TV 2 sendte i april flere nyhetsinnslag og et Dokument 2-program med tittelen «En frihavn for krigsforbrytere», der man på ulike måter belyste at det finnes en rekke personer i Norge som er ettersøkt for krigsforbrytelser eller folkemord andre steder i verden.
Omtalen resulterte i tre klager fra privatpersoner og en klage fra Kripos.
To fellelser
Nå har PFU konkludert med at TV 2 brøt god presseskikk i to av tilfellene. Det ene gjelder et nyhetsinnslag der en person fra Rwanda, som rwandiske myndigheter har begjært utlevert i forbindelse med folkemord, ble intervjuet. I innslaget uttrykker personen stor forbauselse over at han skal være under etterforskning av Kripos i forbindelse med dette.
Den omtalte rwanderen påpekte at tv-kanalen ukorrekt informerte ham om at han var under etterforskning, og at han uttalte seg på dette grunnlaget. Allerede dagen etter, i et nytt innslag om saken, avviste Kripos dette.
Men TV 2 hevdet å ha hatt grunnlag for påstanden om etterforskning, i og med at Kripos, for å kunne ta stilling til en utleveringsbegjæring, må foreta nærmere undersøkelser.
Falske premisser
Utvalget konstaterer at klageren ikke var kjent med at han sto på en slik liste, og at han i intervjusituasjonen var prisgitt TV 2s informasjon om at han var under etterforskning. I og med at opplysningen om etterforskning som TV 2 ga klageren var ukorrekt, mener utvalget at tv-kanalen opptrådte i strid med prinsippet om å gjøre premissene klare i intervjusituasjonen, slik dette er formulert i Vær Varsom-plakatens punkt 3.3.
«Utvalget kan i denne sammenheng ikke akseptere TV 2s anførsel om at det å stå på en slik liste, automatisk skulle innebære at personen er under etterforskning. Etter utvalgets mening retter ikke TV-kanalens korrigeringer på senere tidspunkt fullt ut opp det presseetiske overtrampet», heter det i uttalelsen fra PFU.
Kripos
Den andre fellelsen gjelder klagen fra Kripos, som i det samme nyhetsinnslaget ble beskyldt for å gjøre lite for å etterforske sakene mot påståtte krigsforbrytere. Kripos anførte at tv-kanalen ikke overholdt premissene for intervjusituasjonen med Kripos sin assisterende sjef, at meningsinnholdet i hans uttalelser ikke ble korrekt gjengitt, og at han ikke var gitt mulighet til samtidig imøtegåelse i et av de påklagede nyhetsinnslagene.
TV 2 avviste klagen på aller punkter.
Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 gjennom sin journalistikk pekte på en problemstilling av stor samfunnsmessig betydning. Men legger til at partene åpenbart har høyst ulik oppfatning av hvilke avtaler som forelå i forkant av intervjuene med assisterende sjef i Kripos.
«Utvalget kan umulig vite hva som konkret ble avtalt, og kan dermed ikke ta stilling til om det foreligger et avtalebrudd i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.3. Utvalget vil imidlertid peke på viktigheten av å ha klare avtaler, og at dette er et ansvar som primært påligger redaksjonen.»
Enig
Samtidig er utvalget enig med klageren i at man burde fått anledning til samtidig imøtegåelse i nyhetsinnslaget om den påståtte krigsforbryteren i Tromsø.
«Slik innslaget framstår, blir det framsatt betydelig kritikk mot politiorganisasjonen, faktisk på feilaktig grunnlag, både fra politimesteren i Tromsø og fra politisk hold, uten at det gis anledning til å ta til motmæle i forhold til den omtalte saken.»
Det skjedde delvis påfølgende dag, med et intervju med øverste leder i Kripos, og helt konkret i et nyhetsinnslag fire dager senere. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
På dette punkt har TV 2 brutt god presseskikk, konkluderer PFU.
Medhold
TV 2 fikk medhold i to klager fra henholdsvis ekskona og barna til en påstått krigsforbryter.
Begge klager gjaldt at den intervjuede i programmet viste fram to bilder av sin familie; tidligere ektefelle og fire barn uten at det var innhentet tillatelse. Men PFU mener dette ikke representerer brudd på god presseskikk.
Utvalget vektlegger at bildene er 20 år gamle, at klagerne ikke er navngitt og heller ikke har samme familienavn som den intervjuede eksektefellen. Videre er ikke klagernes bosted oppgitt i programmet.
Dokument 2-programmet «En frihavn for krigsforbrytere» ble ikke felt i PFU.
