisk:

– Kåringer av forskjellige slag av forskjellige organisasjoner bør man være forsiktig med å bruke år etter år, sa Jensen, og fikk støtte fra TV 2-journalist Øyvind Brigg.

– Det er veldig enkelt å gjøre, men det blir liksom en sannhet når det kommer fra ideelle organisasjoner. Men det forandrer ikke konklusjonen.

PFU-leder og journalist i VG Alf Bjarne Johnsen og PR-rådgiver og allmennhetsrepresentant Eva Sannum deltok ikke i behandlingen av habilitetshensyn.

Tre studenter tapte

Studentavisa ved Universitetet i Oslo brakte i august i fjor en nyhetssak om en forskerkonkurranse i biovitenskap. På forsida var den presentert med ingressen «Byggeklosser kan bli bioterror».

Sju studenter hadde brukt sommerferien til å lage forskningsprosjekter i håp om å vinne. Avisa skrev i sitt svar på klagen at koplingen til terror gjaldt fagfeltet som helhet, ikke konkurransen eller studentene.

Henrik Syse mente artikkelen var god, selv om han forstår at studentene og veilederen deres kunne reagere på koblingen til terrorfare.

Øyvind Brigg og Eva Sannum (allmennheten) kalte klagen en overreaksjon. Sannum distanserte seg også fra klagen på at en av studentene var avbildet med hijab.

Klagerne skriver at studentavisa kunne valgt et annet bilde enn et der tre av studentene er gjenkjennelige og navngitt.

«De kunne valgt et bilde av alle på laget – eller ingen. Eller rett og slett unngått å bruke bilde av en med hijab i en situasjon som gir assosiasjoner til terror i andre land», heter det.

Sannum mente det muslimske hodeplagget er så vanlig i dagens norske samfunn at det snarere ville vært diskriminerende å unngå slike bilder. Der fikk hun støtte fra Amal Aden, også fra allmennheten.

Alf Bjarne Johnsen skjøt inn at det er verdt å kjenne litt på studentenes reaksjon. De tok selv kontakt med redaksjonen for å fortelle om konkurransen og bidragene sine. De var stolte og ville gjerne ha omtale, og Johnsen forsto skuffelsen.

- Men dette er solid arbeid og godt innenfor presseskikken.

«Universitas har ikke brutt god presseskikk», slo PFU fast.

Powered by Labrador CMS