Medier24, VG, P4, NTB og BT ble alle felt i tirsdagens møte i PFU. Hovedproblemet var at det ikke var noe dokumentasjon på at Ghabel Lunde rakket ned på egne sjefer.
Medier24, VG, P4, NTB og BT ble alle felt i tirsdagens møte i PFU. Hovedproblemet var at det ikke var noe dokumentasjon på at Ghabel Lunde rakket ned på egne sjefer.

Dette sa PFU om @fruhjorth-dekningen

PFU behandlet ti ulike klager mot omtalen av @fruhjorth – med fire ulike utfall. Les også om andre saker fra siste møte.

Publisert Sist oppdatert

I sin blogg på presse.no gjennomgår fagmedarbeider Ingrid Nergården Jortveit i Norsk Presseforbund saker som ble behandlet av Pressens Faglige Utvalg på møtet 27. september.​ Bloggen er gjengitt med tillatelse.

Medier24 og VG dro det for langt – presisjonsnivået var for lavt
I juni ble det kjent at DN-journalisten, Mina Ghabel Lunde, hadde twitrert under navnet @fruhjorth. @fruhjorth var en twitterprofil som bedrev anonym mediekritikk. Selv forklarte Lunde at hun var en av seks som bidro til innholdet på denne kontoen. Hun sa også at hun hadde twitret lite, men erkjente at hun sto bak twittermeldinger om VGs journalist Anders Giæver og artisten Prince. Medier24, som samarbeidet med VG om saken, var den som først publiserte avsløringen. Saken ble raskt sitert av en rekke medier. Ghabel Lunde klaget inn ti av dem.

I behandlingen av klagen mot Medier24 kom det frem at Medier24 ikke trodde på Ghabel Lundes forklaring om at flere sto bak denne kontoen. Utvalget reagerte på presentasjonen av saken, og kritiserte den for å være tendensiøs. I denne første artikkelen ble det også, på konstaterende vis, påstått at DNs journalist hadde hetset egne sjefer anonymt. Dette ble Medier24 felt for. PFU mente at Medier24 kan tro hva redaksjonen vil, men den  kan ikke konstatere et faktum uten å ha belegg for det. Det finnes ingen dokumentasjon på at Ghabel Lunde hetset egne sjefer. Av den grunn ble det brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om opplysningskontroll. VG ble også felt på dette punktet – og av samme årsak. Les begge sakene her: Medier24 og VG.

Sitatsaker: Ta nødvendige forbehold 
Videre ble det flere følgefeil for mediene som formidlet den konstaterende påstanden om angrep på egne sjefer videre. Enkelte av sitatsakene ble felt av PFU. Mediene må selvsagt kunne sitere hverandre, men den enkelte redaktør bærer fortsatt det fulle ansvaret for hva vedkommende publiserer. Samtidig har utvalget flere ganger uttalt at det ikke kan stilles de samme krav til f.eks. kontroll av opplysninger for mediet som siterer, som til opphavsredaksjonen. Det må imidlertid komme tydelig frem hvor opplysningene og påstandene kommer fra, det må siteres samvittighetsfullt, og den angrepnes svar må komme frem. Redaksjoner som siterer andre medier, bør også vurdere å velge en mindre konstaterende stil eller ta forbehold i videreformidlingen, sa PFU på tirsdag. Det var her P4, NTB og Bergens Tidende (BT) gikk for langt i sin tittel- og ingressbruk. For P4 ble det et rent brudd på VVP punkt 4.4, som handler om at titler ikke må gå lenger enn det er dekning for i stoffet. Her var tittelen svært konstaterende, og siteringen av Ghabel Lundes imøtegåelse var ikke god nok. For BT og NTB ble det kritikk, en noe mildere form for fellelse. Les sakene her P4,  Bergens Tidende og  NTB.

NRK, TV 2 og Morgenbladet gikk fri. Her konkluderte PFU med at redaksjonene «etter en samlet vurdering» ikke har brutt god presseskikk. Det betyr at utvalget har vært noe i tvil, men at konklusjonen likevel er innenfor det presseetisk akseptable. Det avgjørende i disse sitatsakene var at det ble tatt noe mer forbehold, siteringen var mer lojal, og/eller at Ghabel Lunde hadde fått kommet bedre til orde. To medier, Dagbladet og Hegnar Online, gikk dessuten helt fri etter såkalt forenklet behandling. Det vil si at de innklagede artiklene var opplagte «ikke brudd på god presseskikk».  Les sakene herNRKMorgenbladet og TV 2.

Panama Papers- dekningen
Utvalget behandlet også fire andre klagesaker denne uken, deriblant en klage mot publiseringer som inngikk i Aftenpostens Panama Papers-dekning. Denne gangen var det Høegh-gruppen som var klager (tidligere har Aftenposten blitt felt i en Panama- Papers-sak som en direktør i DnB klaget inn). Høegh mente at Aftenposten koblet deres virksomhet til noe som var mistenkelig og kriminelt, uten at det var grunnlag for det. Utvalget var imidlertid ikke enig, og mente at avisen måtte kunne beskrive hvordan Høegh gjennom en årrekke, fullt lovlig, hadde etablert et førtitalls selskap i skatteparadis for å drive sin internasjonale virksomhet. Det ble vist til at det flere ganger omtales at det ikke er avdekket lovbrudd, og klager kom også  tydelig til orde med sin versjon. Les uttalelsen her. (kommer snart)

4.14 – fellelse
Også under dette møtet ble en redaksjon felt på VVP-punkt 4.14- altså brudd på kravet om samtidig imøtegåelse. I en kommentarartikkel som omhandlet Sarpsborg kommune, skrevet av redaktøren i Byavisa Sarpsborg, sto det: «Det har også slått meg at det må være et skremselsregime i Sarpsborg kommune. Folk rundt kvinnen har ville slå alarm om situasjonen ved å fortelle det offentlig i denne avisen i håp om at det skjer endringer. Men har måttet trekke det etter å ha rådført seg med sine sjefer, i frykt for konsekvensene.» Klager var Sarpsborg kommune, som fikk medhold av utvalget: Dette var sterke beskyldinger av faktisk art (etterprøvbare), som utløser – slik utvalget ser det – den samtidige imøtegåelsesretten. Les mer her. (kommer snart)

Omtale av ankesaker 
Videre ble omtalen av en ankesak til lagmannsretten vurdert. Tingretten hadde gitt en student medhold i en sak mot NTNU. Nå anker staten, og både Adresseavisen og Universitetsavisa ved NTNU omtalte denne anken. Klager var studenten som mente avisene skulle kontaktet klager for å kommentere anken. Utvalget mente imidlertid at det ikke kom noen nye sterke faktiske beskyldninger mot klager i omtalen av denne ankesaken. Imøtegåelsesretten var ikke utløst. Det ble vist til den løpende dekningen av rettsaken, til tidligere omtale i tingretten og forsøk på å få kommentarer fra klager i forbindelse med denne omtalen. Klager fikk også en rekke tilbud om å uttale seg etterpå.  Begge mediene gikk fri. Les mer:Adresseavisen og  Universitetsavisa.

Tidligere oppsummeringer kan leses her:

2016:

August Juni Mai April > Mars Februar. > Januar

2015:

Desember > November > Oktober  > September > August >Mai April Mars > Februar Januar