Det er vanskelig å lese Carl-Erik Grimstads innlegg i Journalisten 20. februar, uten å føle et påtrengende behov for å rette opp det mest prekære.
Grimstad skriver at dokumentaren «NAV Diagnose mens du venter» ikke burde vært sendt. I et tidligere innlegg i Aftenposten, 9. november 2012, karakteriserer han programmet som et lavmål i Brennpunkts historie.
Grimstad er naturligvis i sin fulle rett til å mene hva han vil. Men når han selv trekker fram sin rolle som etikklærer på Norges Kreative Fagskole, må vi forvente at han legger korrekte fakta til grunn for sine angrep.
Faktum er at Nav selv har vedgått at etaten ikke har oversikt over hvilke leger de bruker i saksbehandling av ulike saker. NAV har heller ikke har oversikt over hvor mange timer hver enkelt lege jobber for etaten, og de kan ikke forklare hva slags kriterier som er brukt når hver enkelt lege har fått avtale med NAV.
Flere av legene Brennpunkt fant fram til skrev i løpet av ett år nær tusen legeerklæringer for NAV. Det skjer altså uten rutiner for å kontrollere omfanget av og kvaliteten på arbeidet til legene. NAV har etter programmet tatt denne kritikken på alvor, og de gjør nå endringer. Vår omfattende kartlegging av dette var en av grunnene til at programmet ble belønnet med Skup-diplom.
Programmet ble også felt i PFU, men det er verdt å merke seg at utvalget gir Brennpunkt skryt fordi vi har laget journalistikk på et samfunnsvesentlig område. Grimstad leser underlig nok kjennelsen kun som en entydig kritikk av programmet. Det er ikke korrekt. I sitt innlegg tillegger Grimstad Brennpunkt motiver og metoder som er direkte feil. Han synser seg fram til at vi hadde bestemt oss for en hypotese, og fulgte den blindt. I tillegg skal vi ha bedt folk om de aller verste historiene om NAV, for å underbygge vår forutinntatte hypotese.
Det riktige er at vi hadde en helt åpen utgangshypotese. Vi ville se på hvordan NAV bruker leger i saksbehandlingen. Bruken av eksperter er et viktig og omdiskutert tema, det være seg i retten, i forsikringsbransjen eller i offentlige etater. Vi ba NAV om en fullstendig liste over leger de har avtaler med, men fikk til svar at dette ikke var mulig. En del av legene var rett og slett ikke registrert i datasystemene. NAV kunne ikke finne disse legene uten at vi selv fremskaffet navn på dem.
Vår arbeidsmetodikk ble å be publikum om hjelp. Vi oppfordret folk som hadde en NAVhistorie om å ta kontakt med oss. Vi ba på ingen måte om de verste historiene, slik Grimstad skriver. Vi inviterte publikum helt åpent til å fortelle om alle former for klientkontakt med NAV. Samlet fikk vi 223 historier, der 73 trakk fram leger og legeerklæringer som et problem. Først da, begynte vi å vurdere et fokus i saken. Vi undersøkte mange av disse historiene, og valgte ut to. Ikke fordi de var de verste, slik Grimstad påstår, men fordi disse personene hadde all dokumentasjon på saksbehandlingen.
Siden Grimstad beviselig ikke har sett de 223 tipsene vi fikk, er det lett å fastslå at han på dette punkt omtaler sine egne oppfatninger, snarere enn våre arbeidsmetoder.
Innsamlingen av historier ga oss også tilgang på navn på leger som ikke var på listen til NAV. Vi begjærte innsyn i dem. Svært mange av disse legene skrev rutinemessig legeerklæringer for NAV, og en av dem tjente på et år nær 3 millioner kroner på dette arbeidet. Dette var altså en lege som ikke fremkom på de oversiktene NAV forsøksvis ga oss over hvilke leger etaten har brukt.
Historien begynte med en åpen research, og det ble ikke formulert en hypotese før vi hadde et stort grunnlag av historier, der vi så et tydelig mønster.
Videre skriver Grimstad at klagerunden til PFU avslører en særs aggressiv tone mellom NRK og NAV. Her må Grimstad lese papirene som fanden leser bibelen. Våre svar er, etter vårt skjønn, holdt i en nøktern tone. Vi har heller ikke klaget over NAV sin språkbruk, som vi fant mildt sagt blomstrende.
Videre mener Grimstad at klagerunden avslører manipulative kryssklipp og forvrengning av fakta, uten at han underbygger dette. Det er sant at programmet er redigert, i likhet med alle tv-program, men det er ikke kryssklippet. Ingen av intervjuene i dette programmet er tatt ut av sin sammenheng. Innledende spørsmål er bevart, nettopp for å sikre at det blir tydelig at utsagnene kommer i rett kontekst. Dette er heller ikke programmet felt for i PFU. Det er for øvrig heller ikke riktig at vi hadde jobbet med programmet et par år.
Produksjonstiden er litt i overkant av ett år, der første halvår var parallelt med arbeid med en annen sak. Programmet fulgte normal produksjonstid i Brennpunkt. Grimstad skriver også at det var lite substans i programmet. Her er vi uenige. NAV vedgikk at de hadde brukt enkelte leger i for stort omfang, og har også trukket den konklusjon at de bør gjennomgå hele ordningen med innleide leger.
NAV kan ha brutt lov om offentlige anskaffelser i legesaken, og dette forholdet er nå til behandling i Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Begge de to medvirkende fikk i etterkant av programmet innvilget de trygdeytelsene de hadde krav på. Både hver for seg og i sum er dette vesentlige forhold som har betydning både for enkeltmennesker og samfunnet vårt.
Grimstad skriver videre at vi ikke hadde satt oss godt nok inn i NAV sitt regelverk og saksrutiner før vi laget saken. Det er heller ikke korrekt. Vi har ved tre anledninger siden 2006 laget program som berører nettopp regelverket angående yrkessykdom. Vi har god kunnskap om lovverket, og er også kjent med at tolkningen av lovverket er omstridt.
Brennpunkt ble felt i PFU for å ha misforstått regelverket. Dette er basert på følgende påstand fra NAV. «Bevisbyrden for å dokumentere forhold mellom yrke og yrkesskade påligger bruker, og ikke NAV, og det er lovgiver som har bestemt dette» Dette knyttes opp til et utsagn om at det var for langt for NAV å reise for å sjekke arbeidsforholdene på en arbeidsplass i forbindelse med krav om en trygdeytelse. PFU konkluderer med at dette ligger utenfor etatens ansvarsområde.
Det er imidlertid nå slått fast av Høyesterett at det er NAV som har feiltolket lovverket, og at de har praktisert loven for strengt. Det er understreket av Høyesterett at klienten har ansvar for å påvise en mulig sammenheng mellom sykdom og yrke, mens det er NAV som har bevisbyrden i slike saker.
Av lovverket for øvrig går det fram at NAV har ansvar for å utrede både de medisinske og de arbeidsmiljømessige forhold i en sak. Det står eksplisitt i NAV sin egen lovtolkning at de skal kartlegge alle forhold knyttet til arbeidsforhold og eksponering for skadelige stoff, altså det faktiske grunnlaget for saken. I NAV sine egne saksbehandlingsregler står det også eksplisitt at de kan be om hjelp fra ekspertise til å gjennomføre undersøkelser av arbeidsplasser dersom det er behov for dette. Dette står i klar kontrast til påstanden fra NAV og fellelsen i PFU, der det står at undersøkelser av arbeidsplasser er utenfor etatens ansvarsområde. Vi må her konstatere at PFU valgte å stole på påstandene fra NAV, som etaten ikke begrunnet eller dokumenterte i klagerunden.
Det hører med til historien at den aktuelle klienten i dag er tilkjent sine trygdeytelser i retten, nettopp med henvisning til høyesterettsdommen. I kjennelsen heter det at NAV hadde tolket loven for strengt da de avslo hans krav om trygdeytelse. I denne saken har NAV på et tidligere tidspunkt dessuten fått saken i retur fra rettssystemet med den begrunnelse at de hadde utredet saken for dårlig.
Grimstads innlegg berører knapt dette, som er grunnlaget for fellelsen i PFU. I stedet synser og mistenkeliggjør han motiver og fakta helt ubegrunnet.
Dokumentaren avslørte et trygdesystem som betaler ut høye honorarer til leger uten at de har fullgod oversikt over hvem de er. Vi viste videre at legenes arbeid ikke kontrolleres, og at dette kan få alvorlige konsekvenser for brukerne. Etter Høyesteretts avgjørelse burde det også være journalistisk interessant å se på de områdene dokumentaren faktisk ble felt for av PFU, nemlig NAV sine ansvarsområder. I stedet velger altså Grimstad å bruke storslegga mot journalistikken. Han bruker også denne saken i undervisningssammenheng. Ifølge IJs kurskatalog i tospann med Hanne Bjurstrøm som også har anklaget programmet på feilaktig grunnlag. Men det mest oppsiktsvekkende med IJs kurskatalog er at han selges inn som en som selv var saksbehandler på denne saken for Norsk Presseforbund. Dersom det er tilfelle, er det mildt sagt forunderlig.
Vibeke Haug, redaksjonssjef NRK
Lars Kristiansen, programredaktør NRK
