Hver fjerde reklamekrone på nett

230 millioner kroner er svaret på spørsmålet om hvor mye mindre penger mediebyråene har brukt på dagspressen så langt i år. Tilsvarende en tilbakegang på 17,1 prosent sammenlignet med samme tid i fjor. Det viser ferske tall fra Mediebyråforeningens mediebarometer etter at november er avsluttet.

Ifølge Dagens Næringsliv er tallene fra november isolert beksvarte. Reklamesalget til de ni riksavisene VG, Dagbladet, DN, Finansavisen, Dagsavisen, Vårt Land, Nationen, Klassekampen og Morgenbladet er falt med 60 prosent fra samme måned i fjor, mens tilsvarende tall for region- og lokalaviser gir et fall på 22 prosent.

- VG og Schibsted har ikke i nærheten det samme fallet disse tallene illustrerer, og november for VG er bedre enn den dårligste måneden så langt, sier konserndirektør for annonsesalg Per Håkon Fasting i Schibsted til DN.

Leder Tonje Gjerstad i Mediebyråforeningen er glad Fasting sier det på denne måten.

- Vi oppgir aldri månedstall fordi kampanjer som gikk i november kan være fakturert i oktober, sier hun til Journalisten.

Langt fra så svart

Administrerende direktør Sondre Gravir i Aftenposten mener november ikke var så mørk som man kanskje kan anta etter å ha sett tallene fra Mediebarometeret. 

- Det er ikke vår erfaring at det har vært et negativt taktskifte. Egentlig har det vært en måned ganske lik de foregående, sier Gravir til Journalisten.

Mediebyråomsetningen er langt fra den hele og fulle sannheten av reklamemarkedet, men utgjør merkevareannonsering Mediebyråforeningens medlemsbedrifter plasserer i norske annonsekanaler. 

For aviser som Aftenposten kan omsetningen fra byråene utgjøre opp mot to tredjedeler av reklameomsetningen. I tillegg kommer rubrikk. Som er krevende å selge inn mot papir. 

En annen viktig del av reklameomsetningen er innstikk. Disse sorteres som oftest inn i mediebarometeret. Særlig nå før jul er Aftenposten og andre aviser godt fylt opp med reklameaviser i avisen.

- Utviklingen i dette markedet er ganske stabil.

Så langt er den totale omsetningen fra mediebyråene på 8,5 milliarder kroner. Det er en svak økning på 1,5 prosent. Det innebærer at omsetningen for hele året kan tangere eller så vidt bli litt høyere enn i fjor, da den endte på 8,98 milliarder kroner.

- Vi tror vi runder de ni milliardene i år, og det er litt imot spådommer, sier leder Gjerstad i Mediebyråforeningen til DN.

Kjapt tilbakeblikk

Etter de tre første kvartalene i 2009, da finanskrisen red verden som ei mare, falt omsetningen med hele 16,6 prosent fra mediebyråene. Dette året var omsetningen nede i 5,5 milliarder kroner per oktober. Det var over én milliard færre kroner enn i 2008. 2007 som mange i bransjen fortsatt minnes med halvblanke øyne som toppåret, var omsetningen fra byråene på 6,1 milliarder kroner ved samme tidspunkt. Den gang gikk nesten to milliarder til dagspressen og «bare» 640 million til digitale salgskanaler. Det er omtrent det mediekanalen internett har hatt i omsetningsvekst så langt i år.

Mediekanalen internett har omsatt for 2,2 milliarder kroner fra mediebyråene i det bare én måned gjenstår. Det er en vekst på 513 millioner kroner. Det betyr at nettet tar hver fjerde reklamekrone mediebyråene bruker på vegne av sine kunder.

Mobil og web-TV leder an veksten målt i prosent med økninger på henholdsvis hele 88,4 og 95,1 prosent. Størst er mobil med en omsetning på 340 millioner kroner.

De største og de minste

TV, som den klart største mediekanalen fortsetter sin vekst, opp i underkant av 2 prosent til 3,2 milliarder kroner.

I fagpressen fortsetter det langvarige fallet. Markedskanalen er den klart minste med en omsetning på 39,7 millioner kroner. Så langt i år har hver femte reklamekrone fra mediebyråene falt bort. Men byråsalg har historisk utgjort en beskjeden del av fagpressens annonseinntekter.

Ukepresse og magasiner mistet 13 prosent av omsetningen til i underkant av 204 millioner kroner.

Radio derimot har økt omsetningen så langt i år med 5,7 prosent. Til 370 millioner kroner.