Post- og teletilsynet mottok færre utleveringsbegjæringer fra politiet i fjor enn året før, ifølge assisterende direktør Elisabeth Aarsæther. Foto: Post- og teletilsynet
Post- og teletilsynet mottok færre utleveringsbegjæringer fra politiet i fjor enn året før, ifølge assisterende direktør Elisabeth Aarsæther. Foto: Post- og teletilsynet

Færre anmodninger om datainnsyn i 2012

18 prosent nedgang i antall saker der politiet ba Post- og teletilsynet om fritak fra taushetsplikten.

Historien om den norske nettjenestent Runbox, som ble tvunget til å utlevere trafikkdata og eposter til amerikanske FBI, reiser spørsmål om hvor lett det egentlig er for politiet å skaffe seg innsyn i ulike typer datainformasjon.

Tall fra Post- og teletilsynet, som behandler de fleste søknadene fra politiet, viser at det ble utlevert færre taushetsbelagte opplysninger i fjor, sammenliknet med året før.

Rettslig kjennelse

Politiet har ulike hjemler i lovverket for å innhente trafikkdata og lagret elektronisk informasjon. I en epost til Journalisten presiserer kommunikasjonsrådgiver Leiv-Rune Gully i Kripos at innhentingen avhenger av type data og informasjon.

– Noen innhentingsmåter forutsetter rettslig kjennelse. Et eksempel er innhenting av bevis etter straffeprosessloven paragraf 210 med følgende. I andre tilfelle vil data kunne innhentes etter beslutning fra påtalemyndigheten. Et eksempel er innhenting av trafikkdata, hvor en mulighet i dag er innhenting etter straffeprosessloven paragraf 205 og 203. Er de data som innhentes taushetsbelagt vil slik beslutning fra påtalemyndigheten forutsette forutgående fritak fra Post- og teletilsynet. Atter andre bevis kan innhentes uten påtalemessig beslutning.

1.546 saker i 2012

Assisterende direktør Elisabeth Aarsæther i Post- og teletilsynet opplyser til Journalisten at tilsynet i 2012 mottok 1.546 anmodninger fra politiet om innsyn i trafikkdata, i hovedsak for spesifikke telefonnumre. Det tilsvarer en nedgang på 18,4 prosent i forhold til antallet i 2011: 1.894.

I 640 av fjorårets saker ba tilsynet om mer informasjon fra politiet før det ble gitt innsyn.

– Antall begjæringer har vært synkende de siste årene. Jeg vet ikke hvorfor, men det kan være at politiet er blitt flinkere til å begrense begjæringene til saker som det er et reelt grunnlag for. Det som innvilges er stort sett knyttet til kriminaletterforskning og forsøk på å finne savnede personer, sier Aarsæther, som understreker at det er strengere krav til fritak fra taushetsplikten når anmodningen involverer flere personer.

Fra 2015, når Datalagringsdirektivet innlemmes i norsk lov, vil det være norske domstoler som skal avgjøre om politiet får innsyn i datatrafikk.

Ekomloven sentral

Ekomlovens paragraf 2-9 pålegger teleoperatører, som Telenor, NetCom, Runbox og andre, taushetsplikt i forhold til de dataene de håndterer på vegne av sine kunder. Dersom politiet i forbindelse med etterforskning ønsker innsyn i trafikk- eller persondata må Post- og teletilsynet i hvert enkelt tilfelle oppheve denne taushetsplikten. Politiet kan i nøds- eller hastetilfeller henvende seg rett til operatørene, for eksempel i søk etter savnede personer.

Dersom Post- og teletilsynet sier nei til å frita fra taushetsplikten, kan spørsmålet overprøves av retten etter straffeprosessloven paragraf 210.

Teleselskapene kan gi politiet enkelte opplysninger uten tillatelse fra Post- og teletilsynet. Det dreier seg om hemmelig telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger, samt elektronisk kommunikasjonsadresse.

Når det gjelder trafikk- og lokaliseringsdata, som regnes som et større inngrep i personvernet, må politiet begjære utlevering med hjemmel i straffeprosessloven paragraf 210.

Det er en underskog av mindre, ikke fullverdige teleoperatører som Runbox, som ikke er omfattet av ekomslovens paragraf 2-9 og dermed ikke er med i Post- og teletilsynets statistikk. Begjæringer overfor slike selskaper går dermed videre til retten, hvis selskapet nekter å utlevere informasjonen politiet ber om.

Kommunikasjonskontroll

Tallene fra Post- og teletilsynet omfatter ikke innholdet i telefonsamtaler. Da snakker vi om kommunikasjonskontroll, det vil si romavlytting og avlytting av telefoner og andre kommunikasjonsanlegg, noe som er hjemlet i straffeprosesslovens paragraf 216.

Ifølge den ferske årsrapporten fra det regjeringsoppnevnte Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll ble det i 2012 (2011-tall i parentes) brukt kommunikasjonskontroll i medhold av straffeprosessloven i 180 (176) saker vedrørende 435 (446) mistenkte personer.

Dette omfatter 1.103 (1.049) telefoner og andre kommunikasjonsanlegg – i stor grad mobiltelefoner. Tallene er ifølge utvalget relativt stabile fra år til år.

I 2012 avslo tingretten 14 saker der politiet begjærte kommunikasjonskontroll. Tilsvarende tall for 2011 og 2010 var henholdsvis 5 og 15 saker.

Strenge regler

Pressekontakt Anders Bigseth i Netcom, Norges nest største teleoperatør, sier selskapet praktiserer strenge regler for å utlevere brukeroppslysninger til politiet.

– Vi er veldig opptatt av personvernet og har strenge regler for å utlevere datainformasjon av alle slag. Netcom er en stor operatør som overvåkes tett av myndigheter og andre, og nettopp derfor er vi superstrenge. Det handler mest om trafikkdata til lokasjon, det vil si for å avdekke hvor en mobiltelefon har befunnet seg, sier Bigseth.