Demokraten felt i PFU for å publisere «eventyrfilmer» av Harald Zwart

I løpet av sommeren ble flere satiriske kortfilmer produsert av filmskaper Harald Zwart publisert på blant annet Youtube. Filmene handler om politisk betente utbyggingssaker i Fredrikstad kommune.

To av filmene, titulert som «Kong Jon-Ivar og Reguleringsplanen» og «Kongen og visekongen», ble publisert av Demokraten 18. august og 4. september. Jon-Ivar henspiller på ordfører Jon-Ivar Nygård i kommunen. Både han og varaordfører Kari Agerup får gjennomgå i de knapt 7 minutter lange filmene.

Det er Fredrikstad kommune med samtykke fra Nygård og Agerup som har klaget inn Demokraten. Ifølge PFUs sakspapirer argumenterer kommunen for flere faktafeil i filmene. Den mener filmene bryter med Vær Varsom-plakatens (VVP) bestemmelse 4.14 om samtidig imøtegåelse, punkt 2.3 om at de mener det burde vært opplyst at Zwart er part i en pågående konflikt om en utbygging, 3.2 om valg av kilder og  4.1 og 4.2 om saklighet og omtale og skillet mellom faktaopplysninger og kommentarer.

Demokraten har avvist klagen blant annet med begrunnelse om at det dreier seg om satire. Avisen argumenterer ifølge sakspapirene for satirens rammebetingelser som en viktig ytring i et demokratisk samfunn. Redaktøren avviser at filmene utløser samtidig imøtegåelse, men erkjenner at ordfører og varaordfører ville hatt rett til tilsvar i ettertid. Det er imidlertid noe de ikke har ønsket å benytte.

– Innhenting av samtidig imøtegåelse ville ikke ha avklart noe i forhold til temaene Zwart berører, bare en benektelse, og vi oppfatter heller ikke at dette er en sak der samtidig imøtegåelse skal innhentes, skriver Demokraten, og understreker at spaltene er åpne for tilsvar.

Kommunen viser i sitt tilsvar til at Demokratens bykonkurrent Fredriksstad Blad (FB) ikke har publisert filmene, med begrunnelse om at de ser på filmene som grove og hetsende på grensen til ren mobbing, samt at filmene ikke bringer dokumenterbare fakta som FB ikke tidligere har publisert.

Felte med kritikk

Sekretariatet til Pressens Faglige Utvalg innstilte på å felle Demokraten for brudd på VVPs 3.2 om faktasjekk og 4.14 om manglende samtidig imøtegåelse. Men gjennom diskusjonen nærmet utvalget seg å snarere mildne fellelsen ved å ikke felle på 4.14 for manglende samtidig imøtegåelse, men på den mildere varianten «kritikk» på punkt 3.2 om faktasjekk.

Det var særlig redaktørenes representanter Anne Weider Aasen (fra TV 2) og Frode Hansen (fra Dagbladet) som tok til orde for å gjøre fellelsen mildere, av hensyn til takhøyden for satire i redaktørstyrte medier.

– I det foreliggende tilfellet må utvalget forstå det slik at helt sentrale opplysninger om roller på gitte tidspunkt var feil og at avisen derfor har spredd ukorrekte påstander. Da hjelper det ikke at disse påstandene er ikledd en drakt av humor og satire, het det i sekretariatets forslag til uttalelse.

Den endelige teksten til uttalelse ønsket utvalget å bruke noe tid i en pause på å ferdigstille. På tampen av diskusjonen reiste PFUs leder Alf Bjarne Johnsen (VG) spørsmål om ikke punkt 4.2 - om å klargjøre hva som er kommentarer og hva som er faktiske opplysninger - ikke også burde med. I så fall mente han utvalget igjen mer nærmet seg brudd enn kritikk.

Satire er underlagt VVP

Sekretariatets opprinnelige innstilling understreket at satiresjangeren er underlagt Vær Varsom-plakaten.

– Det sentrale her er at mens meninger, som humor, ironi og satire går fri, kan faktiske påstander fortsatt bli gjenstand for en presseetisk vurdering på samme måte som i ordinær nyhetsjournalistikk. Det skal med andre ord ikke være fritt fram til å skjule seg bak meningssjangere når faktiske anklager framsettes.

Allmennhetens representant Eva Sannum var blant de mest kritiske i utvalget til Demokratens publisering. På tampen av diskusjonen sluttet hun seg til kritikk:

– Vi har teknisk sett nå kommet fram til at det er et leserinnlegg. Men det er overhodet ikke åpenbart et leserinnlegg for leseren. Vi må få fram at det faktisk var litt utydelig for leseren hva det faktisk var, oppsummerte Sannum.

Tidligere under diskusjonen sa hun at det som leser eller seer var vanskelig å vite helt hva filmen var for noe.

– Jeg syns det er viktig at vi har et rom for satire. Men det er også viktig at vi fortsetter å gjøre folk trygge på at de kan vende seg til media for etterrettelig informasjon i samfunnet. Og her er et eksempel på at jeg blir veldig usikker på det. Her bruker man en form som skjuler at man ikke er så nøye med faktaene. Det syns jeg er litt skummelt. Jeg føler jeg som seer blir litt forledet her, og det vil jeg ikke bli i en avis. Jeg føler det er hovedargumentet for at dette ikke er innenfor, sa Sannum.

Det var redaktørenes Anne Weider Aasen som først tok til orde for ikke å felle på 4.14. Hun ønsket innledningsvis heller ikke å felle på 3.2, men sluttet seg senere til å felle med kritikk.

– Jeg mener man skal ha stort publiseringsrom for satire. Det er en viktig del av ytringsfriheten og debatt om demokratiet. Det det koker ned til er hvor store krav man skal stille til fakta i denne sjangeren, sa Weider Aasen, og fortsatte:

– Utfordringen til denne filmen er at de var ikke i de posisjonene de var. Da er spørsmålet om det er fakta eller fiksjon. Er dette en bare oppdiktet fortelling. De var ikke i posisjon, de har bare latt som om de var i posisjon. Når det gjelder 4.14 syns jeg det er merkelig at man skal få samtidig imøtegåelse. Hadde faktaen vært i orden hadde det ikke vært nødvendig med samtidig imøtegåelse. Det syns jeg blir for katolsk. Jeg er ikke enig i å felle på 4.14. Jeg er også usikker på fellelse på 3.2 fordi jeg ønsker høy terskel for satire.

Saken oppdateres.