Skuespiller Jon Øigarden spiller journalisten Peter, som får et anonymt tips om en finansskandale. Foto: NRK
Skuespiller Jon Øigarden spiller journalisten Peter, som får et anonymt tips om en finansskandale. Foto: NRK

TV-serie om Aftenavisen

Manusforfatter beskriver TV-serien som starter i januar. 

Publisert   Sist oppdatert

Hvis du som journalist får vite ting om en person som står deg veldig nær, vil du stille vedkommende til veggs slik du gjør med fremmede?

Det er et av spørsmålene Jon Øigarden får å bale med i den kommende TV-thrillerserien «Mammon».

Gjennom seks timelange episoder skal livet i fiktive Aftenavisen skildres gjennom seks begivenhetsrike døgn, hvor hovedpersonen fra dag til dag blir kastet fra vondt til verre og hvor ondskapen rykker stadig nærmere. Dette er, for å sitere opphavsmennene, historien om hva som hender når journalisten som ikke skyr noen virkemidler får alle virkemidlene rettet mot seg selv.

– Hva skjer med en avis når man er midt i noe, og hva skjer med familiene som blir gjenstand for avismedienes søkelys, utdyper Gjermund Stenberg Eriksen, som sammen med sin bror Vegard er ansvarlig for «Mammon». Gjermund som manusforfatter, Vegard som produsent. Regien er ved Cecilie Askeland Mosli for NRK Drama.

Serien har preimere 1. januar. 

Kampanjejournalistikk og etikk

«Mammon»-tittelen forklarer Eriksen ved å vise til Jesu utsagn om at man ikke både kan forfølge sannheten og rikdom. Overført til journalistikken kan det bety at man i jakten på saker, salg og klikk skaper helter og skurker som tjener den mest salgbare dramaturgien, i kontrast til sannheten som ofte ligger i det grundige og grå.

– Serien setter søkelys på kampanjejournalistikk, tematiserer habilitetsspørsmål og problematiserer etiske valg. Spørsmål redaksjoner må forholde seg til jevnlig. Men aller mest er «Mammon» en thriller med mål å underholde og skape spenning, presiserer Eriksen som sammen med bror Vegard utviklet det første utkastet til «Mammon» tidlig på 2000-tallet.

Noen utkast og flere år seinere, i 2008, fikk de kontrakt med Vegard S. Eriksens egen arbeidsgiver, NRK Drama. Høsten 2010 startet filmingen – med Jon Øigarden, Lena Ellingsen, Nils Ole Oftebro, Ingjerd Egeberg, Anders T. Andersen, Anna Bache Wiig, Dennis Storhøi, Andrine Sæther og Terje Strømdahl på rollelisten, og med et budsjett på rundt 36 millioner kroner.

– Nå er det kun litt etterarbeid som gjenstår, forteller Stenberg Eriksen om den nye NRK-serien som får premiere enten i oktober eller i januar neste år.

Avislivet

Selv om «Mammon» er en NRK-produksjon, er det i en avisredaksjon ting utfolder seg.

– Aftenavisen klinger unektelig veldig likt Aftenposten?

– Vi ønsket en stor avis med stort nedslagsfelt og fallhøyde, med troverdighet å miste. Akkurat der har vi brukt Aftenposten som en ytre modell, men ellers har vi ikke modellert Aftenavisen på Aftenposten. Det er faktisk utviklingen i en annen avis som har inspirert oss mer.

Stenberg Eriksen er utdannet humanist med litteratur og retorikk som stikkord, og han har også flere års fartstid i reklamebransjen. Men noen erfaring fra mediebransjen har han ikke, selv om han beskriver seg selv som en «tilbakevendende nyhetsjunkie».

– Jeg prøver å løsrive meg, men det går heller dårlig, smiler han, og oppgir mange journalister som venner.

Tidligere Dagblad-journalist Peter Raaum er en av flere pressefolk som er brukt som konsulent og til  research underveis.

– Vi har også fått hjelp fra advokater, statsadvokater, lesere og flere andre i forsøk på å skape et troverdig bilde. Tilbakemeldingene så langt tyder på at vi har klart å skildre livet i en redaksjonen realistisk, hvis vi ser bort fra at dette er et drama hvor ting naturlig nok er satt på spissen, forteller Stenberg Eriksen og tilføyer leende:

– Eller som en av journalistene vi snakket med underveis uttrykte det: akkurat som i virkeligheten, bortsett fra at vi får lite av det kjedelige hverdagslivet i redaksjonen i «Mammon».

Pressens makt

At thrilleren ble lagt til pressemiljøet forklarer manusforfatteren blant annet med at pressen ikke bare er en maktgransker, men også maktutøver. Dessuten kommer journalister borti så utrolig mye.

– Pressen er en katalysator for konflikt, og som maktutøvere er de del av Nettverks-Norge med politikere og næringsliv. Hvem du kjenner blir stadig viktigere enn hva du kan, og det kan lett bli en sammenblanding av roller. Samtidig forvalter pressen makt på en måte som ofte kan framstå som altfor svart-hvitt. Det virker som noen redaksjoner i litt for stor grad tenker at «noen skal tas» uten å se tilstrekkelig på konsekvensene.

I «Mammon» blir konsekvensene både så voldsomme og brutale at det bokstavelig talt går på livet løs.

Stenberg Eriksen presiserer at det også lages mye god journalistikk, men at det er mest interessant når noe går galt. Dessuten har pressen et stort forbedringspotensial når det gjelder å granske seg selv.

– Journalistikken hadde hatt godt av en mer systematisk diskusjon om egen maktutfoldelse, og jeg tror pressen kunne vunnet mye i troverdighet hvis man ble flinkere til å debattere og ikke minst kritisere seg selv.

(Intervjuet sto opprinnelig på trykk i Journalisten nr. 6 2013.)