Per Arne Kalbakk, programdirektør i NRK. Foto: Kathrine Geard
Per Arne Kalbakk, programdirektør i NRK. Foto: Kathrine Geard

Kalbakk fikk skriftlig refs

Bjerkaas sendte irettesettelse til programdirektøren, som også ga korreks nedover i NRK.

Ringvirkningene av Dagsrevyens romkvinnereportasje 12. januar har vært mange. NRK-ledelsen beklaget etter 10 dager at den åtte minutter langre reportasjen underslo helt sentrale fakta i tingrettens dom, deriblant at kvinnen var dømt for medvirkning til voldtekt av den 11 år gamle datteren.

Saken utløste også en skarp offentlig debatt om hvordan skandalen kunne oppstå og hvem som hadde ansvaret. I loggen fra Dagsrevyens vaktsjef 12. januar, het det blant annet at disse opplysningene ”ville komplisere saken”.

Irettesatt

NRK opplyste 1. februar at det ble innført strakstiltak for å hindre gjentakelse.

Noen dager senere skrev daværende kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas en konkret irettesettelse til programdirektør Per Arne Kalbakk.

– Det stemmer at jeg fikk en skriftlig reaksjon fra kringkastingssjefen, sier Kalbakk til Journalisten.

– Det var ganske tidlig i februar at vi avsluttet denne gjennomgangen.

Kalbakk opplyser at korreksen inneholdt konkrete forbedringspunkter:

– Vi har vært opptatt av å lære.

Han sier denne typen irrettesettelse ikke er så vanlig i NRK-systemet, men at det jo heller ikke var en vanlig sak.

Skrev nedover

Brevet fra Bjerkaas var stilet til programdirektøren personlig, som deretter skrev til ansvarlige nedover i ”linja”. Han vil av personalhensyn ikke opplyse hvem som fikk skriftlig beskjed om at de hadde gjort feil. Etter det Journalisten har fått opplyst, ble nyhetsredaktør Stein Bjøntegaard, Dagsrevy-sjef Solveig Tvedt, vaktsjef Cecilie Roang Bostad og reporteren Runar Henriksen Jørstad tilskrevet.

Kalbakk understreker at verken han eller andre har mottatt noen form for advarsel etter skandalen. Brevene dreide seg om forbedringspunkter.

– Det var en tydelig og konkret tilbakemelding. Jeg har tatt den på største alvor, sier han.

Ansvarsfordeling

Når det gjelder hvordan ansvaret for feilen fordeler seg i NRK-redaksjonen, utover toppsjefene, forklarer Kalbakk på generelt grunnlag at vaktsjefen har som oppgave å passe på dagens sending og sjelden har detaljert kjennskap til egenreportasjene som leveres i timene før. Det gjaldt også vaktsjefen, som kom på jobb 14:30 den aktuelle lørdagen og ikke kjente saken fra før.

Det er redaksjonssjefen som har til oppgave å følge egensakene det jobbes med over tid. Reportasjen om romkvinnen var i under arbeid i to og en halv måned.

– Redaksjonssjefen har oversikt over lange løp, sier programdirektøren.

– Betyr det at redaksjonssjefen skal yte kritisk motstand i den journalistiske prosessen?

– Ansvaret medfører at man skal gå inn (i prosessen, journ. anm.) og stille kritiske spørsmål. Det skjedde ikke i dette tilfellet, rutinen ble ikke fulgt.

Flere visste 

Kalbakk sier reporteren var den eneste som kjente saken i dens helhet, men bekrefter samtidig at flere var innforstått med hovedretningen i arbeidet.

Gunhild Viken sto som reportasjeleder på rulleteksten etter sendingen 12. januar.

- Hvilken rolle har reportasjelederen?

- Redaksjonssjefen holder oversikt over lange løp i egensakene og er arbeidsleder og coach for reporterne. Vedkommende skal også være kritisk, men selve ansvaret ligger hos redaksjonssjef (og oppover, journ. anm.).

- Dere har lagt vekt på ansvar og rutiner etterpå. Kan det også skorte på diskusjon?

 - Kritisk motstand er sentralt for å motvirke at fordommer lager sendingene våre. Nettopp derfor er det viktig for meg å gjøre ansvaret for dette helt tydelig. Det ligger i den redaksjonelle ledelsen.