UTE: Bjørn Stærk sier han har fått mye positiv oppmerksomhet fra meningsmotstandere fordi han tidligere har kritisert innvandringskritikere og islamhatere. Men etter hyllesten av Document regner han "æresmedlemskapet hos moralvenstre" som tapt. - Men det bekymrer meg ikke, sier Stærk. Foto:Kathrine Geard
UTE: Bjørn Stærk sier han har fått mye positiv oppmerksomhet fra meningsmotstandere fordi han tidligere har kritisert innvandringskritikere og islamhatere. Men etter hyllesten av Document regner han "æresmedlemskapet hos moralvenstre" som tapt. - Men det bekymrer meg ikke, sier Stærk. Foto:Kathrine Geard

Outsider i Aftenposten

Ingenting av det Document selv skriver tyder på at de er rasister, mener Bjørn Stærk.

«Vi trenger ikke gå god for det Stærk sier. Det er hans meninger, ikke våre. På samme måte som det var Snorre Valens meninger, ikke våre, da han kritiserte Document.no i forrige uke».
Slik svarte Aftenpostens debattredaktør Erik Tornes oppbrakte lesere etter publiseringen av Bjørn Stærks kommentar «Går alene mot strømmen» rett før jul.
Der utropte spaltisten det omstridte islam- og innvandringskritiske nettstedet Document.no, der gjesteskribenter også har ytret islamhat eller rasistisk tankegods, til et av Norges viktigste medier. Stærk hevdet at «deler av venstresiden ser på Document som en fiende de må jage ut av offentligheten». Selv mener han det fortjener følgende anbefaling: «På sitt beste er Document obligatorisk lesning for alle som er opptatt av temaene de skriver om».

Legitimerer

Flere stilte spørsmål ved avisas redaksjonelle linje. Og Stærk ble kraftig kritisert for å bidra til normalisering av det mange ser som et ytterliggående konspiratorisk ekkokammer.
– Aftenposten fikk kritikk fordi det var Aftenposten.  De som er opptatt av hvem som slipper til er også opptatt av hvor man slipper til. Aftenposten er da verre, det legitimerer mer. Men ingen tror vel at det jeg skriver er Aftenpostens offisielle mening. Alle spaltister snakker for seg selv, slår Bjørn Stærk fast.

Tidlig

Han vokste opp i et lavkirkelig miljø i Halden. Men gikk tidlig egne veier. Allerede som 16-åring koblet Stærk seg på en BBS (Bulletin Board Systems). Et enkelt system der deltakerne via telefon og server kunne utveksle filer, chatte eller diskutere med andre på samme BBS. For første gang var han i et miljø som livlig diskuterte politikk, religion og mange andre spørsmål.
– Jeg følte meg hjemme der. Det var ganske tungvint, det kunne gå et døgn før man fikk svar. Men det var høy aktivitet. En litt tregere versjon av dagens Facebook, men vi utvekslet meninger på samme måte. Og hadde de samme metadebattene om hva vi skulle gjøre med dem som bråkte eller var ekstreme.

Inn fra høyre

Siden er det blitt mye data og debatt på Stærk. Han utdannet seg til programmerer og jobber i dag i IT-firmaet Software Innovation. Samtidig har han gjort seg stadig mer gjeldende som samfunnsdebattant. Etter 11. september 2001 fikk han fornyet interesse for politikk og islamkritikk, og ble en ivrig blogger. Lik mange andre unge og høyreorienterte på den tida.

Siden ble han fast skribent i Minerva, men sluttet der da Aftenposten for et drøyt år siden hanket ham inn som meningsytrer. Der leverer han en kommentar hver tredje til fjerde uke. Han har også sluttet som blogger. Mest fordi publiseringsplattformen er litt ut og det diskuterende bloggmiljøet borte.
– Den aktive debatten, og lenkene til det andre skriver, har flyttet til Facebook og Twitter.

Betaling

Stærk kan trygt plasseres som blåblogger. Han innrømmer da også lett å ha stemt Frp ved et par valg. Men understreker at han ikke representerer dem. Spesielt ikke i klimaspørsmålet, der han ikke deler partiets skepsis.

– Er det forskjell å skrive for Aftenposten kontra Minerva?
– Ja. Aftenposten betaler. Jeg merker at det gjør mye med motivasjonen og innsatsen når det er profesjonelt. Tekstene mine er blitt mer gjennomarbeidede. Hvis det du skriver har verdi, er det kjekt å få betalt. Ellers er det nok flere som leser det jeg skriver på Aftenposten.

Bloggmiljøet Stærk kommer fra vokste fram i opposisjon til etablerte medier. De så ingen prestisje i å være innenfor og gjorde heller narr av journalister. Nå er han en del av mediene. Trives han der?

– Ja. det gjør jeg. Det er viktig å nå ut med det jeg skriver og det føler jeg at jeg gjør i ganske stor grad. Mange i bloggmiljøet, inkludert meg selv, regnet seg som outsidere og omfavnet det. Men det betyr ikke nødvendigvis at man skal si nei til andre muligheter. For meg er det ikke viktig om jeg er innenfor eller utenfor etablerte medier. Skillet er også blitt mer uklart, og det er en god ting. Offentligheten er blitt rikere og mer mangfoldig.

– Venstreorienterte medier slipper ikke til synspunkter som bryter med det politisk korrekte konsensus, hevdes det ofte. Er det også ditt syn?
– Jeg mener det er et litt utdatert bilde. Det er skjedd mye siden jeg begynte å blogge. Det er en litt uinteressant debatt. Det blir fort et sutrete spor å hevde seg forfulgt. Slik jeg opplever det har vi fått en mindre konform offentlighet. Det er flere åpninger for andre ideer. Nettet er en viktig del av dette.

Farlige ideer

Stærk har inntrykk av at Aftenposten ble litt overrasket over hvor sinte mange ble da han roste Document. Men han fikk støtte for temavalget i avisa.
– De som kritiserte det jeg sa, og at jeg sa det der, har som premiss at det viktigste er hvem som slipper til. De farlige ideene må stenges ute. Men jeg deler ikke det premisset, sier Stærk.
Han mener mediene først og fremst må vurdere om debatter som reises er relevante når de avgjør hvem som skal få oppmerksomhet.
– Hvis det er ekstreme ideer mange kjenner seg igjen i, er det desto viktigere med offentlig debatt om dette.
– Du tror offentlig debatt i seg selv motvirker ekstremisme?
– Ja og nei. Jeg har ikke en mekanisk forståelse av dette. At følger man spillereglene, så blir alt bra. Det ligger et stort ansvar på dem som deltar for å sørge for at riktig side vinner. Som jeg skrev på Facebook, jeg tror ikke troll sprekker i sola, men hvis jeg skal kjempe mot troll vil jeg helst gjøre det i dagslys.

På tide

Stærk selv ble ikke overrasket over bråket. Document.no har lenge fått hard kritikk. Omfanget var likevel større enn ventet.
– Men det var på tide. Jeg ønsker jo å skrive om det som er verdt å skrive om. Det som folk synes er verdt å gi tilbakemeldinger på.
Stærk mener ingenting av det Document skriver tyder på at de er rasister, selv om gjesteskribenter har fremmet slike synspunkter.
– Jeg står for det jeg skrev. Det er et viktig nettsted som fortjener skryt. De skriver om viktige felt som mange er opptatt av. Samtidig har de en uklar profil og burde markere bedre hvor de selv står. Det kritiserer jeg. Man kan si begge deler.
– Men hva om et nettsted åpent erklærte seg som rasistisk. Hvordan ville du da forholde deg?
– Det kommer an på hvor mange de snakker for. Hvis halve befolkningen var rasister ville jeg absolutt snakke med dem. Da ville det jo handle om vår framtid som land. Vi må ha mulighet og arenaer, så langt det lar seg gjøre, til å snakke om ting på fredelig vis. Det betyr ikke at det nødvendigvis går bra. Feil side kan vinne. Men hvis ingen tar tak i debatten og rasistene vinner har man ikke gjort jobben.

Regnskap

Stærk beskriver seg som debattglad, men dialogorientert. En god krangel, der man er venner etterpå, står høyt i kurs.
– Jeg er ikke redd for harde debatter, men er ikke ute etter å skape fiender. Polariserte debatter hater jeg.
– Du er avhengig av venstreorienterte motdebattanter da ?
– Ja helt. Men det er trist når folk bruker svake og moraliserende argumenter. Jeg likte kritikken fra Øyvind Strømmen. Han hadde faktisk lest det jeg skrev om Document og treffer bedre. Selv om jeg ikke er enig, er det et godt utgangspunkt.