Foreslår PFU-bøter

Forslaget står i en kommentar i tirsdagsutgaven av Dagens Næringsliv, hvor førsteamanuensis Svein Brurås ved Høgskulen i Volda vurderer det presseetiske systemet i Norge med den pågående mediereguleringen i England som bakteppe.

Ifølge Brurås kan sanksjoner mot mediebedrifter som blir felt i PFU styrke organets troverdighet blant allmennheten.

Medieforskeren mener medier som felles i PFU skal betale en «ekspedisjonsavgift», slik løsningen er i Sverige. Dermed velger han å se bort fra fra bøter, som er foreslått i England.

Se at det svir

Tidligere har Brurås vært motstander av at PFU skal ha mulighet til å gi sanksjoner, fordi organet ikke skal ligne på en domstol.

– Nå ligner PFU på en domstol på mange vis. Det har vært en justifisering av PFU, både når det gjelder arbeidsmåter og funksjoner, sier han.

Medieforskeren mener PFU har stor troverdighet blant journalister og redaktører, men at det er nødvendig å øke troverdigheten blant publikum. Å innføre sanksjoner er noe som bør vurderes, da ser publikum at det svir litt å bryte de presseetiske reglene.

– Hvis de får se at det blir konsekvenser får de kanskje større tillit til PFU, sier han.

Jussens ansvar

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold er skeptisk til forslaget om økonomiske sanksjoner. Kokkvold mener det bør være et skille mellom juss og etikk. Jussen tar seg av bøter og straff, mens etikken tar seg av den etiske og moralske oppreisningen.

– Men det er klart av vi er villige til å diskutere forslaget om en avgift, sier han.

Kokkvold sier også at det er forskjell på hvordan PFU og den svenske utgaven fungerer. Ekspedisjonsavgiften finansierer omtrent 20 prosent av Pressens Opinionsnämnd og Allmänhetens Pressombudsman, to av tre etikkutvalg i Sverige. PFU får på sin side finansiering gjennom de ulike presseorganisasjoner.

Brurås mener det vil være uheldig om PFU tjener penger på en ekspedisjonsavgift. Snarere mener han slike penger kan brukes i et fond for å arbeide med bedre presseetikk i Norge.