Det nye nødnettet skaper store utfordringer i kommunikasjonen mellom politiet og mediene. Foto: Politiet/Torgny Alstad/Flickr.com
Dette forteller ikke politiet om
Presseorganisasjonene reagerer på at mediene ikke lenger får vite om alvorlige hendelser som dødsfall, vold, skyting, ulykker og omfattende tyverier.
Etter innfasingen av det nye, lukkede nødnettet opplever medier over hele landet at informasjonsflyten fra politiet og andre nødetater ikke er god nok. Presseorganisasjonene krever en gjennomgang av regelverket og en ny løsning for å informere mediene.
Tidligere denne uka
fortalte Telemarksavisa sine lesere om kriminelle handlinger og dramatiske hendelser som politiet har holdt for seg selv. I løpet av en uke skjedde blant annet følgende som ikke ble offentliggjort på politiets Twitter-tjeneste eller på annet vis:
• Dødsfall under Wings and wheels-festivalen
• En mann skjøt flere skudd mot naboens hus
• Tyveri av gitarer verdt 40.000 kroner
• Rumenere som ble jaget av politiet i Skien
– Politiet har havnet i en rolle de ikke skal ha, uttaler generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund (NP) til TA.
Erfarne krimreportere
klaget i 2013 over manglende informasjon fra politiet. Informasjonsstrømmen er blitt strupet etter at etaten i etapper gikk over til det nye nødnettet og lukket det gamle sambandet. Derfor er redaksjonene i større grad avhengig av det politiet sender ut av informasjon på Twitter eller gjennom pressemeldinger.
Juridisk rådgiver Kristine Foss i NP opplyser til Journalisten at NP, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har hatt en dialog med alle nødetatene om informasjonsproblemene. Det vil si Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Direktoratet for nødskommunikasjon og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
– Vi hadde et møte med nødetatene i fjor sommer og skal ha et oppfølgingsmøte med dem 7. september. Vi må finne en løsning slik at mediene får den informasjonen som de hadde fri tilgang til tidligere. Før møtet i høst håper vi å kunne legge fram et mer konkret forslag til en slik løsning. Presseorganisasjonene ønsker i utgangspunktet en egen varslingskanal fra nødetatene til mediene.
NP mener at Twitter ikke er en god nok informasjonskanal for mediene, fordi politiet må ta mange hensyn og derfor har strenge rutiner for hva som kan publiseres der.
Mange typer hendelser blir ikke formidlet til mediene
– Politiets operasjonssentraler gjør egne vurderinger av hva som skal ut på Twitter. De legger normalt ikke ut informasjon om seksualforbrytelser, psykiatri, familievold eller omkomne. Derfor er det ganske mange typer hendelser som ikke blir formidlet til mediene, sier Foss.
Presseorganisasjonene tok tidligere denne uka til orde for bedre innsyn i nødetatenes løpende arbeid. Det vil bidra til bedre beredskap, skriver Løken Stavrum, advokat Ina Lindahl Nyrud i NJ og generalsekretær Arne Jensen i NR i en kronikk om beredskapsarbeidet i Norge.
Les kronikken her
Ønsker kontroll
– Politiet får mye hjelp fra vitner, ikke minst via Twitter-kanalene. Alvorlige hendelser som drap og voldtekter meldes imidlertid ikke på Twitter. Jeg tror politiet går glipp av mange gode vitneobservasjoner i de mest alvorlige sakene, fordi de er tilbakeholdne med å varsle når det skjer, sa VGs mangeårige krimjournalist Jarle Brenna til Journalisten i 2013.
Ved samme anledning uttalte assisterende politidirektør Vidar Refvik til Journalisten at politiet ønsker å ha gode relasjoner til journalister. I den grad det er mulig for politiet å utvise åpenhet og dele informasjon med pressen og publikum, så skal det skje.
Det kan også være gode grunner til at politiet venter med å gå ut
– Men det kan også være gode grunner til at politiet venter med å gå ut med opplysninger i konkrete saker. Dette må det enkelte politidistrikt vurdere fra sak til sak, sa Refvik.
Det har også vært et gjennomgående svar fra politiet at de ønsker å få kontroll over situasjonen før mediene informereres om det som har skjedd.
Tok i bruk Twitter
Telemark politidistrikt gikk over til det nye nødnettet i fjor høst, noe som førte til at politiets operasjonssentral begynte å bruke Twitter som formidlingskanal.
I vår begynte TA å kartlegge hva politidistriktet formidler videre til allmennheten på Twitter. Den nye formidlingskanalen har ifølge avisa ført til at allmennheten ikke får informasjon om hendelser og ulykker i like stor grad som tidligere.
Vi har erfaring av at det er viktig at også journalister er på åstedet
– Det er helt uholdbart at de mest alvorlige, som da ofte er de mest viktige hendelsene, ikke blir behandlet journalistisk så raskt som mulig. Vi har erfaring av at det er viktig at også journalister er på åstedet. Og det er viktig for at folk faktisk skal få holde seg informert om hva som skjer i verden rundt dem, sier Løken Stavrum til TA.
– Redaktørrolle
Hun betegner dette som et reelt problem over hele landet og at informasjonsflyten fra nødetatene til mediene ikke fungerer lenger. Ifølge NP-generalsekretæren har andre redaksjoner gjort det samme som TA og erfart at politiet ikke informerer om viktige saker. Dermed havner etaten i en uheldig redaktørrolle, mener NP.
Visepolitimester i Telemark politidistrikt, Kjetil Woldstad, er ikke enig i den konklusjonen.
– Dette handler om bruk av tid, operasjonssentralen er et hektisk sted å arbeide med mange henvendelser og tidvis stor arbeidsbelastning. Ved slike tilfeller kan det nok hende at gjøremål av den publikumsrettede delen ikke godt nok formidles til media, sier Woldstad til TA.
Han er imidlertid enig i at politiet burde ha informert mediene om de ferske eksemplene TA trekker fram.
NP, NR, NJ og lokalavisa Budstikka har vært i møte med Asker og Bærum politidistrikt om nettopp politiets deling av informasjon på Twitter. Ifølge Løken Stavrum erkjente politikammeret at formidlingen av informasjon ikke fungerer godt nok i dag. Derfor har partene nå en dialog om å bedre forholdene.
Ber om gjennomgang
Politiets kommunika-sjon på Twitter fungerer ikke tilfreds-stillende
I den nevnte kronikken skriver presseorgansasjonene blant annet at overgangen til et lukket nødnett har gjort det langt vanskeligere for mediene å følge og ettergå nødetatenes virksomhet.
«Politiets kommunikasjon på Twitter fungerer ikke tilfredsstillende i slike sammenhenger. Samtidig er oppbevaring og arkivering av lydlogger fra nødetatene og tilgang til disse blitt svært aktuelt i flere saker den siste tiden, for eksempel i NOKAS-saken og 22. juli-saken,» heter det i kronikken.
NP, NJ og NR mener at det juridisk ikke er tvil om at lydloggene i utgangspunktet er dokumenter i offentlighetslovens forstand, og at allmennheten kan be om å få se disse. Regelverket knyttet til oppbevaring og arkivering har imidlertid vært fragmentarisk og til dels uklart.
«Vi mener det er nødvendig med en grundig gjennomgang av det gjeldende regelverket, for å få en klar, åpen og enhetlig praksis,» skriver organisasjonene.
