Avviste Bellonas PR-klage

De fire redaksjonene ble innklaget parallelt av miljøorganisasjonen Bellona, etter å ha publisert samme artikkel fra forskningsnettstedet Gemini.no i september. Gemini.no er bedriftsblad for NTNU og SINTEF i Trondheim.

Et av spørsmålene Bellona reiser i klagesakene er om det er godt nok å bare angi i byline at artikkelinnholdet kommer fra et nettsted som ikke er underlagt Redaktørplakaten. Alle de fire mediene er klaget inn for ukritisk å ha formidlet PR-stoff, og dermed brutt Tekstreklameplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Ulik merking

De fire mediene merket Gemini-stoffet på noe ulikt vis. NRK merket ifølge forhåndsomtalen fra PFU ikke tydelig at det var eksternt stoff. Forskning.no merket artikkelen “Fra NTNU”, og fulgte opp med egen sak. Bellona mener likevel artikkelen framstår som forfattet av en uavhengig redaksjon. Teknisk Ukeblad og Adresseavisen skrev også at journalisten var fra Gemini, men klager mener merkingen ikke er god nok.

Alle de innklagede mediene avviste klagen.

PFU konkluderer med at ingen av de fire mediene har brutt god presseskikk når det gjelder bruken av Gemini-saken.

Sentrale spørsmål

PFU mener Bellona har satt søkelys på noen sentrale spørsmål gjennom klagen: Hvordan verner mediene om sin integritet og troverdighet og er seg bevisste grensene for hva og hvordan man kan videreformidle stoff fra eksterne pr- og kommunikasjonsavdelinger? Og hvor tydelig må slikt stoff merkes?

Utvalget er imidlertid enig med de fire innklagede mediene i at artikler levert av Gemini.no ikke kan sidestilles med PR-stoff.

“Den påklagede artikkelen egner seg derfor ikke like godt til å belyse spørsmålene klager har reist”, heter det i PFU-kjennelsen.

Ikke uavhengig

Utvalget konstaterer at Gemini.no formidler stoff om forskning og nyskaping ved NTNU og Sintef, og slik sett ikke er en uavhengig kilde. Men selv om det altså handler om stoff fra en ekstern kilde med bindinger til konkrete institusjoner, har utvalget vanskelig for å definere dette som ikke-journalistisk materiale av den typen tekstreklamebestemmelsene er ment å dekke.

Adresseavisen, Forskning.no, NRK og Teknisk Ukeblad hadde i ulik grad merket og lenket til kilden. PFU uttaler at det kunne vært ønskelig med en enda bedre merking og lenking for å tydeliggjøre at stoffet var hentet fra Gemini.no. Men i alle fire klagesakene mener utvalget, med henvisning til siste setning i Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, at kildehenvisningen er innenfor det presseetisk akseptable.

PFU-leder Alf Bjarne Johnsen støttet også frikjennelse, men reiste ved behandlingen av klagen mot NRK spørsmål om det samme ville skjedd med politisk stoff.

– Er det mer høyverdig enn det som publiseres i navnet til regjeringa? Ville NRK publisert en sak med byline fra en kommunikasjonsrådgiver i Samferdselsdepartementet? Det tror jeg de ikke ville gjort. Jeg vil bare problematisere at de tar en hel artikkel og publiserer det med byline fra denne kommunikasjonsavdelinga til NTNU og SINTEF, sa Johnsen, og understrekte at han sluttet seg til frifinnelse.

Meninger, ikke fakta

I kjennelsen heter det også at utvalget noterer seg at det i de påklagede artiklene tydelig framgår at det er den omtalte samfunnsøkonomens meninger som formidles, ikke fakta. Det blir også opplyst at flere er kraftig uenig i økonomens synspunkter, for eksempel miljøstiftelser. Det blir også lenket til en rekke andre artikler som er relatert til temaet i artikkelen, skrevet av de fire mediene selv.

“I lys av dette har utvalget også vanskelig for å se hvordan publiseringen kan fremstå som et PR-produkt, slik klager anfører”, lyder det i PFUs konklusjon.

Aftenposten frikjent

Hennes & Mauritz nådde heller ikke fram med sin klage mot Aftenposten. Programserien følger tre norske ungdommer i møte med arbeidere ved klesfabrikker i Kambodsja. PFU avviste den delen av H&Ms klage som handler om samarbeidet med Framtiden i våre hender med begrunnelse om at programmet faktisk ikke handler om klesprodusenten.

Når det gjelder ungdommenes uttalelsene om H&M i serien karakteriserer PFU dem som tydelige meningsytringer, og at det ikke er beskyldninger av faktisk art. Dermed mener etikkrøkterne at de ikke utløser kravet til samtidig imøtegåelse.

H&M reiste kritikk på flere punkter både mot produksjonen, innholdet og oppfølgingen av serien. Klesprodusenten mente den ikke fikk mulighet til å imøtegå påstander og var kritisk til at serien kom i stand etter en idé av Framtiden i våre hender (FIVH).